Hvert år får rundt 700 millioner mennesker i verden ørebetennelse, mange av dem barn. 

En fjerdedel av disse utløses av bakterien Haemophilus influenzae (Hi). Navnet til tross, bakterien har ikke med sykdommen influensa å gjøre. 

– Ørebetennelse kan gi smerter, og i verste fall føre til nedsatt hørsel. Så er det også en annen, veldig stor trussel som oppstår, sier professor Jukka Corander.

Det høye antallet ørebetennelser fører nemlig til massiv bruk av antibiotika, forteller forskeren.

– Ørebetennelse er den vanligste årsaken til at det skrives ut antibiotika til små barn. Problemet er at denne høye bruken fører til resistens. Det vil si at en eller flere typer antibiotika ikke lenger virker mot bakterier, forklarer han.

Vaksine vil kunne redusere bruken av antibiotika

Motivasjonen for å finne måter å unngå bruk av antibiotika på, er derfor høy hos professoren og kollegaene. Et viktig grep ville være å lage en universell vaksine mot Haemophilus-bakterien.

Corander og forskerteamet hans måtte først finne ut av et mulig stort hinder for å kunne lage en slik vaksine.

– Dersom det er mange ulike varianter av bakterien fra region til region i verden, vil det være vanskelig å lage en universell vaksine som dekker alle typer infeksjoner forårsaket av bakterien, sier han.

Forskerne dro til Thailand

For å få en dypere forståelse av denne bakteriens genetiske variasjon, samlet teamet prøver fra både friske og syke barn over flere år i ett enkelt område i Thailand. 

I dette området er det høy smitte av bakterien Hi av flere grunner.

Forsker Anna Kaarina Pöntinen forklarer at de fikk kartlagt selv den minste variasjonen i genmaterialet i bakterien ved hjelp av moderne teknologi for sekvensering av DNA.

Kommer med god nyhet

Forskerne sammenlignet så disse prøvene med tusenvis av prøver fra forskjellige deler av verden. 

I den nye studien publisert i det vitenskapelige tidsskriftet Nature Microbiology kommer Pöntinen med en god nyhet:

– Studien vår viser at bakterien Haemophilus influenzae ikke varierer genetisk av betydning fra region til region, i motsetning til de andre bakterieartene som forårsaker infeksjoner i luftveiene, sier forskeren

Dette er gode nyheter, siden mange ulike varianter ville gjort det mer utfordrende å lage en vaksine, utdyper hun. 

– Resultatene våre støtter tanken vi hadde da vi satte i gang - at vi kan utvikle en universell vaksine for å beskytte mot alle typer av infeksjoner forårsaket av Haemophilus, sier hun.

Fant alarmerende mengde antibiotikaresistens

Pöntinen og Corander er glade for dette funnet, og sier at de nå jobber med finansiering for å komme i gang med utviklingen av en vaksine.

– Vi fant en alarmerende mengde med antibiotikaresistens i det genetiske materialet vårt, og kunne påvise at den har blitt spredt globalt. Det betyr det haster med å lage en slik vaksine, sier Pöntinen.

Fagfolk bør også innen kort tid få Haemophilus-bakterien inn i flere overvåkningssystemer for å følge med på utviklingen av resistens, legger hun til.

– Haemophilus influenzae har hittil gått litt under radaren i systemene som er satt opp for å følge med på alvorlige infeksjoner. Men Verdens helseorganisasjon WHO har nylig forbedret situasjonen i sitt GLASS-system, sier Corander.

Kan også forhindre lungebetennelse og bihulebetennelse

Haemophilus-bakterien kan nemlig også gi lungebetennelse, bihulebetennelse, øyekatarr og hjernehinnebetennelse. 

Lungebetennelse årsaket av Haemophilus-bakterien viste seg å være den tredje vanligste dødsårsaken hos små barn i lavinntektsland, basert på en stor studie publisert i 2024.

Grunnen til at forskerne i denne sammenhengen fremhever ørebetennelser, er at disse forekommer hyppigst. Dermed bidrar de i enda større grad til utviklingen av resistens.

Antibiotika kan slutte å virke

Anna Kaarina Pöntinen sier at om vi ikke får stanset den massive bruken av antibiotika, risikerer vi etter hvert å ikke ha noe å sette inn når folk blir syke. 

Folk kan dø av sykdommer vi kan behandle i dag.

- For flere undertyper av Haemophilus er det nå i praksis bare én type antibiotika igjen som virker. Denne er dyr, og det gjør det ekstra vanskelig å være syk i land hvor folk har lave inntekter, forteller forskeren.

Referanse:

Anna Kaarina Pöntinen mfl: Genetic population structure of Haemophilus influenzae at local and global scales. Nature Microbiology, 2025.

Artikkelen er produsert og finansiert av Universitetet i Oslo

Universitetet i Oslo er én av over 80 eiere av forskning.no. Deres kommunikasjonsansatte leverer innhold til forskning.no. Vi merker dette innholdet for å tydelig skille formidling fra uavhengig redaksjonelt stoff.
Her kan du lese mer om ordningen.

Les også disse sakene fra Universitetet i Oslo:

• 

  Interessa for realfag kan vekkjast tidleg. Men det er stor forskjell på barnehagane

• 

  Forskerne var i klasserommene for å studere undervisningen. Så invaderte Russland Ukraina

• 

  – Dette er svært uheldig. Vi risikerer å få et utdanningssystem hvor vi bidrar til økt ulikhet allerede i barnehagen

• 

  Disse bakteriene sprer seg like raskt som pandemi-virus

• 

  Antidepressiva påverka hjerneutviklinga hos kyllingfoster

• 

  Studie: Nokre intravenøse legemiddel har for strenge retningslinjer

Les flere saker laget av Universitetet i Oslo her.

forskning.no vil gjerne høre fra deg!

Har du en tilbakemelding, spørsmål, ros eller kritikk? TA KONTAKT HER