Denne artikkelen er produsert og finansiert av Universitetet i Stavanger - les mer.
Lærer vi mer når vi leser på papir? Særlig én gruppe får klart bedre utbytte
– Med våre elever har jeg veldig troa på den trykte læreboka. Den åpner for ro og refleksjon, sier byggfaglærer Fred Arne Kjørkleiv.
I byggfagavdelingen er Fred Arne Kjørkleiv med på å utdanne fremtidens snekkere, tømrere, murere, stillasarbeidere og betongarbeidere.(Foto: Birgit Rodvelt / UiS)
Skolehverdagen er i stor grad digital – også på yrkesfag. Men for mange elever er ikke skjermen den beste veien til forståelse.
I timene til Fred Arne Kjørkleiv prioriterer de boka.
– Læreboka legger til rette for god dialog, et rolig tempo og refleksjon i våre timer, forteller byggfaglæreren.
Og at det er en god prioritering, viser også forskningen til Viktoria Holsey Foss fra Nasjonalt lesesenter ved Universitetet i Stavanger.
Funnene peker i én tydelig retning
– I min studie viser elevene tydelige tegn på at digital lesing gir flere forstyrrende faktorer. På nett har du popups, varsler og veldig kort vei til andre apper. Å lese på skjerm krever mer navigering og flere valg, sier Foss.
Det tapper kognitive ressurser som ellers kunne vært brukt på selve innholdet, og når vi leser tekster på nett har vi en tendens til å være utålmodige og lese overfladisk, utdyper hun.
Hun har undersøkt hvordan yrkesfagelever forstår fagtekster når de leser på skjerm sammenlignet med papir.
Funnene peker i én tydelig retning:
Elevene på lavest ferdighetsnivå hadde dårligere forståelse når de leste på skjerm.
– Det interessante da er at selv om distraherende elementer ble fjernet, ble fortsatt leseforståelsen og oppmerksomheten bedre på papir, sier forsker Viktoria Loretto Holsey Foss.(Foto: Elisabeth Tønnessen / UiS)
For mange inntrykk går utover oppmerksomheten
Vi kan kalle det en form for kognitiv overbelastning,forklarer forskeren.
– De som sliter med lesing av ulike grunner, bruker allerede mange kognitive ressurser på avkodingen. Når det blir for mange inntrykk, går dette utover oppmerksomheten og andre prosesser som hjelper på leseforståelsen, sier Foss.
I studien undersøkte hun også digital lesing når elevene ikke var tilkoblet nettet.
– Det interessante da er at selv om distraherende elementer ble fjernet, ble fortsatt leseforståelsen og oppmerksomheten bedre på papir. Det kan skyldes vi assosierer digital lesing med nettopp varslene og andre aktiviteter som ikke handler om selve lesingen, sier hun.
Andre studier viser også at leseforståelsen kan påvirkes negativt på skjerm med lengre tekster. Da må leseren scrolle. Dermed er det lettere å miste oversikten over innholdet i teksten.
Lærer holder klassens eget tempo
Tilbake i klasserommet til Fred Arne Kjørkleiv ved Godalen videregående skole blir ikke elevene delt inn basert på lesenivå.
Annonse
I hans timer er det mest søkelys på hvordan de kan bruke læreboka til å lese seg til mestring og kunnskap om byggfaget.
– Med våre elever har jeg veldig troa på den trykte læreboka. Den åpner for ro og refleksjon. Vi diskuterer fagbegreper i vårt eget tempo og tar pauser hvor det føles naturlig. Og til det er læreboka vårt beste hjelpemiddel, forteller Kjørkleiv.
I byggfagavdelingen er han med på å utdanne fremtidens snekkere, tømrere, murere, stillasarbeidere og betongarbeidere.
– Programfagene våre i bygg har mange faguttrykk. Og jeg opplever at samtaler om og rundt boka, gjør at uttrykkene sitter bedre. Når elevene er med og styrer tempoet og samtalene, får de også mer eierskap til undervisningen, sier han.
Elevene leser høyt for hverandre
Fred Arne Kjørkleiv har også med flere klasser etablert at de leser høyt for hverandre. Høytlesing fra boka gir naturlige pauser, åpner for å stille spørsmål og felles diskusjon.
Og når det er aktuelt, tar de en kjapp tur innom verkstedet for å se på utstyr eller verktøy og diskuterer fagbegrepene videre i praksis.
Praksisen med felles høytlesing kan være litt utfordrende i starten for noen, forteller lærer Kjørkleiv. Det løses gjennom å skape et trygt og raust klasserom hvor det er lov å gjøre feil.
– Alle bidrar i mine timer, og det trener også tålmodigheten ovenfor hverandre. Vi etablerer tidlig at her i klasserommet er det lov å lese feil – det gjør jeg plutselig også selv. Det viktige er at vi husker det vi har lest og forstår begrepene. Det blir vi flinke fagfolk av, sier læreren.
Og fagboka blir etter hvert brukt av elevene, selv om noen kanskje kan synes det er litt tungt i starten.
Noen har kanskje følt seg veldig utenfor på ungdomsskolen
– Vi tar rett og slett en innføring – læreboka på 1-2-3. Ved starten av skoleåret går vi gjennom hvordan denne boka er bygget opp. Vi ser på hva innholdsfortegnelsen forteller oss, hvilke tema det står om og hvordan vi kan slå opp i ordlister i den for å finne svar, sier Kjørkleiv.
Annonse
Han ser at ikke alle elevene har med seg denne kompetansen fra grunnskolen. Noen elever kommer med lav mestringstro.
– Jeg tror mange lærere i yrkesfag kan gjenkjenne den eleven som tenker at han eller hun ikke får til noe som helst. Noen elever har kanskje følt seg veldig utenfor i fellesfag på ungdomsskolen, sier han.
Det er viktig å snu på for alle kan få til masse, påpeker han.
– Så det gjør vi så godt vi kan – gjennom gode diskusjoner, mestring og velfortjent ros når de forstår og får til ting, sier Kjørkleiv
Gode ingredienser for mestring
Forsker Foss syns fremgangsmetoden til Fred Arne Kjørkleiv inneholder veldig mange av de riktige ingrediensene: tid til å lese i et rolig tempo, lese nøye, naturlige pauser, diskusjon og repetisjon.
– Dette er en veldig god fremgangsmetode for alle elever og linjer, uavhengig av hva slags nivå de ligger på i lesing fra før av, sier forskeren.
Hun trekker også frem korte skriveoppgaver som oppsummerer fagbegreper og fagtekster som en god øvelse for elevene.
Og at hvis de skal lese digitalt, er det ikke noe galt i det – men det krever kanskje en enda tydeligere opplæring i skjermlesing, påpeker hun.
– Eksplisitt undervisning i skjermlesing og trening i verktøy som gjør at elevene kan markere i tekst og ta notater i margen, kan være et godt hjelpemiddel for de som vil lese mer konsentrert digitalt, sier Foss.
