Det er bare et par uker siden dårlige leseferdigheter blant norske barn lagde overskrifter og skapte debatt.

Ifølge de siste resultatene fra PISA-undersøkelsen har antallet norske elever som leser på lavtpresterende nivå gått opp fra 19 prosent i 2018 til 27 prosent i 2022.

Dette betyr at «mer enn én av fire norske 15-åringer leser på et så lavt nivå at de kan få problemer i videre skolegang og i arbeidsliv». Det skriver skjermbrukutvalget i sitt første notat til regjeringen, Konsekvenser av skjerm i skolen – et kunnskapsgrunnlag fra skjermbrukutvalget.

Kanskje kan noe av økningen skyldes pandemien.

Men har også skjermenes utbredelse i skolen noe å gjøre med det?

Ja, det har kanskje det, tror utvalget. Etter å ha gått gjennom den forskningen som finnes på skjerm og lesing, skriver de:

«En foreløpig konklusjon fra utvalget er at det er mye som tyder på at elevene bør lese mer på papir.»

En rask og betydelig endring i skolen

Skjermbrukutvalget ble satt ned i sommer og skal komme med endelige anbefalinger i november neste år. Tidligere byråd i Oslo Robert Steen har fått med seg ni professorer og forskere på feltet. Sammen skal de finne ut av hva vi vet og hva vi ikke vet. 

Nesten alle norske barn har tilgang til en egen skjerm i skolen, ifølge tall fra Utdanningsdirektoratet.

Skjermenes inntog i klasserommene har skjedd raskt, og de utgjør en betydelig endring i norske klasserom, ifølge skjermbrukutvalget.

Da er det kanskje ikke så rart at debatten om skjermbruk i skolen har rast de siste årene. I januar 2023 startet bekymrede foreldre et opprop for mindre skjermbruk i barneskolen. Oppropet ble en gruppe på Facebook som i skrivende stund har over 21.000 medlemmer, deriblant kjente skuespillere og forfattere. Gruppa har demonstrert foran Stortinget og overlevert krav til daværende kunnskapsminister Tonje Brenna.

Digitaliseringen rundt barna våre har vært litt bevisstløs de siste årene, sa Brenna da hun møtte foreldre fra oppropet med VG til stede.

Forskningen på feltet henger etter og sier lite om langsiktige konsekvenser, melder skjermbrukutvalget. På mange områder spriker resultatene. Studier er gjort på ulike alderstrinn og måler ikke alltid de samme tingene. På ett område peker likevel mye i samme retning.

Bedre leseforståelse på papir

«Studier viser at elever i grunnopplæringen og studenter i høyere utdanning har dårligere leseforståelse etter å ha lest en tekst på skjerm sammenlignet med papir», skriver utvalget i notatet.

Både metaanalyser, der forskerne setter sammen data fra flere studier, og en kunnskapsoppsummering konkluderer med at det å lese på papir gir bedre leseforståelse av lengre og mer komplekse tekster enn å lese samme tekst på skjerm.

Også enkeltstudier trekkes frem av utvalget.

Tidligere ble norske tiåringer testet i lesing på papir. Nå gjennomføres disse nasjonale leseprøvene digitalt. I overgangen fra papir til digital prøve gjorde forskere et eksperiment for å teste effekten av å ta leseprøven digitalt eller på papir. Over tusen elever i 5. klasse fra hele landet deltok. Nesten en tredjedel av elevene gjorde det bedre da de leste på papir sammenlignet med skjerm.

Vi leser raskere på skjerm, men får med oss mindre av det vi leser. Scrolling er krevende, og skjermen byr på mengder av forstyrrelser, ifølge forskerne.

Gjør skjermen at vi leser kortere tekster?

Det er særlig langlesingen som påvirkes av skjermen. Flere studier finner ingen forskjell når de ser på korte tekster.

Skjermbrukutvalget er bekymret for om mer bruk av skjerm i skolen kan føre til at tekstene som leses, blir kortere, på bekostning av langlesing.

«Det er høyst usikkert om barn og unge i dag får nok tid til å utvikle evnen til dybdelesing», skriver de.

For leserundersøkelser de siste årene har ikke bare vist at leseferdighetene blant norske elever går ned. De viser også at flere enn før ikke leser på fritiden og at norske elever leser færre lange tekster enn sine medelever i de andre nordiske landene.

