I en ny studie har norske forskere vist at overføring av tarmbakterier er en trygg behandling for pasienter med sykdommen systemisk sklerose. Behandling skjer ved at avføring fra friske personer transplanteres til syke personer.

Likevel resulterte det ikke i en forbedring av symptomer i nedre del av fordøyelsessystemet. Det er symptomer som oppblåsthet, diaré, forstoppelse og lekkasje av avføring.

Systemisk sklerose er en revmatisk sykdom. Den kjennetegnes ved arrdannelse i hud og indre organer. 

Det er en lite forstått sykdom som gir store utfordringer for både pasienter, pårørende og klinikere.

– Fordøyelsessystemet blir ofte rammet av sykdommen. Det er svært vanlig med plager fra nedre del av magetarmsystemet. Det kan være oppblåsthet, diaré, forstoppelse og lekkasje av avføring.

Det sier forsker Håvard Fretheim. 

Han forteller videre at behandlingsalternativene for systemisk sklerose-relaterte mage-tarmproblemer er få. De er også lite effektive.

Tarmbakterier og kronisk inflammatorisk sykdom 

Tidligere forskning har vist at pasienter med systemisk sklerose har forandringer i det forskerne kaller tarmmikrobiotaen sammenlignet med friske personer.

Tarmmikrobiota er en generell benevnelse på bakterier, sopp, parasitter og virus som lever i tarmen. Det kalles ofte også tarmflora.

– Kanskje skyldes endring i tarmflora for eksempel at tarmens bevegelse er svekket hos disse pasientene. Vi vet ennå ikke om endringer i tarmfloraen kan utløse eller drive sykdomsprosessene i sykdommen. Studier peker på en sammenheng mellom visse bakterier og spesifikke fordøyelsesplager, forteller Fretheim.

Avføringstransplantasjon har vist god effekt ved tarminfeksjonen Clostridioides Difficile. Den kan man typisk se etter bruk av antibiotika.  

Forsøksvis brukes det også hos pasienter med irritabel tarm (IBS) og andre betennelsestilstander i tarmen, som ulcerøs kolitt.

Tidligere har man forsøkt behandling med antibiotika for å manipulere tarmfloraen hos pasienter med systemisk sklerose. Noen opplevde effekt av denne behandlingen. 

Forskerne hadde derfor en hypotese om at pasienter med systemisk sklerose som fikk overført tarmbakterier fra en frisk person, kunne få en reduksjon av sine fordøyelsesplager. Det da gjennom en direkte effekt på tarmfloraens sammensetning. 

Behov for mer kunnskap og banebrytende arbeid

I den nye studien undersøkte forskerne om tarmbakterie-transplantasjon (FMT) påvirker tarmfloraen hos pasienter med systemisk sklerose. 

De undersøkte også om dette forbedrer plagene i nedre del av fordøyelsessystemet. 

Studien var den første i sitt slag. Derfor hadde forskerne ingen tidligere studier eller retningslinjer å støtte seg på når de skulle utvikle studien. 

Forskerne valgte å bruke det som kalles menneskelig tarmbakterieflora. Disse er dyrket frem i luftfrie kammer i et laboratorium. Bakteriene er vanskelige å dyrke frem, og de tåler ikke frisk luft.

Studien ble gjennomført på fire universitetssykehus i Norge: St. Olavs Hospital, Haukeland universitetssykehus, Universitetssykehuset Nord-Norge og Oslo universitetssykehus. 

67 deltakere med systemisk sklerose og nedre tarmplager ble tilfeldig fordelt til å få enten FMT med ACHIM eller placebo. Dette fikk de med to ukers mellomrom. Deretter fulgte forskerne deltakerne i tolv uker. 

Det ble samlet inn prøver fra avføring og tarmer fra alle deltakerne på forskjellige tidspunkt i studien. I tillegg ble det tatt prøver av urin, blod, spytt og hud. 

