Ute på tur i sommer kom leser av forskning.no Robin Eide over noe han aldri hadde sett før. På en gren vokste en slags hårete, grønn og rød, blomsterlignende utvekst.
Hva i all verden er dette for noe? spør Eide.
Dette er verken en blomst eller noen annen naturlig del av en plante, forteller overingeniør ved Norsk institutt for naturforskning (NINA) Arnstein Staverløkk.
– Det er en galle på en nyperose som er laget av en liten parasittveps, sier han.
Staverløkk har kartlagt galleveps i Norge og funnet rundt 50 forskjellige arter.
Forskning.nos leser sendte inn dette bildet av planten han så på tur.(Foto: Robin Eide)
Arnstein Staverløkk.(Foto: NINA)
Larvene lever i hvert sitt kammer
Akkurat denne arten parasittiske veps snylter på nyperoser.
På våren legger vepsen egg inni nye skudd på rosebuskene. Da skjer det noe rart. Ut fra grenen vokser utvekster som kan bli så store som tennisballer.
Nøyaktig hvordan den rufsete gallen blir til, er det ingen som vet, forteller Staverløkk.
– Det er antakeligvis et stoff som virker på plantevevet. Og da er det jo mest nærliggende å tro at det er vepsen som produserer et eller annet som hele tiden påvirker plantevevet, sier forskeren.
Men det er ikke bare på utsiden av den hårete ballen at det foregår saker og ting. Inni klekker eggene. Og ut kryper små larver.
Larvene klekkes inni gallen.(Foto: Arnstein Staverløkk)
Skjærer du gallen i to på sommerstid, kan du se hvordan larvene lever inni hvert sitt lille kammer.
Her kan de feite seg opp på plantevev. Og når høsten kommer, lager de seg en puppe de kan overvintre i.
På forsommeren klekker de ut, fullt transformert.
En rosegalleveps.(Foto: Arnstein Staverløkk)
Nå springer bitte små veps, under en halv centimeter lange, ut av gallen.
4.100 arter veps i Norge
Men i Arnstein Staverløkks verden er disse vepsene slett ikke små.
Det finnes nemlig mange flere typer veps enn dem som svirrer rundt maten din når du spiser ute på sensommeren, altså de sosiale stikkevepsene.
– Veps er jo den nest største gruppa av insekter vi har i Norge. Etter tovinger, som er fluer og sånn, sier Staverløkk.
I Norge lever tolv arter av sosiale stikkeveps. Det er bare en liten brøkdel av de over 4.100 forskjellige arter av veps i Norge, ifølge Artsdatabanken.
Flertallet av disse er parasittiske veps.
Blant disse er rosegallevepsen ganske stor, forteller Staverløkk.
Annonse
Vi spør en forsker for deg!
Er det noe du lurer på, send oss en e-post på epost@forskning.no. Vi velger ut de beste spørsmålene og skriver en artikkel der vi spør en eller flere forskere om det du lurer på. Blir ditt spørsmål valgt ut, kan du velge mellom å få tilsendt en forskning.no-kopp eller et forskning.no-handlenett.
Enda mindre veps legger egg i eggene
Og mens galleveps er vegetarianere, finnes det også mange kjøttetende parasittiske veps.
De legger eggene sine inni andre dyr, blant annet i rosegallevepsen.
– Det er det vi kaller parasittoider fordi de tar liv av gallevepsene ved at de oppsøker gallene og legger egg i larven, sier Staverløkk.
Inni gallen kan det altså leve flere arter veps.
Staverløkk har selv latt rosegalleveps klekke ut av en galle i en boks på laboratoriet. Selv om han ikke har sett vepsene komme ut av utveksten, har han opplevd at boksen plutselig er full av veps når han kommer på jobb.
– De kommer jo ut ganske likt, for de skal jo ut mer eller mindre på samme tidspunkt, når det er rett tid for å pare seg og legge nye egg i nye roseskudd. Så det er ganske gøy, sier Staverløkk.
