Denne artikkelen er produsert og finansiert av Universitetet i Oslo - les mer.
Kan overføring av tarmbakterier fra en frisk person hjelpe en med systemisk sklerose?
En ny studie viser at tarmbakterieoverføring er en trygg behandling, men det resulterte ikke i en forbedring av symptomer i nedre del av fordøyelsessystemet hos pasienter med systemisk sklerose.
Systemisk sklerose rammer ofte fordøyelsessystemet. Forskere har undersøkt om det kan hjelpe med overføring av tarmbakterier fra en frisk person.(Illustrasjonsfoto: Shutterstock / NTB)
I en ny studie har norske forskere vist at overføring av tarmbakterier er en trygg behandling for pasienter med sykdommen systemisk sklerose. Behandling skjer ved at avføring fra friske personer transplanteres til syke personer.
Likevel resulterte det ikke i en forbedring av symptomer i nedre del av fordøyelsessystemet. Det er symptomer som oppblåsthet, diaré,
forstoppelse og lekkasje av avføring.
Systemisk sklerose er en revmatisk sykdom. Den kjennetegnes ved arrdannelse i hud og indre organer.
Det er en lite forstått sykdom som gir store utfordringer for både pasienter, pårørende og klinikere.
– Fordøyelsessystemet blir ofte
rammet av sykdommen. Det er svært vanlig med plager fra nedre del av
magetarmsystemet. Det kan være oppblåsthet, diaré, forstoppelse og lekkasje
av avføring.
Det sier forsker Håvard Fretheim.
Han forteller videre at behandlingsalternativene
for systemisk sklerose-relaterte mage-tarmproblemer er få. De er også lite effektive.
Tarmbakterier
og kronisk inflammatorisk sykdom
Tidligere forskninghar vist at pasienter med systemisk sklerose har forandringer i det forskerne kaller tarmmikrobiotaen sammenlignet med friske personer.
Tarmmikrobiota er en generell benevnelse på bakterier, sopp, parasitter
og virus som lever i tarmen. Det kalles ofte også tarmflora.
– Kanskje skyldes endring i
tarmflora for eksempel at tarmens bevegelse er svekket hos disse pasientene. Vi vet ennå ikke om endringer i tarmfloraen kan utløse eller drive sykdomsprosessene
i sykdommen. Studier peker på en sammenheng mellom visse bakterier og spesifikke
fordøyelsesplager, forteller Fretheim.
– Selv om resultatene av studien var skuffende, er det likevel viktige funn, sier forsker Håvard Fretheim.(Foto: Øystein Horgmo)
Avføringstransplantasjon har vist god effekt ved tarminfeksjonen Clostridioides Difficile. Den kan man typisk se etter bruk av antibiotika.
Forsøksvis brukes det også hos pasienter med irritabel
tarm (IBS) og andre betennelsestilstander i tarmen, som ulcerøs kolitt.
Tidligere har man forsøkt behandling med antibiotika for å manipulere tarmfloraen hos pasienter med systemisk sklerose. Noen
opplevde effekt av denne behandlingen.
Forskerne hadde derfor en hypotese om at
pasienter med systemisk sklerose som fikk overført tarmbakterier fra en frisk
person, kunne få en reduksjon av sine fordøyelsesplager. Det da gjennom en direkte
effekt på tarmfloraens sammensetning.
Behov
for mer kunnskap og banebrytende arbeid
I den nye studien undersøkte forskerne om tarmbakterie-transplantasjon
(FMT) påvirker tarmfloraen hos pasienter med systemisk sklerose.
De undersøkte også om dette forbedrer
plagene i nedre del av fordøyelsessystemet.
Annonse
Studien var den første i sitt slag. Derfor hadde forskerne ingen tidligere studier eller
retningslinjer å støtte seg på når de skulle utvikle studien.
Forskerne valgte
å bruke det som kalles menneskelig tarmbakterieflora. Disse er dyrket
frem i luftfrie kammer i et laboratorium. Bakteriene er vanskelige å dyrke
frem, og de tåler ikke frisk luft.
Studien ble gjennomført på fire
universitetssykehus i Norge: St. Olavs Hospital, Haukeland universitetssykehus,
Universitetssykehuset Nord-Norge og Oslo universitetssykehus.
67 deltakere med
systemisk sklerose og nedre tarmplager ble tilfeldig fordelt til å få enten FMT
med ACHIM eller placebo. Dette fikk de med to ukers mellomrom. Deretter fulgte forskerne deltakerne i tolv uker.
