Voyager er én lysdag fra jorda. Så langt ute har ingen romsonde vært før

Den har reist i nesten 50 år.

Romsonde i silhuett mot en fargerik stjernehimmel.
Voyager 1 har vært på farten i nesten 50 år, men sender fortsatt signaler hjem.
Publisert
Legg til forskning.no som en foretrukken kilde til dine google-søk.

Det er nesten 50 år siden nå.

Året er 1977, og den aller første Star Wars-filmen kommer ut. I Norge blir homofili avskaffet som psykiatrisk diagnose, og Sylvi Listhaug og Audun Lysbakken blir født.

Og på Cape Canaveral i USA blir en romsonde skutt igjennom atmosfæren og ut i verdensrommet.

Den heter Voyager 1.

Forskere i hvite dresser jobber med en romsonde med en stor parabolantenne.
Her jobber forskere med romsonden. Bildet er tatt i mars 1977, noen måneder før oppskytning.

Oppdrag utført allerede i 1980

Hele fartøyet veier ikke stort mer enn 700 kilo, men har likevel plass til 11 vitenskapelige instrumenter. Pluss en kobberplate med musikk, naturlyder og innspilte hilsener fra jorda.

Det opprinnelige målet til Voyager var å fly forbi Jupiter og Saturn – noe som ble unnagjort allerede ved utgangen av 1980. Men dette skulle vise seg å være bare de første skrittene på en mye, mye lengre tur.

Etter å ha passert de to gasskjempene, og deres drøss med måner, satte Voyager 1 kurs ut av solsystemet. Alle planetene forsvant raskt i bakspeilet.

Krysset solsystemets yttergrense

I 1998 passerte Voyager 1 romsonden Pioneer 10 og ble dermed det aller fjerneste menneskeskapte objektet i rommet.  

Rundt 2010 nærmet den seg solsystemets yttergrenser, før den krysset over og fortsatte ut i rommet mellom stjernene. Altså områdene der sola ikke lenger har noen innvirkning.

Og i dag – 18. november 2026 – krysser den enda en spesiell grense.

To satellitter ved grensa til en stor avlang boble med en liten sol inni, som ligger i et større univers.
Illustrasjonen viser hvordan Voyager 1 har forlatt området i rommet som påvirkes av sola, mens tvillingen Voyager 2 følger etter.

Én lysdag fra jorda

Voyager 1 er nå én lysdag fra jorda, melder romfartsorganisasjonen NASA.

Ingenting beveger seg fortere enn lyset, som har en hastighet på svimlende 299.792.458 meter per sekund – eller omtrent en milliard kilometer i timen. Med en slik fart reiser man fra jorda til månen på litt over et sekund, skriver nettstedet Universe Today.

Og akkurat nå tar det altså et helt døgn for lyset å reise fra oss og ut til Voyager 1.

Det kan høres lite ut. Men i virkeligheten er det ufattelig langt.

Nærmere bestemt rundt 26 milliarder kilometer. Eller så langt som en romsonde med hastighet på omtrent 60.000 kilometer i timen klarer å fly på nesten 50 år.

Veldig langt, og veldig kort 

Den store avstanden har etter hvert gjort at kommunikasjonen med romsonden er en tålmodighetsprøve.

Signalene vi sender fra jorda, går i lyshastigheten og bruker altså 24 timer på å komme fram, og så må forskerne vente enda et døgn før de får svar.

Men samtidig setter Voyager også avstandene i rommet i perspektiv. For enda så langt den har reist, så har den kommet utrolig kort.

Vår nærmeste nabostjerne – Proxima Centauri – ligger over fire lysår unna. Altså over 1.500 ganger lenger enn Voyager har reist.

Og Proxima Centauri er likevel nær, i kosmisk sammenheng.

Avstanden på tvers av vår egen galakse er 100.000 lysår. Og skal du til andre galakser, er det snakk om millioner eller milliarder av lysår.

En mann i hvit frakk justerer en stor maskin i et industrielt lokale.
Her jobber forskerne med en modell av utstyret som skal skaffe romsonden energi fra det radioaktive stoffet plutonium.

Stadig mindre energi

Etter en lysdag og nesten 50 år på farten gjør den lille romsonden fortsatt nytte.  

I 2021 sendte den for eksempel hjem spennende informasjon fra rommet utenfor solsystemet.

Men det er ikke godt å si hvor lenge Voyager 1 kan fortsette å forske for menneskeheten. Romsondens energikilde, det radioaktive stoffet plutonium, svekkes nemlig gradvis år for år.

– Må forvente det uventede

I årenes løp har forskerne skrudd av de fleste instrumentene for å spare energi. Nå er bare tre av de opprinnelige 11 fortsatt i drift.

Nylig klarte forskerne imidlertid å koble om utstyret i romsonden slik at det bruker mindre energi. Dette kan forlenge levetida til de tre instrumentene som er igjen, ifølge en pressemelding fra NASA's Jet Propulsion Laboratory.

Men Voyager 1 har også hatt andre tekniske problemer. Forskerne har måttet takle både mystiske kommunikasjonsproblemer og defekte styreraketter.

– Vi er på et punkt i ferden hvor vi må forvente det uventede, sier lederen av Voyager-teamet, Kareem Badaruddin fra NASA's Jet Propulsion Laboratory, ifølge NASA.

Opptatt av naturvitenskap og verdensrommet?

Ikke bli et fossil, hold deg oppdatert på dyr, planter, verdensrommet og mye mer mellom himmel og jord med nyhetsbrev fra forskning.no.

Meld meg på

Powered by Labrador CMS