Infeksjoner som ikke lar seg behandle på grunn av resistens er en stor samfunnsutfordring.
Vanlige infeksjoner som lungebetennelse kan bli vanskelige eller til og med umulige å behandle.
Studier viser at antall dødsfall på grunn av antibiotikaresistens vil øke drastisk fram mot 2050.
Sanko Nguyen har spesialisert seg på hvordan nanoteknologi kan brukes for å sette sammen medisiner på en bedre måte.(Foto: Pål Arne Kvalnes)
– En kamp mot klokka
Bakteriene utvikler resistens kjapt.
– Det er en kamp mot klokka for å finne nye effektive antibiotika. Bakteriene har utviklet en toleranse mot mye av den antibiotikaen vi har tilgjengelig i dag, sier forsker Sanko Nguyen.
Forskeren har spesialisert seg på hvordan nanoteknologi kan brukes for å sette sammen medisiner på en bedre måte.
Bakteriosiner – en ny type antibiotika
Nguyen undersøker hvordan nanoteknologi kan gjøre det mulig å ta i bruk såkalte bakteriosiner som antibiotika.
Bakteriosinene er små peptider, eller korte kjeder av aminosyrer.
De har vist seg å være effektive for å drepe antibiotika-resistente bakterier i laboratoriet, selv i svært små mengder.
– Hvis vi kan redusere dosen, altså den mengden vi tilsetter, men få samme effekt, så trenger vi ikke å bruke så mye antibiotika, sier Nguyen.
Problemet er at bakteriosinene også brytes lett ned, noe som gjør det vanskelig å bruke dem som legemidler.
Det er her nanoteknologien kommer inn og gir nye muligheter.
Hva er nanomedisin?
Nanomedisin er nanoteknologi brukt på medisinske områder.
Nanoteknologi handler om bittesmå materialer, typisk på størrelsen 1–100 nanometer.
Én nanometer er det samme en milliondels millimeter, og strukturene i nanoteknologi kan være på størrelse med atomer og molekyler. De har andre egenskaper enn større strukturer, selv om de består av samme materiale
Nanoteknologi brukes til å lage materialer eller produkter med forbedrede eller helt nye egenskaper, blant annet innen medisin.
Nanomedisin gjør det mulig å skape biosensorer, gro organer, lage bedre legemidler, forbedre kreftbehandlinger og lage vaksiner.
Kilder: Store Norske Leksikon og forsker Sanko Nguyen
Bittesmå partikler gir nye egenskaper
– Fordelen med å fremstille legemidler som nanomedisin er at de små partiklene gir legemidlet nye egenskaper. Det gjør at vi kan utnytte dem bedre og samtidig redusere bivirkninger, sier Nguyen.
Selv om nanopartiklene er så små at vi ikke kan se dem, kan de beskytte legemiddelet mot nedbrytning i kroppen.
Deretter kan de tas opp av kroppen og fungere som en transportør som frakter legemiddelet fram til der infeksjonen er.
Annonse
Forskere kurerer «vannskrekk» i antibiotika
Bakteriosinene teamet til Nguyen jobber med er hydrofobe.
Det betyr at de støter vannet fra seg, eller har en slags «vannskrekk». Det er et problem når de skal utvikles til et legemiddel.
– For at kroppen skal gjøre seg nytte av legemiddelet, må det kunne løses opp i vann, sier forskeren.
Teamet til Nguyen har derfor pakket inn antibiotikaen i nanopartikler som kurerer «vannskrekken» og beskytter stoffet mot nedbrytning i kroppen.
Dermed kan det tas opp av bakteriene og drepe dem.
Sanko Nguyen og medforskerne pakket inn antibiotikaen i nanopartikler som gir stoffet nye egenskaper.(Foto: Pål Arne Kvalnes)
Fettboble med antibiotika dreper bakterier
Men utfordringene stopper ikke der. I kampen mot resistente bakterier er det som kalles biofilm også et stort problem.
Det er en kompleks koloni av bakterier og andre substanser som gjerne dannes i overflatesår, slik som sår etter veneflon og kateter på sykehus.
Biofilmen legger seg utenpå bakteriene og danner et skjold som hindrer såret fra å gro og gjør det vanskelig for antibiotika å trenge inn i bakterien.
– Det er svært vanskelig å behandle biofilm-baserte infeksjoner med antibiotika fordi de har fått økt toleranse mot disse, sier Nguyen.
Forskerne fra OsloMet oppdaget at de kan bruke fettstrukturer, såkalte liposomer, til å kapsle inn antibiotikaen. Det ser ut til å være en effektiv metode for å trenge gjennom skjoldet.
Annonse
– Vi har brukt nanoteknologi til å lage en slags fettboble med antibiotika inni. Fettstoffene har egenskaper som gjør at de kan smelte sammen med bakteriemembranen, slik at antibiotikaen trenger inn i selve bakterien, sier Nguyen.
Forskerne har brukt nanoteknologi til å lage en slags fettboble med antibiotika inni. Fettstoffene har egenskaper som gjør at de kan smelte sammen med bakteriemembranen, slik at det blir mulig for antibiotikaen å trenge inn i selve bakterien.(Foto: Pål Arne Kvalnes)
Tester nano-gel på grisehud
Selv om forsøkene i laben er lovende, er det fortsatt et stykke igjen før det kan tas i bruk som legemiddel.
– De fleste produkter som er basert på nanomedisin er flytende, men på overfladiske sår vil det ofte fungere bedre med en halvfast form, som krem, salve eller gel, sier Nguyen.
Forskerne har testet ut alle tre former, og så langt har gelen gitt best resultater.
De har også gjort forsøk med den bakteriedrepende nano-gelen på infisert grisehud, men det er krevende å standardisere forsøkene på en måte som gir sikre resultater.
– Fettlaget i hudbitene har litt ulik tykkelse, noe som kan påvirke hvor godt gelen trekker inn. Også måten vi lager infeksjonen på huden og hvordan vi tilfører gelen kan påvirke resultatene. Det er altså fremdeles mange ting vi trenger å teste ut, men dette er veldig interessant, sier Nguyen.
Forskerne har også begynt å se på hvordan de kan bruke kunstig intelligens for å forbedre legemidlene, og dette vil de utforske videre.
– Det krever mye data for å trene opp disse modellene, og det har vært vanskelig å få gode nok data. Men dette er bare startfasen, så jeg tror det har veldig stort potensial, sier Nguyen.
Prosjektet Smart utvikling av nanoantibiotika handler om å utvikle legemidler av nye antibakterielle stoffer, såkalte bakteriosiner, ved bruk av nanoteknologi og kunstig intelligens.
Forskere, master- og doktorgradsstudenter fra OsloMet har deltatt i prosjektet.
Forskerne har samarbeidet med et eksternt bioteknologifirma, AgriBiotix AS.
Prosjektet har fått såkornmidler fra Intelligent helse-satsingen på OsloMet.