Gjennomsnittsalder på deltakerne i studien var 59 år. 62 av deltakere var kvinner, 5 var menn. 59 av dem hadde begrenset kutan systemisk sklerose. Dette er den vanligste formen av sykdommen.

Forhåpningene var store

Studien har ikke vist at det er forskjell i effekten av de to behandlingene. 

Det var ingen betydelig endring i fordøyelsesplager fra studiens start og etter tre måneder i FMT-gruppen sammenlignet med placebogruppen. 

ACHIM-behandlingen endret tarmfloraen hos pasientene. Likevel resulterte det ikke i noen forbedring av tarmplagene deres.

– Det må nevnes at det fortsatt er mye usikkerhet rundt hva som er en normal tarmflora eller hva som er typisk ved ulike sykdomstilstander, forteller Fretheim. 

Studien viste at transplantasjon av tarmbakterie med ACHIM ble godt tolerert hos deltakerne. 16 av 33 deltakere i ACHIM-gruppen og 19 av 34 deltakere i placebogruppen rapporterte en eller flere uønskede hendelser. 

I begge gruppene var de vanligste bivirkningene kvalme og milde magesmerter. De fleste uønskede hendelsene var kortvarige.

Skuffende, men likevel nyttig studie 

– Selv om resultatene av studien var skuffende, er det likevel viktige funn. Studien gir informasjon som vil være svært viktig for planlegging og utforming av fremtidige studier på magetarmpåvirking ved systemisk sklerose, sier Fretheim.

Han forteller at de allerede har startet flere prosjekter. I dem skal forskerne bruke data og prøver fra denne studien. 

– Blant annet er det allerede flere forskere som bruker vevsprøver fra studien for å se på hvordan tarmveggens oppbygning og sammensetning av celler endrer seg hos pasienter som har fått systemisk sklerose, sier Fretheim.

Finansiell støtte til studien kom fra KLINBEFORSK.

Referanser:

Håvard Fretheim mfl.: Faecal microbiota transplantation in patients with systemic sclerosis and lower gastrointestinal tract symptoms in Norway (ReSScue): a phase 2, randomised, double-blind, placebo-controlled trial. The Lancet Rheumatology, 2025. Sammendrag. Doi.org/10.1016/S2665-9913(24)00334-5

Anna-Maria Hoffmann-Vold mfl.: Safety and efficacy of faecal microbiota transplantation by Anaerobic Cultivated Human Intestinal Microbiome (ACHIM) in patients with systemic sclerosis: study protocol for the randomised controlled phase II ReSScue trial. BMJ Open, 2021. Sammendrag. Doi: 10.1136/bmjopen-2020-048541.

Håvard Fretheim mfl.: Fecal microbiota transplantation in systemic sclerosis: A double-blind, placebo-controlled randomized pilot trial. PLoS One, 2020. Sammendrag. Doi: 10.1371/journal.pone.0232739.

Artikkelen er produsert og finansiert av Universitetet i Oslo

Universitetet i Oslo er én av over 80 eiere av forskning.no. Deres kommunikasjonsansatte leverer innhold til forskning.no. Vi merker dette innholdet for å tydelig skille formidling fra uavhengig redaksjonelt stoff.
Her kan du lese mer om ordningen.

Les også disse sakene fra Universitetet i Oslo:

• 

  Bilfrie byer: Det er vanskeligere for de med lav inntekt å la bilen stå

• 

  Med denne metoden kan forskaren gå og ta seg ein kopp kaffi i staden for å stå ein heil dag på laben

• 

  RNA på rømmen i blodbanen fortel om kreft

• 

  Hjerneforsker advarer mot ukritisk bruk av smertestillende opioider

• 

  Kvinner isoleres oftere enn menn under fengsling i Norge

• 

  Forskning møter barrierer: – Jeg er ganske bekymret over utviklingen

Les flere saker laget av Universitetet i Oslo her.

forskning.no vil gjerne høre fra deg!

Har du en tilbakemelding, spørsmål, ros eller kritikk? TA KONTAKT HER