Denne artikkelen er produsert og finansiert av OsloMet – storbyuniversitetet - les mer.
Cannabis-bruken i Norge har økt: – Ikke alle trenger moralprekener eller bekymrede blikk
For de fleste handler det om nysgjerrighet, tilhørighet eller å utforske nye ungdomsidentiteter. Men for noen få er bruken knyttet til ensomhet og psykiske utfordringer.
– Gjennom studien har vi ønsket finne ut hvordan ungdom bruker cannabis, og hvordan de selv forstår og gir mening til bruken, forteller forsker Ola Røed Bilgrei ved OsloMet.(Foto: GRAS GRÜN / Unsplash)
Cannabis er det mest brukte ulovlige rusmiddelet i Norge. Ifølge
ferske undersøkelser fra SSB og NOVA ved OsloMet, har forbruket økt de siste
årene.
Særlig blant unge menn.
Utviklingen har skapt bekymring både blant fagfolk og i befolkningen, siden ungdomstiden er en spesielt sårbar livsfase når det gjelder å begynne med cannabis.
Hvordan forstår ungdommen selv bruken?
En nylig publisert studie av forskere fra OsloMet og kolleger fra Folkehelseinstituttet, Fafo Institutt for arbeidslivs- og velferdsforskning og VID vitenskapelige høgskole har sett på nettopp dette.
– Mange prøver hasj noen ganger fordi de er nysgjerrige eller ønsker å utforske nye sider ved ungdomslivet, sier forsker Ola Røed Bilgrei ved SIFO, OsloMet.(Foto: Kjersti Lassen / SIFO)
– Gjennom studien har vi ønsket finne ut hvordan ungdom bruker cannabis, og hvordan de selv forstår og gir mening til bruken, forteller forsker Ola Røed Bilgrei ved OsloMet.
Forskerne har fulgt over 100 norske ungdommer fra de var 12-13 år til de var 18-19 år.
Intervjuene med de unge viser at det er stor variasjon i hvordan ungdom bruker og forstår stoffet, men at svarene tegner fire tydelige brukermønstre.
Fire ulike måter unge bruker cannabis på
Med utgangspunkt i ulike bruksmønstre og hvordan ungdommene selv forklarte
sin cannabisbruk, delte forskerne dem inn i fire grupper: De eksperimenterende,
de sporadiske, de subkulturelle og de utsatte. De fleste tilhører de tre første
gruppene.
De eksperimenterende: Har prøvd cannabis én eller
noen få ganger av nysgjerrighet eller fordi det bød seg en anledning, uten
planer om å fortsette. Ser det ikke som en del av hvem de er.
De sporadiske: Bruker sjelden og i bestemte
situasjoner (typisk på fest med venner), og setter egne «regler» for å holde
bruken lav og kontrollert. Cannabisbruken kan ha en sosial verdi, så lenge den
er moderat og holder seg innenfor det som regnes som akseptabelt i miljøet.
De subkulturelle: Bruken er del av alternative
stiler og miljø – med ritualer, symboler og språk som markerer avstand til det «vanlige». Ofte mer hyppig bruk og mer kunnskap om «kulturen» rundt.
De utsatte: Får raskt sterk dragning mot bruk og
øker fort i omfang, ofte som en måte å dempe uro eller vansker i livet. Har
gjerne mindre støtte rundt seg, og opplever mindre kontroll over situasjonen.
En liten gruppe skiller seg ut
– Ikke alle trenger moralprekener eller bekymrede blikk. Noen trenger bare å bli møtt med ro og forståelse. Andre har behov for mer hjelp, ifølge Rikke Tokle ved OsloMet.(Foto: Eivind Røhne / NOVA)
– Mange prøver hasj noen ganger fordi de er nysgjerrige eller ønsker å utforske nye sider ved ungdomslivet. For andre er det en større del av det sosiale livet, sier Bilgrei.
Men én gruppe skiller seg ut. Dette er ungdom som ruser seg ofte og
som har andre utfordringer i livet, preget av vanskelige familieforhold,
kriminalitet og psykiske plager.
– For denne gruppen blir cannabis en måte å takle hverdagen på. Men
samtidig fører bruken ofte til ytterligere problemer. Det kan være et tegn på
at de strever mer enn andre, legger Bilgrei til.
Ikke én løsning for alle
Studien viser at det ikke finnes én type ungdom som bruker cannabis,
og heller ikke én enkel forklaring. Forskerne mener det er viktig at voksne, som foreldre, lærere og hjelpetjenester, forstår nyansene.
– Ikke alle trenger moralprekener eller bekymrede blikk. Noen trenger
bare å bli møtt med ro og forståelse. Andre har behov for mer hjelp, forteller
forskerkollega Rikke Tokle ved OsloMet.
Annonse
Det handler ikke bare om stoffet
Forskerne håper funnene kan bidra til en mer nyansert debatt om ungdommers
bruk av rusmidler.
– Når vi snakker om cannabis, må vi se hele bildet. Det handler ikke
bare om stoffet, men om ungdommenes sosiale liv og de kulturelle strømningene
som preger dem, sier Tokle.
Artikkelen bygger på data fra Folkehelseinstituttets studie Monitoring Young
Lifestyles (MyLife), med 290 kvalitative
intervjuer med norske ungdommer, gjennomført i fem runder fra deltakerne var
12–13 år i 2015 til 18–19 år i 2021.
