Den onde søvnsirkelen: Derfor hjelper det ikke å legge seg tidlig
Ny studie viser at unges søvnproblemer kan henge sammen med langt flere ting enn leggetider og skjermvaner.
Unges søvnproblemer kan henge sammen med mye mer enn sengetider og skjermvaner, ifølge en ny studie.(Illustrasjonsfoto: Gorodenkoff / Shutterstock / NTB)
Det blir vanskeligere å håndtere studier, jobb og venner. Kanskje ender du med å scrolle enda lenger utover kvelden eller å droppe treningen.
Dårlig søvn kan sette i gang en kjedereaksjon.
Blant unge er søvnproblemer, angst og depresjon et utbredt og økende problem.
Men hvorfor er unges søvn og mentale helse i så dårlig forfatning? Det forsøker forskere ved Københavns Universitet å gjøre oss klokere på.
I studien, som er publisert i BMC Medicine, har forskerne kartlagt hvordan biologiske, psykologiske og sosiale faktorer påvirker hverandre. Det kan være stress, skjermbruk og røyking. Samspillet mellom disse faktorene kan skape virke selvforsterkende og øke risikoen for at unge voksne har det dårlig.
Kartleggingen viser for eksempel hvordan røyking potensielt kan føre til depressive symptomer, og at depressive symptomer kan forstyrre søvnen.
Kanskje røyker man mer for å motvirke den økende trettheten. Så kan nikotinet påvirke søvnen, noe som igjen kan forsterke de depressive symptomene.
– Vi vet at dårlig søvn og depressive symptomer ofte henger sammen. Men nå forstår vi bedre hvordan en rekke andre mekanismer kan holde problemet i live, sier Jeroen Uleman. Han er førsteamanuensis ved Center for Kompleksitet og Sundhed og førsteforfatter av den nye studien.
– Det gir oss et mer nyansert bilde av hvorfor det kan være så vanskelig for unge å komme seg ut av disse selvforsterkende onde sirklene.
Hans kollega Naja Hulvej Rod er professor i epidemiologi og medforfatter av studien. Hun sier at det ikke er mulig å forklare unge voksnes søvnproblemer og dårlige mentale helse med bare én faktor.
– Men kanskje kan samspillet mellom ulike faktorer være med på å forklare det.
Forskerne zoomer ut og ser i et større bilde hva som påvirker unge voksnes søvn og mentale helse.
– Mange studier zoomer inn på enkeltfaktorer som skjermer, utdanningssystemet og fysisk aktivitet. Samtidig vet vi at disse tingene henger sammen, sier hun.
En kompleks helsekrise
Kartleggingen viser hvordan 29 faktorer påvirker hverandre på kryss og tvers hos unge voksne mellom 18 og 40 år.
Søvnforstyrrelser kan forverre depressive symptomer, som igjen påvirker søvnen. Faktorer som stress, skjermvaner, fysisk aktivitet, sosiale relasjoner, nikotinbruk og betennelser i kroppen kan inngå i en rekke selvforsterkende kretsløp.
– I stedet for bare å fokusere på enkeltårsaker til den voksende mentale helsekrisen blant unge voksne – som smarttelefonbruk eller hvordan skolesystemet er organisert – viser studien vår at det ligger mange faktorer bak. De er tett sammenvevd i et komplekst nettverk som vi må forstå for å kunne bryte disse selvforsterkende spiralene, sier Naja Hulvej Rod.
Annonse
Christina Bjørk Petersen, førsteamanuensis ved danske Statens Institut for Folkesundhed, mener det er viktig å vise at unges søvnproblemer og psykiske utfordringer inngår i komplekse sammenhenger.
– Vi må bort fra forestillingen om enkle årsakssammenhenger som forklaring. At de også viser kompleksiteten visuelt, gir en mer realistisk forståelse.
Anders Blædel Gottlieb Hansen, forsker ved Center for Klinisk Forskning og Forebyggelse ved Bispebjerg- og Frederiksberg Hospital, kjenner metoden godt. Han publiserer selv studier som bruker den samme tilnærmingen.
– Det er en veldig god metode, og den er solid. Det er interessant å fokusere på feedback loops – altså hva som forsterker eller demper seg selv over tid – fordi de er helt sentrale for å forstå systemet, sier han.
Selv om Anders Blædel Gottlieb Hansen mener studien er godt gjennomført, peker han også på en begrensning ved at forskerne ikke har undersøkt alle relevante faktorer.
– De kunne for eksempel ha undersøkt hvordan denne gruppen unge voksne påvirkes av prestasjonssamfunnet. Det kan også være en del av forklaringen på hvorfor de sliter med søvn og mental helse, sier han.
Bidrar til lokale tiltak
Modellen brukes allerede i dag av dem som møter unge i praksis.
– Vi har hatt workshops med ansatte i kommunen, der vi har bidratt med innsikt fra modellen vår, sier Naja Hulvej Rod, som leder Center for Kompleksitet og Sundhed ved Københavns Universitet.
– På den måten kombinerer man erfaringene fra praksis i kommunen med vitenskapelig dokumentasjon når beslutninger skal tas.
Hun samarbeider med Faaborg-Midtfyn kommune om å styrke trivselen blant barn og unge, blant annet når det gjelder søvn, og her har modellen vært nyttig.
Annonse
Samarbeidet vekker også begeistring hos kommunens ordfører, Anstina Krog.
– Samarbeidet med forskerne hjelper oss å se hvor det er mest hensiktsmessig å sette inn tiltak for å styrke trivselen blant barn og unge – både på kort og lang sikt. Samtidig er det verdifullt at kunnskapen som utvikles gjennom samarbeidet, kan komme mange flere til gode.
