To forskere plukker svarte bær på hekkplantene ved inngangen til Forskningsparken T-banestasjon i Oslo
De er i gang med et nytt forskningsprosjekt.
På hekken henger råmaterialene de trenger.
Det hele høres både høyteknologisk og simpelt ut på én gang.
Forskerne tenker nytt om munnsår
Bærene som havner i bøttene er svartsurbær, også kjent som aronia.
– Det er en snerpende smak. Det drar seg til i munnen, sier Helle Wangensteen, professor ved Seksjon for farmasøytisk kjemi ved Universitetet i Oslo.
Det er nettopp det som gjør dem interessante for forskerne. Svartsurbær inneholder store mengder polyfenoler, blant annet flavonoider. Dette er plantestoffer som har antioksiderende egenskaper.
Strålebehandling og enkelte andre former for kreftbehandling kan føre til oral mukositt. Det betyr at slimhinnene i munnen blir betente og kan utvikle smertefulle sår.
For noen pasienter kan det bli vanskelig å spise, drikke og snakke. I dag finnes ingen effektiv behandling som løser problemet på en enkel måte. Det vil forskerne gjøre noe med.
Først må de rense hekken for aroniabær.
Svartsurbær inneholder store mengder polyfenoler, blant annet flavonoider.(Foto: Gina Aakre / Titan.uio.no)
Bærene skal inn i bittesmå beholdere
Forsker Anna Maccarronello leder prosjektet. Hun skal trekke ut de interessante stoffene fra bærene.
– Vi skal presse bærene og bruke restene, ikke saften. Dette er det typiske avfallet i den nordiske juiceindustrien, forteller Maccarronello.
Dermed kan prosjektet løse to problemer samtidig. Forskerne vil både finne et mulig nytt virkestoff mot sår i munnen og bruke noe som ellers ville blitt kastet.
– Vi ønsker å utvikle en selvklebende film fra naturlige produkter. Målet er at virkestoffet skal komme fra aroniabærene.
Da må virkestoffene pakkes inn.
Anna Maccarronello leder forskningsprosjektet.(Foto: Gina Aakre / Titan.uio.no)
Nanopartikler skal frakte virkestoffet
Annonse
Maccarronello skal kapsle inn ekstraktet fra aroniabærene i liposomer. Det er små, kuleformede strukturer som kan brukes til å frakte virkestoffer.
Marianne Hiorth, professor ved Farmasøytisk institutt, forklarer at både vannløselige og fettløselige stoffer kan kapsles inn i liposomene.
Dette gjør dem svært interessante da det øker sannsynligheten for at forskerne klarer å kapsle inn de aktive stoffene som finnes i aroniabærene.
Plasteret skal sitte fast i munnen
Det er mange utfordringer når man skal lage legemidler som skal brukes i munnen.
I munnen er det spytt, og tungen beveger seg. Det gjør det vanskelig å få et legemiddel til å holde seg på plass lenge nok.
– Smak kan også være vanskelig, sier Hiorth.
Hun har tidligere jobbet med andre legemidler som skal brukes i munnen, blant annet utvikling av en munnspray mot munntørrhet.
Denne gangen er ambisjonen en tynn film som kan feste seg til slimhinnen og frigjøre virkestoffet over tid.
Så skal plasteret 3D-printes
Når forskerne har funnet ut hvordan ekstraktet kan kapsles inn, kommer neste steg. Filmen skal produseres ved hjelp av 3D-printing. Det betyr at forskerne kan bygge opp materialet lag for lag.
– Bioprinting blir veldig spennende med tanke på persontilpassede medisiner. Vi kan mate bioprinteren med akkurat riktig mengde virkestoff. Dermed kan vi skreddersy produktet til pasienten, forteller Hiorth.
Annonse
Professor Ingunn Tho ved Farmasøytisk institutt er ekspert på 3D-printing og er en del av forskningsmiljøet.
Det som startet med fire forskere som plukket bær fra en hekk, kan altså ende med et persontilpasset legemiddel. Maria Lopes Khan er med i plukkegjengen. Hun er masterstudent og skal skrive oppgaven sin som en del av prosjektet.
Hun skal blant annet lære å lage liposomer på Laben for avanserte legemiddelformuleringer.
Anna Maccarronello, Marianne Hiorth, Maria Lopes Khan og Helle Wangensteen samarbeider i prosjektet.(Foto: Gina Aakre / Titan.uio.no)
Fra avfall til medisin
For Maccarronello er det viktig at prosjektet ikke bare handler om å lage et nytt farmasøytisk produkt.
Hun er også opptatt av å bruke råstoff som allerede finnes.
Når bærene presses i juiceproduksjon, blir store mengder av det faste materialet igjen. Det er dette forskerne vil bruke.
– På den måten håper vi å løse ytterligere en utfordring med forskningen. Det skal ikke bare bli et farmasøytisk produkt, men også bidra til den sirkulære økonomien, sier hun.
Tilbake til bærene
Utenfor Livsvitenskapsbygningen fortsetter plukkingen, der Helle Wangensteen leder an.
Hun har forsket mye på naturstoffer fra planter og næringsmidler, og er særlig interessert i hvilke stoffer som finnes i bærene.
Høysesongen for svartsurbær er egentlig i september, men for forskerne er august perfekt.
Annonse
– Stoffene vi er ute etter er fullt utviklet nå, sier Wangensteen.
Bøttene fylles og flere forbipasserende stopper opp. Mange blir overrasket når de hører hva bærplukkerne holder på med.
– Vi synes det er fantastisk. Vi henter virkestoffet her ute på gaten og kan gå inn i et høyteknologisk bygg med nye laboratorier og fortsette jobben, sier Hiorth.
