Året er 1977, og den aller første Star Wars-filmen kommer ut. I Norge blir homofili avskaffet som psykiatrisk diagnose, og Sylvi Listhaug og Audun Lysbakken blir født.
Og på Cape Canaveral i USA blir en romsonde skutt igjennom atmosfæren og ut i verdensrommet.
Den heter Voyager 1.
Her jobber forskere med romsonden. Bildet er tatt i mars 1977, noen måneder før oppskytning.(Foto: NASA/JPL-Caltech)
Oppdrag utført allerede i 1980
Hele fartøyet veier ikke stort mer enn 700 kilo, men har likevel plass til 11 vitenskapelige instrumenter. Pluss en kobberplate med musikk, naturlyder og innspilte hilsener fra jorda.
Det opprinnelige målet til Voyager var å fly forbi Jupiter og Saturn – noe som ble unnagjort allerede ved utgangen av 1980. Men dette skulle vise seg å være bare de første skrittene på en mye, mye lengre tur.
Etter å ha passert de to gasskjempene, og deres drøss med måner, satte Voyager 1 kurs ut av solsystemet. Alle planetene forsvant raskt i bakspeilet.
Krysset solsystemets yttergrense
I 1998 passerte Voyager 1 romsonden Pioneer 10 og ble dermed det aller fjerneste menneskeskapte objektet i rommet.
Og i dag – 18. november 2026 – krysser den enda en spesiell grense.
Illustrasjonen viser hvordan Voyager 1 har forlatt området i rommet som påvirkes av sola, mens tvillingen Voyager 2 følger etter.(Illustrasjon: NASA/JPL-Caltehc)
Ingenting beveger seg fortere enn lyset, som har en hastighet på svimlende 299.792.458 meter per sekund – eller omtrent en milliard kilometer i timen. Med en slik fart reiser man fra jorda til månen på litt over et sekund, skriver nettstedet Universe Today.
Og akkurat nå tar det altså et helt døgn for lyset å reise fra oss og ut til Voyager 1.
Det kan høres lite ut. Men i virkeligheten er det ufattelig langt.
Annonse
Nærmere bestemt rundt 26 milliarder kilometer. Eller så langt som en romsonde med hastighet på omtrent 60.000 kilometer i timen klarer å fly på nesten 50 år.
Veldig langt, og veldig kort
Den store avstanden har etter hvert gjort at kommunikasjonen med romsonden er en tålmodighetsprøve.
Signalene vi sender fra jorda, går i lyshastigheten og bruker altså 24 timer på å komme fram, og så må forskerne vente enda et døgn før de får svar.
Men samtidig setter Voyager også avstandene i rommet i perspektiv. For enda så langt den har reist, så har den kommet utrolig kort.
Vår nærmeste nabostjerne – Proxima Centauri – ligger over fire lysår unna. Altså over 1.500 ganger lenger enn Voyager har reist.
Og Proxima Centauri er likevel nær, i kosmisk sammenheng.
Avstanden på tvers av vår egen galakse er 100.000 lysår. Og skal du til andre galakser, er det snakk om millioner eller milliarder av lysår.
Her jobber forskerne med en modell av utstyret som skal skaffe romsonden energi fra det radioaktive stoffet plutonium.(Foto: NASA/JPL-Caltech)
Men det er ikke godt å si hvor lenge Voyager 1 kan fortsette å forske for menneskeheten. Romsondens energikilde, det radioaktive stoffet plutonium, svekkes nemlig gradvis år for år.
Annonse
– Må forvente det uventede
I årenes løp har forskerne skrudd av de fleste instrumentene for å spare energi. Nå er bare tre av de opprinnelige 11 fortsatt i drift.
Nylig klarte forskerne imidlertid å koble om utstyret i romsonden slik at det bruker mindre energi. Dette kan forlenge levetida til de tre instrumentene som er igjen, ifølge en pressemelding fra NASA's Jet Propulsion Laboratory.
– Vi er på et punkt i ferden hvor vi må forvente det uventede, sier lederen av Voyager-teamet, Kareem Badaruddin fra NASA's Jet Propulsion Laboratory, ifølge NASA.