Norske elever gjør det dårligere i matte, naturfag og lesing enn i sist PISA-undersøkelse.
Norske elever gjør det dårligere i matte, naturfag og lesing enn i sist PISA-undersøkelse.

PISA: Norske elever har blitt dårligere i matte, naturfag og lesing

Ferdighetene til norske 15-åringer har falt kraftig i matte, naturfag og lesing siden 2018, viser den ferske PISA-undersøkelsen. Nivået har aldri vært lavere.

Den omfattende PISA-undersøkelsen er gjennomført i 2022 blant 690.000 elever i 81 deltakerland. Forrige undersøkelse var i 2018.

Norge er blant landene som går mest tilbake siden sist. Men også i flere av de andre landene har resultatene svekket seg tydelig.

– Det dramatiske fallet i matte- og lesescoren peker mot et negativt sjokk som har påvirket mange land samtidig. Covid-19-pandemien framstår som en åpenbar faktor som kan ha påvirket resultatene, heter det i den ferske rapporten, som legges fram tirsdag.

Norge har deltatt i PISAs leseundersøkelse siden 2000, matteundersøkelsen siden 2003 og naturfag siden 2006. Aldri før har resultatene vært lavere i noen av kategoriene.

Samtidig øker også forskjellene i Norge mellom de flinkeste og de svakeste elevene i lesing og naturfag.

Under snittet i naturfag

Norge ligger nå på gjennomsnittsnivået blant OECD-landene i lesing og matte, mens vi ligger under snittet i naturfag.

Snittnivået til de norske elevene plasserer oss nå på følgende plass blant de forskjellige landene og økonomiske sonene som har deltatt i undersøkelsen:

* Matte: 32.-plass av 80

* Naturfag: 32.-plass av 80

* Lesing: 25.-plass av 80

Norge havner bak alle de andre nordiske landene utenom Island i alle tre kategorier.

I matte ligger vi på nivå med Tyskland, Frankrike, Spania, Ungarn, Portugal, Italia, Vietnam, Malta, USA, Slovakia, Kroatia, ifølge rapporten.

I naturfag er vi på nivå med Litauen, Portugal, Kroatia, Italia, Tyrkia og Vietnam.

6.111 norske 15-åringer fra 267 forskjellige skoler har deltatt.

Flere på laveste nivå

Rapporten viser at Norges tilbakegang i lesing og naturfag startet allerede i 2015, mens matteresultatene først har falt mellom 2018 og 2022.

31 prosent av elevene i Norge ligger nå på det laveste nivået i matematikk. Andelen er den samme som gjennomsnittet i OECD.

I lesing og naturfag er henholdsvis 27 og 28 prosent av elevene i Norge på laveste nivå, noe som er litt er litt flere enn snittet i OECD.

– Siden 2012 har andelen elever i Norge som scorer under et grunnleggende ferdighetsnivå (nivå 2), økt med ni prosentpoeng i matematikk, med 11 prosentpoeng i lesing, og med sju prosentpoeng i vitenskap, heter det i rapporten.

Norge er ett av bare åtte land hvor avstanden mellom de flinkeste og de dårligste elevene har økt siden sist rapport i 2018.

Undersøkelsen viser også at gutter er overrepresentert blant elevene som scorer lavest. I tillegg har innvandrerelever vesentlig svakere resultater enn resten av befolkningen i Norge.

Digitale forstyrrelser

I tillegg til at ferdighetene blir målt, har elevene svart på flere spørsmål om sin skolehverdag.

Der kommer det fram at mange norske elever rapporterer om et krevende læringsmiljø i mattetimene. Rundt 23 prosent av elevene forteller at de ikke klarer å jobbe bra i de fleste eller alle timene, noe som er likt snittet i OECD.

31 prosent av de norske elevene forteller at de blir distrahert av å bruke digitale hjelpemidler, og 25 prosent blir distrahert av andre elever som bruker digitale hjelpemidler. Tallene er omtrent på nivå med OECD-snittet.

Rapporten viser at elever på skoler med mobiltelefonforbud i mindre grad rapporterer at de blir distrahert av digitale hjelpemidler.

LES OGSÅ:

Få med deg ny forskning:

Powered by Labrador CMS