Forskere tror de forstår hvorfor noen får hjernetåke etter covid-19
Bilder viser hvordan hjernen faktisk er endret hos folk med hjernetåke, ifølge japanske forskere.
Norske forskere har publisert flere studier om hukommelsesproblemer ved long covid. – Det er spennende at andre forskere nå faktisk kan «se» det som skjer i hjernen til pasientene, sier Arne Søraas.(Foto: Kittyfly / Shutterstock / NTB)
Mange forteller at de sliter med hukommelse og konsentrasjon etter å ha vært syke med covid-19.
Forskere har lenge visst at slike problemer finnes, men ikke forstått hvorfor de oppstår.
Samtidig har det pågått diskusjoner, også her i Norge, om hvor reelle disse problemene egentlig er.
Virker annerledes enn andre virus
Arne Søraas, lege, forsker og leder av den norske koronastudien ved Oslo universitetssykehus, er en av dem som lenge har advart mot å ta for lett på covid-19.
Forskergruppen har studert norske pasienter og konkludert med at mange opplever dårligere hukommelse etter covid. Les mer om dette i denne artikkelen.
– Vi så dette allerede sommeren 2020, og det er spennende at andre forskere nå faktisk kan «se» det som skjer i hjernen til pasientene, sier han.
Bilder av hjernen kan gi forklaring
Forskere ved Yokohama City University i Japan mener nå at de kan forklare hvorfor noen får hjernetåke.
Ved hjelp av en ny PET-avbildingsteknologi har de undersøkt hjernen til personer med langvarig covid. Totalt 30 personer med long covid og 80 friske frivillige har vært med i studien.
Forskerne oppdaget forstyrret aktivitet i såkalte AMPA-reseptorer, den vanligste typen reseptorer som overfører signaler mellom nerveceller. Disse er viktige i hukommelse og læring.
De har tidligere vært koblet til psykiatriske og nevrologiske lidelser som depresjon, bipolar lidelse, schizofreni og demens.
Hos de med long covid fant forskerne en betydelig økning i tettheten av disse reseptorene. Graden av tetthet hang tett sammen med hvor mye pasientene slet med hukommelsen.
– En reell klinisk tilstand
– Funnene våre viser tydelig at hjernetåke ved langvarig covid bør anerkjennes som en reell klinisk tilstand.
Forskergruppa har tidligere oppdaget strukturelle forandringer i hjernen etter covid, men ikke den molekylære forstyrrelsen som ser ut til å ligge bak kognitive problemer.
Flere i Norge sier at de husker dårligere
Annonse
Også den norske koronastudien finner altså at mange sliter med kognitive problemer etter covid.
– Vi vet at covid virker annerledes på hjernen enn de fleste andre luftveisvirus. Og problemene ser ut til å vare lenge, sier Arne Søraas.
For noen ser de ikke ut til å gå over, forteller han.
– I vårt siste spørreskjema rapporterer 11,9 prosent av våre deltakere hukommelsesproblemer, mens det tilsvarende tallet var 3 prosent høsten 2020.
– Vi ser samtidig at sykemeldinger, både på grunn av kognitive problemer og tilstander som slapphet og slitenhet, har økt kraftig etter at vi sluttet å stoppe smitten i Norge.
Også problemer etter lett sykdom
Søraas forteller at en høy andel både vaksinerte og uvaksinerte pasienter rapporterte om dette, selv etter lett sykdom.
– Dette gjelder spesielt hukommelse, men også mer overordnede funksjoner som evnen til å planlegge, organisere, ta beslutninger og konsentrere seg.
Det kanskje mest typiske symptomet er problemer med den veldig korte hukommelsen – den «mentale oppslagstavlen», forteller Søraas.
