Forskere har hørt spermhvalens rekordhøye og gåtefulle lyd: – Det overrasker meg veldig
Spermhvaler kan lage en av de høyeste lydene av alle pattedyr. Nå har forskere analysert klikkelyden, og den er enda mer imponerende enn de trodde.
Nesa veier opptil 15 tonn, utgjør en tredjedel av kroppen og brukes til å lage dyrerikets høyeste lyder.(Illustrasjonsfoto: BlueDepthStudios/Shutterstock/NTB)
Kasper VegebergKasperVegebergJournalist i Videnskab.dk
Hvis du dykker i åpent hav, kan du komme til å høre en merkelig og for de fleste uventet lyd:
En langsom, metallisk rytme, som om noen hamrer tålmodig på en sykkel med en skiftenøkkel.
Lyden kommer ikke fra en undervannstrommeslager, men fra en spermhval som lager såkalte slow clicks: En voldsomt høy lyd som skiller seg markant fra alle de andre klikkene den ofte lager.
– Faktisk ganske ekstrem
Det langsomme klikket har i årevis forundret forskere. De har ikke klart å finne ut hva hvalen bruker lyden til.
Nå har forskere fra blant annet Aarhus Universitet gjort nye analyser av opptak av den gåtefulle lyden.
– Når vi ser på de forskjellige egenskapene lyden har, er den faktisk ganske ekstrem, sier Simone Videsen, biologiforsker ved Aarhus Universitet og en av dem som har deltatt i prosjektet.
Faktisk slår den en av dyrerikets verdensrekorder – og gir grunnlag for nye hypoteser om spermhvaler.
Nedenfor kan du høre slow clicks fra en spermhval:
(Opptak: Peter T. Madsen, fra forskning ved Seychellene i 2002.)
Dyrenes lydkonge
Spermhvalen bruker ulike klikkelyder som den lager med et lydorgan i nesa.
Den bruker ekkolokaliseringsklikket sitt til å finne mat. Med kombinasjoner av mindre lyder, såkalte codaer, kommuniserer den med andre hvaler.
Og så lager altså hannene sine spesielle slow clicks, som forskerne undersøker i den nye studien.
De har brukt lydopptak fra tidligere forskning fra 2002 til 2021 i havområdene ved Norge, Seychellene, Sri Lanka og Skottland.
– Vi har gjort ulike beregninger av spermhvalenes slow clicks, forteller Simone Videsen.
– Vi har beregnet hvor høyt klikket er, hvor langt unna det kan høres og sett på hvor stabile intervallene mellom hvert klikk er.
Med andre ord: Styrke, rekkevidde og rytme.
Annonse
Ifølge den nye studien har slow clicket en styrke på opptil 200 desibel.
Det er dermed den høyeste kommunikasjonslyden blant alle pattedyr: Så høy at den ifølge en annen beregning i studien kan høres på opptil 70 kilometers avstand.
Slik regnet de ut lydstyrken
I et forsøk fra 2002 plasserte forskere en hydrofon – en «vannmikrofon» – på fire meters dyp i et område der en hannspermhval svømte rundt.
I 30 minutter tok de opp lydene fra havet mens de med laser målte og noterte avstanden mellom hydrofonen og hvalen.
I den nye studien har forskerne fra blant annet Aarhus Universitet isolert lyden av slow clicks, analysert dem med lydprogramvare og satt dette sammen med avstanden som ble registrert i 2002.
Rundt 200 desibel er den antatte lydstyrken hvis du er én meter fra hvalen.
For øvrig har spermhvalen allerede offisielt rekorden for den høyeste lyden i dyreriket med ekkolokaliseringsklikket sitt – som i motsetning til slow clicket ikke brukes til kommunikasjon – på opptil 236 desibel.
Lyd oppfører seg imidlertid forskjellig over og under vann, så det kan være vanskelig å sammenligne med en jetmotor eller en brøleape.
Havets trommeslager
Magnus Wahlberg er biolog ved Syddansk Universitet og forsker på sjøpattedyr.
Han er entusiastisk over den nye studien, som han ikke selv har vært med på.
– Det er en veldig god studie og et fint eksempel på at man kan finne nye og spennende ting når man bygger videre på studier som allerede er gjort, sier han.
Noe av det han spesielt la merke til da han leste resultatene fra studien, var slow clickets rytme med opptil ti sekunder mellom hvert klikk – en rytme som virker veldig taktfast.
– Det overrasker meg veldig hvor presis timingen er. Det er jo neppe noe den gjør for moro skyld, så hva skal den bruke så nøyaktig timing til? Det har jeg egentlig ikke noe svar på.
Det har heller ikke forskerne bak studien. De må også melde pass når det gjelder hvordan den klarer noe så komplekst som å holde den sakte takten.
En gjetning kan ifølge studien være at den bruker havbunnen som en ekkostoppeklokke, slik at hvert klikk sendes ut så snart den mottar ekkoet fra det forrige.
Annonse
Viser hannhvalene seg fram for damene?
Et annet spørsmål Simone Videsen og kollegene hennes stiller uten å ha sikre svar, er hva spermhvalen bruker det spesielle klikket sitt til.
– Det er tilsynelatende bare hanner som produserer slow clicks, så det kan gi oss noen indikasjoner, sier Videsen.
Forskernes måleutstyr kan måle frekvensen i hver lyd, og ut fra den kan de si hvor stor nese hvalen har. Det er derfra den lager klikkelydene sine.
– Hvis hvalene kan høre frekvensen, vil de også vite hvor stor hannen som lager lyden, er.
Hennes forslag er derfor at hannspermhvalen kan bruke lyden til å skremme bort andre hanner.
– Det kan være hans måte å fortelle andre hanner at de skal holde seg på avstand.
I så fall kan lyden sannsynligvis også gjøre det motsatte: Tiltrekke seg hunner.
– Vi har sett den produsere lyden ved ekvator, der det er mange hunner. Så det kan også være sexual selection, for å vise at han vil være en god make for hunnene.
Det trengs flere undersøkelser for å finne ut hva klikket faktisk brukes til.
– Da måtte man spille av slow clicks og observere hvordan andre spermhvaler reagerer. Det ville være en åpenbar metode, svarer Videsen.
– Er det et forsøk dere planlegger å gjøre?
Annonse
– Ikke akkurat nå, men vi håper veldig at vi kan få muligheten til det i fremtiden.
