Sånn endrer kvinners hjerner seg i overgangsalderen
Ingen har studert dette ordentlig før nå. Kan se ut som at overgangsalderen virker midlertidig bremsende på aldersendringer, sier norsk forsker.
Nederlandske forskere har brukt avansert hjerneavbildning og statistikk for å sammenligne endringer i volumet av hjernens grå substans før og etter pubertet, svangerskap og overgangsalder.(Foto: My Ocean Production / Shutterstock / NTB)
I løpet av et kvinneliv kan kroppen gå gjennom tre store hormonelle endringer: pubertet, graviditet og overgangsalder.
Flere studier har de siste årene vist at hjernen endrer seg betydelig i løpet av både puberteten og under et svangerskap. I begge disse livsfasene har forskere sett at volumet av grå substans minker.
Grå substans er den ytre delen av hjernen, den som styrer bevissthet, personlighet, syn, hørsel og taleevne.
Under puberteten minker den grå substansen fordi hjernen rydder opp etter å ha vokst i rask takt siden fødselen. Under graviditet tror forskere det kan handle om at hjernen omstiller seg i forberedelse på å bli mor.
Hva skjer så med hjernen under overgangsalderen? Ligner det på endringene i de andre to overgangene?
Det er det ingen som studert ordentlig. Før nå.
Holder nivået stabilt
I en studie som nylig ble publisert i Nature Communications, har nederlandske forskere sett på hvordan hjernen endrer seg over tid hos over 1.000 jenter og kvinner.
De har analysert MR-bilder av hjernene til jenter i puberteten, gravide kvinner og kvinner i overgangsalderen. Så har de sammenlignet disse med kontrollgrupper der jentene og kvinnene enten ikke hadde begynt med eller var ferdige med de hormonelle endringsfasene. Det er tatt MR-bilder på flere tidspunkter, så forskerne kan se endring over tid.
Studien bekrefter at pubertet og graviditet henger sammen med et tap av grå substans. Dette er sannsynligvis en effekt av de økte nivåene av kjønnshormoner i kroppen.
Overgangsalderen, derimot, henger sammen med drastisk lavere produksjon av disse hormonene.
Og jo eldre vi blir, jo mer grå substans mister vi.
Men MR-bildene viste noe spesielt.
Overgangsalder-hjernen ser ut til å holde nivået av grå substans stabilt gjennom endringsfasen.
Ser ut til å dempe aldersrelatert volumtap i hjernen
– Her er det fremdeles mye uklart, men om man skal tolke funnene direkte, ser det ut som at overgangsalderen kan virke dempende på det aldersrelaterte volumtapet i hjernen, sier Lars Tjelta Westlye.
Han er professor i psykologi ved Universitetet i Oslo og forsker også på hvordan hjernen endrer seg i ulike livsfaser.
Tidligere studier har altså funnet likheter mellom endringene i kvinnehjernen under pubertet og svangerskap.
Annonse
– Men det har til nå vært uklart om overgangsalderen, som den tredje store hormonelle overgangsfasen, henger sammen med lignende hjerneforandringer, sier Westlye.
– Mens både pubertet og graviditet så ut til å henge sammen med volumtap, virker menopausen heller å virke midlertidig bremsende på aldersendringen i den grå substansen. Det er interessant, sier han.
– Det er gledelig å observere økt oppmerksomhet rundt denne type forskning, sier professor Lars Tjelta Westlye ved psykologisk institutt på Universitetet i Oslo.(Foto: Erik Engblad/UiO)
Forskning på kvinnehjernen er etterlengtet
Ifølge Westlye har forskerne gjort en formidabel jobb med å samle inn data over tid fra ulike grupper av kvinner.
Den nederlandske studien er en spennende studie på et viktig tema, mener han.
– Vi trenger mer kunnskap om hvordan hjernen utvikles og formes gjennom livet og hva som kan skade og beskytte den i ulike livsfaser. Forskning på kvinnehjernen og hvordan den endres i takt med viktige biologiske prosesser i resten av kroppen, er særlig etterlengtet, sier professoren.
Både pubertet, svangerskap og overgangsalder er store biologiske overgangsfaser preget av hormonelle svingninger som påvirker hele kroppen, også hjernen.
Alle disse overgangsfasene kan være preget av endringer i humør, aktivitetsnivå og psykiske plager, påpeker Westlye.
– Økt kunnskap om hvordan hjernen påvirkes gjennom disse overgangsperiodene er viktig i seg selv. Men det kan også hjelpe oss å forstå andre fenomener, for eksempel hvordan endringer i hjernen kan påvirke psykisk helse og funksjonsnivå, sier han.
Vet ikke hvorfor eller hva det betyr
Men selv om studien er solid, er det mye den ikke kan svare på.
Studien kan for eksempel ikke si noe om hva endringene i hjernen faktisk betyr - om endringer i hjernens grå substans henger sammen med hjernens funksjon.
Kanskje er det ulike biologiske prosesser som fører til endringer i ulike deler av livet.
Vi vet heller ikke om resultatene ville sett like ut hvis forskerne kunne fulgt de samme kvinnene gjennom alle tre overgangsfasene. Det er så godt som umulig å gjennomføre, men likevel en begrensning, ifølge Westlye.
Og så vet vi lite om hvordan disse endringene eventuelt påvirker kropp og hjerne over tid, påpeker han.
Noen studier har funnet ut at timingen til de hormonelle fasene kan påvirke risiko for utvikling av kognitiv svikt og demens i senere alder. Og på gruppenivå kommer jenter tidligere i puberteten enn før.
– Men vi vet lite om hvorfor og hvilke konsekvenser dette kan ha senere i livet.
Westlye og kollegaene jobber med lignende studier som den nederlandske i Norge, om pubertet, ungdomstid og svangerskap.
– Det er et møysommelig arbeid som tar lang tid, men vi håper forskningen på sikt kan gi oss økt kunnskap om hva som fremmer og hemmer hjernens funksjon gjennom livet, sier han.
Underrepresentert i nevrovitenskapen
Ifølge de nederlandske forskerne fyller studien deres et kunnskapshull i forståelsen av kvinnehjernen.
– Til tross for at kvinner utgjør halvparten av verdens befolkning, er de fortsatt betydelig underrepresentert i nevrovitenskapelig forskning, skriver de.
Det er anslått at bare to til seks prosent av nevrovitenskapelig forskning er utført utelukkende på kvinner. En studie som så på utviklingen fra 2009 til 2019, fant en økning i antallet studier som hadde med begge kjønn. Likevel var det bare fem prosent av studiene som faktisk analyserte kjønnsforskjeller.
Annonse
– Dette kunnskapshullet har særlig stor betydning, gitt de kvinnelige hormonelle endringene som former hjernen gjennom hele livsløpet, skriver forskerne.
