Annonse
Norske elevers ferdigheter: – Jeg er bekymret, men ikke overrasket, sier professor
– Dette kan handle om noe så enkelt som at lærerne ikke har skolebøker lenger, sier professor.
Publisert
Riksrevisjonen er kommet med en ny rapport om norske elevers evne til å lese, skrive og regne.
Evnene er for dårlige.
Riksrevisjonen mener Kunnskapsdepartementet har sviktet, og at den norske skolen ikke har klart å utruste flere elever med gode, grunnleggende ferdigheter.
– Jeg er bekymret over riksrevisjonens funn, men er på ingen måte overrasket, sier Marte Blikstad-Balas, professor ved Universitetet i Oslo, til forskning.no.
Hvorfor har ikke skolen klart å lære barna lesing, skriving og regning? Handler det bare om at de må gjøre mer av det?
Hva sier forskningen om årsaken til at det står dårlig til med norske elever?
Mest lest
Alt tyder på det samme
Blikstad-Balas forsker på lesing, og hun er veldig klar over at norske elever stadig leser dårligere.
Dette viser forskning hun selv har gjort og forskning andre steder. De siste målingene i undersøkelsene PIRLS for 10-åringer og PISA for ungdomsskoleelever viser også dette.
– Dessuten viser de nasjonale leseprøvene at altfor mange elever sliter med å lese godt nok, sier Blikstad-Balas.
Lite prioritert i skolen
–Hvorfor er det blitt sånn?
Her kan forskningen bidra med mange svar, ifølge Blikstad-Balas. Det er flere ulike ting som spiller inn.
Hun peker på at lesing og skriving blir for lite prioritert på mange skoler.
– Skolene jobber nok for lite systematisk med disse ferdighetene, sier hun.
Selv om det leses og skrives mye i norsk skole, er det ikke nødvendigvis lagt opp til tydelig progresjon og systematisk arbeid overalt.
– Vi fanger heller ikke opp elevene som sliter med lesing og skriving tidlig nok, så mange går for lenge uten å få tilstrekkelig med ekstra faglig støtte, sier Blikstad-Balas.
Leser for lite på papir
Annonse
I norsk skole har digitaliseringen skjedd raskt, og mange elever leser nå mye på skjerm.
Hele 94 prosent av alle tiåringer i den norske skole hadde sin egen skjerm på skolen, ifølge Skjermbruksundersøkelsen fra 2023.
– Vi vet fra forskningen at det å lese på skjerm, er krevende, sier Blikstad-Balas.
I 2023 sa Skjermbrukutvalget at elevene bør lese mer på papir, og at det er viktig at skjermbruk i skolen ikke går utover lesing på papir.
– Både voksne og barn forstår rett og slett mer av det vi leser på papir. Dette viser en rekke ulike studier fra mange land, også fra Norge, sier Blikstad-Balas.
En ny studie fra Universitetet i Stavanger, som er omtalt på forskning.no, viser at både leseforståelsen og oppmerksomheten ble bedre på papir, til og med når skjermen var frakoblet internett.
– Det er blant annet fordi vi oftere skumleser på skjerm i stedet for å lese nøye, sakte og grundig, sier Blikstad-Balas.
– Det kan nok tenkes at mange norske elever får for lite anledning til å lese på papir i løpet av en vanlig skoledag.
Ikke gode nyheter for skriving
Når det gjelder skriving, er det ganske store forskjeller på hvordan barn lærer seg det. Noen lærer seg å lage bokstaver og sette dem sammen veldig raskt, andre bruker lang tid.
For noen kan det å bruke tastatur faktisk hjelpe.
– Mange barn kan oppleve mestring med å skrive på tastatur fra de er ganske unge, sier Blikstad-Balas.
Annonse
Samtidig ser hun at mange oppgaver der elever før ville skrevet noe i sin egen kladdebok, nå er blitt erstattet med oppgaver de bare må klikke på for å få rett svar.
Dette gjør at elevene ikke får øvd seg på å skrive ut svaret selv, verken på tastatur eller for hånd.
– Digitalisering er ikke nødvendigvis gode nyheter for elevenes skriving, sier Blikstad-Balas.
Lange tekster er vanskelig
En annen mulig årsak til at norske elever leser dårligere, er at de leser betydelig kortere tekster enn elever i andre nordiske land.
– Tekstene er ofte bare på én eller to sider, og dette skjer helt opp på ungdomstrinnet. Dette kan handle om noe så enkelt som at lærerne ikke har skolebøker lenger, sier Blikstad-Balas.
En annen rapport fra Riksrevisjonen viser at norske lærere ikke har de læremidlene de trenger.
– Lesing er tidkrevende arbeid, det forutsetter at vi prioriterer det, og at vi faktisk leser sammenhengende tekster.
Hun påpeker at lesing i bok er noe helt annet enn å den lesingen vi gjør når vi skroller på telefonene våre.
– Kanskje bruker vi som samfunn for lite tid på å lese krevende tekster, både på skolen og hjemme, sier hun.
Foreldre leser mindre
Foreldre spiller også en rolle.
Annonse
– Vi vet at færre leser daglig for sine egne barn enn tidligere, sier Blikstad-Balas.
Det viser blant annet Leserundersøkelsen 2024 fra Forleggerforeningen.
Hun mener det er spesielt viktig med gode vaner og gode leseforbilder.
– Når vi leser for små barn, eksponeres de for språk gjennom både selve boka, men også i samtalen med den som leser, sier hun.
– Boklesing er en fin måte å vise barn at lesing er både hyggelig, morsomt og viktig, samtidig som de lærer mye språk av det.
Hva er løsningen?
– Hvordan skal vi få barna til å lese og skrive bedre?
Svaret er ganske enkelt, ifølge Blikstad-Balas.
De bør også få lese mye, aller helst på papir og i lengre tekster og gjennom hele skolegangen sin.
– De bør oppleve at det å lese er noe folk driver med, enten det er på bussen, hjemme eller på skolen. Når det gjelder skriving er det viktig at de får skrive mye sammenhengende tekst, som de også får anledning til å revidere og jobbe videre med.
LES OGSÅ
Opptatt av hva som
skjer i samfunnet?
Utdanning, familie, økonomi, politikk og ledelse er bare noe av det du blir oppdatert på i nyhetsbrev fra forskning.no.
