Denne artikkelen er produsert og finansiert av Universitetet i Oslo - les mer.
Slik fant Sigurd (19) veien ut av «kaninhullet» på nett
Interessen for politikk startet i en periode da 19-åringen hadde mye fritid.
Videregående-elev Sigurd er blant de 80 prosentene unge velgere som stemte i årets valg. Men veien til politisk dannelse har vært kronglete. Her er han sammen med forsker Nora Elise Hesby Mathé, UiO.(Foto: Det utdanningsvitenskapelige fakultet, UiO)
Vi har lagt bak oss
historiens mest konservative skolevalg, som også ble det mest
kjønnspolariserte.
Sigurd beskriver
seg selv som «hobbyinteressert» i politikk, og følger med på det meste som skjer
i nyhetsbildet.
Både sosiale medier og en periode med sosial isolasjon spilte en
avgjørende rolle i hans politiske dannelse.
Podcast: Slik fant Sigurd (19) veien ut av «kaninhullet» på nett
I denne episoden av Universitetspodden fra Universitetet i Oslo (UiO) snakker vi med forsker Nora Elise Hesby Mathé, som har studert unges holdninger til politikk, og førstegangsvelger Sigurd om unges politiske engasjement.
Lenke til episoden nederst i denne saken.
– Det var vel i rundt
niende klasse på ungdomsskolen. Jeg ble sosialt isolert på grunn av
helseproblemer. Jeg var mye på nett og hadde mye fritid å bruke, forteller han.
I denne perioden gamet
han en del og så mye på YouTube. Sosiale medie-algoritmer utnyttet isolasjonen
og interessene hans.
– Det skjedde sakte,
men gjennom algoritmer og de interessene jeg hadde, som var veldig dominerte av
høyrevridde profiler, ble jeg dratt mer og mer i en konservativ retning, sier Sigurd.
Starter med humor, så kom kvinnefiendtligheten
Innholdet han ble
eksponert for var ofte basert på humor og mannsdominerte «self-improvement»-råd.
– Noe av det var bra.
Jeg begynte å trene og fikk en bedre kropp, sier Sigurd.
Problemet var at de
politiske holdningene, som i stor grad var kvinnefiendtlige og uvitenskapelige,
kom snikende med på kjøpet.
– Jeg opplevde at det å snakke med og være med folk på en helt vanlig måte gjorde at mange av de tingene jeg hørte fra konservative profiler ikke stemte om sosiale relasjoner. Når det gjelder jenter og kvinner, for eksempel, sier Sigurd.(Foto: Unsplash)
Voksne må være nysgjerrige på ungdommenes nett-liv
– Jeg hadde egentlig ikke så sterke politiske meninger, og jeg hadde ikke noe grunnlag for det jeg mente, innrømmer han i dag.
Forsker Nora Elise Hesby Mathé ved Institutt for lærerutdanning og skoleforskning ved UiO bekrefter at sosiale medier har en massiv innflytelse på unge.
– Vi vet at sosiale
medier spiller en utrolig viktig rolle i unges liv. Voksne rundt ungdommene, om
det er lærere eller foreldre, bør være nysgjerrige på hva de driver med på nett
og hvilke stemmer de møter der, sier hun.
Jobber mest med fag i klasserommet
Men hvordan møter
lærere polariserende tendenser og unge menneskers politiske engasjement og
dannelse i klasserommet?
– Lærernes jobb er først
og fremst å arbeide med faglig innhold i samfunnsfag, det vil si fagkunnskap
og ferdigheter. Men de skal koble faget med elevenes erfaringer og engasjement.
De jobber for eksempel med kunnskap om politikk og valg, sier Mathé.
Samtidig vet
klasseromsforskere at det foregår mye diskusjon i norske klasserom, også om
dagsaktuelle saker som lærerne og elevene selv tar med seg inn i klasserommet.
Annonse
– Det er en måte å
møte elevers engasjement på skolen. Dagens læreplan er ikke
retta spesielt mot politisk interesse eller engasjement, men mot medborgerskap
og samfunnsdeltakelse i bredere forstand, sier hun.
Vendepunktet: Et
mer sosialt liv
I dag er Sigurd trygg på verdiene sine og åpen om den politiske reisen sin med venner.
Vendepunktet kom da
han klarte å bryte ut av isolasjonen.
– Jeg opplevde at det
å snakke med og være med folk på en helt vanlig måte gjorde at mange av de
tingene jeg hørte fra konservative profiler ikke stemte om sosiale relasjoner. Når
det gjelder jenter og kvinner, for eksempel, sier han.
19-åringens historie
understreker viktigheten av felles arenaer. Forsker Hesby Mathé påpeker at
skolen har en stor mulighet her.
– Klasserommet er en
kjempeviktig felles arena, og kan være en sterk motvekt til de fragmenterte og
algoritmestyrte sosiale mediene, sier hun.