Det ble samlet inn prøver fra avføring og tarmer fra alle deltakerne på forskjellige tidspunkt i studien. I tillegg ble det tatt prøver av urin,
blod, spytt og hud.
Gjennomsnittsalder på deltakerne i studien var 59 år. 62 av deltakere var kvinner, 5 var menn. 59 av dem hadde
begrenset kutan systemisk sklerose. Dette er den vanligste formen av sykdommen.
Hva er systemisk sklerose?
Tilstanden er en systemisk bindevevssykdom. Systemisk vil si at det er en sykdom som angriper mange organer. Sykdommen fører til bindevevsdannelse i hud, blodårer og indre organer. Over tid medfører den økte bindevevsdannelsen at huden blir stiv og ubevegelig, og det utvikles funksjonssvikt i indre organer.
Studien har ikke vist at det er forskjell i effekten av de to
behandlingene.
Det var ingen betydelig endring i fordøyelsesplager
fra studiens start og etter tre måneder i FMT-gruppen sammenlignet med
placebogruppen.
ACHIM-behandlingen endret tarmfloraen hos pasientene. Likevel resulterte det ikke i noen forbedring av tarmplagene deres.
– Det må nevnes at det fortsatt er mye usikkerhet rundt hva som er
en normal tarmflora eller hva som er typisk ved ulike sykdomstilstander,
forteller Fretheim.
Studien viste at transplantasjon av tarmbakterie med ACHIM ble
godt tolerert hos deltakerne. 16 av 33 deltakere i ACHIM-gruppen og 19 av 34 deltakere i placebogruppen rapporterte en eller flere uønskede
hendelser.
Annonse
I begge gruppene var de vanligste bivirkningene kvalme og milde
magesmerter. De fleste uønskede hendelsene var kortvarige.
Skuffende,
men likevel nyttig studie
– Selv om resultatene av studien var skuffende, er
det likevel viktige funn. Studien gir informasjon som vil være svært
viktig for planlegging og utforming av fremtidige studier på magetarmpåvirking
ved systemisk sklerose, sier Fretheim.
Han forteller at de allerede har startet flere prosjekter. I dem skal forskerne bruke data og prøver fra denne studien.
– Blant annet er det allerede flere forskere som bruker vevsprøver fra studien
for å se på hvordan tarmveggens oppbygning og sammensetning av celler endrer seg hos
pasienter som har fått systemisk sklerose, sier Fretheim.
Finansiell støtte til studien
kom fra KLINBEFORSK.
Fase 2 randomisert kontrollert studie
Studien var en såkalt fase 2 radomisert kontrollert studie. Fase 2-studier utføres på små pasientgrupper som ekspertene tror vil ha hjelp av den aktuelle behandlingen. Her ønsker de å finne frem til en dose som de fleste av brukerne har effekt av uten å få for plagsomme bivirkninger. Det er vanlig at slike studier er «åpne». Det betyr at både pasient og lege vet hvem som får testsubstans og hvem som får tradisjonell terapi. Hvis resultatene fra fase 2 viser at preparatet har gunstige effekter, går en videre til neste fase.
En randomisert kontrollert studie gjennomføres ofte på to grupper. Deltakerne fordeles tilfeldig (randomiseres) til en gruppe som får behandling og en gruppe som får ikke virksom behandling (placebo). Tilfeldig fordeling til gruppene sikrer at gruppene er like før behandling innføres. Da vil forskjell mellom gruppene etter behandling si noe om effekten av denne.
Referanser:
Håvard Fretheim mfl.: Faecal microbiota transplantation in patients with
systemic sclerosis and lower gastrointestinal tract symptoms in Norway
(ReSScue): a phase 2, randomised, double-blind, placebo-controlled trial. The
Lancet Rheumatology, 2025. Sammendrag. Doi.org/10.1016/S2665-9913(24)00334-5
Anna-Maria Hoffmann-Vold mfl.: Safety and
efficacy of faecal microbiota transplantation by Anaerobic Cultivated Human
Intestinal Microbiome (ACHIM) in patients with systemic sclerosis: study
protocol for the randomised controlled phase II ReSScue trial. BMJ Open, 2021. Sammendrag. Doi: 10.1136/bmjopen-2020-048541.
Håvard Fretheim mfl.: Fecal microbiota transplantation in systemic sclerosis: A
double-blind, placebo-controlled randomized pilot trial. PLoS One, 2020. Sammendrag. Doi: 10.1371/journal.pone.0232739.