Det er problematisk, for det å lese langt er ikke bare viktig for å utvikle gode leseferdigheter, men også for å utvikle ferdigheter som kritisk tenkning, påpeker utvalget.

Alle aldre leser dårlig på skjerm

Forskerne finner ikke aldersforskjeller – den negative effekten av å lese på skjerm er lik på tvers av alder.

«Hvor mye erfaring du har med å lese på skjerm ser dermed ikke ut til å påvirke hvor godt du leser på skjerm», skriver utvalget.

Det som derimot påvirker, er leseferdigheter. For de som er gode til å lese, spiller det mindre rolle om de leser på skjerm eller papir.

De som er dårlige til å lese, sliter altså mer med å lese på skjerm. Samtidig kan skjermen gi akkurat disse leserne muligheter som papirformatet ikke kan gi, påpeker utvalget. De konkluderer med at «diskusjonen om skjerm og lesing bør handle om å ta informerte valg om når elevene bør lese digitalt og når de bør lese på papir».  

Tastatur eller blyant

Det skjermene brukes mest til på barne- og ungdomsskolen, er å skrive. Forskningen som har sammenlignet det å skrive for hånd og å skrive på tastatur, handler stort sett om de små barna som skal lære seg å skrive.

Et norsk prosjekt, DigiHand, fant ingen forskjell i skriveopplæring for hånd eller med tastatur i to studier av førsteklassinger.

Men studier som denne har bare sett på en gitt tidsperiode, påpeker utvalget. Vi vet lite om utvikling over tid og hva det kan ha å si for elevenes kognitive evner på sikt.

Å skrive på tastatur kan gjøre at en som ikke er så god til å skrive for hånd ennå, klarer å skrive lenger. Det kan gi motivasjon.

Men det å skrive for hånd aktiverer hjernen på en annen måte enn ved å skrive på tastatur. Det trener finmotorikken og henger sammen med utvikling av flere kognitive ferdigheter.

Utvalgets foreløpige konklusjon er at skolepolitikken må legge til rette for at både håndskrift og tastatur har en naturlig plass i undervisningen. 

Hva betyr «mer»?

Øystein Gilje er professor ved Institutt for lærerutdanning og skoleforskning ved Universitetet i Oslo. Han har brukt mange timer på å observere hva som skjer i klasserommene på norske skoler.

Han mener utvalgets første notat er balansert og god.

– Dette notatet er viktig fordi det nyanserer godt mellom formålet med lesingen og ulike tekster slik vi kjenner dem fra ulike fag, sier Gilje.

Men det er et lite men.

– Notatet har lite forskning som viser hvor mye det i dag leses på papir eller skjerm i norsk skole. Det blir da vanskelig å vite hva «mer» betyr. Hvis konklusjonen er at elevene bør lese mer på papir, så bør man også si når i utdanningsløpet dette er mest viktig og med hvilket formål. Det regner jeg med blir tydeligere i en senere rapport, sier han.

I arbeidet videre skal utvalget se på hvordan både trykte og digitale læremidler har utviklet seg over tid. Er det for eksempel slik at læremidler og læringsressurser har blitt kortere og bruker mer bilder, lyd og video?

– Dette er helt grunnleggende spørsmål i et læringsmiljø der elevene har mange ulike innganger til kunnskap, mener Gilje.

– Det stiller spørsmål ved om vi i dag på samme måte som før kan si at lesing er eneste inngang til læring. Det betyr ikke at lesing ikke er viktig og at alle bør lære å lese på et godt nivå. Men mye i dagens samfunn kan læres gjennom helt andre uttrykksformer enn skriften alene.

En klok anbefaling

Professor Marte Blikstad-Balas synes anbefalingen om mer lesing på papir er klok og viktig.

– Digitaliseringen har gått raskt på mange skoler, og vi vet at elever både nå og i fremtiden trenger å kunne lese godt på papir og skjerm. Da må vi sikre at de leser nok i begge disse formatene. På noen skoler vil det innebære mer papir enn i dag.

Blikstad-Balas, som til daglig forsker på blant annet lesing, skriving og digitale medier ved Universitetet i Oslo, tror ikke digitaliseringen alene kan forklare hvorfor stadig flere norske elever sliter med leseferdigheter.

– Men jeg tror absolutt den raske digitaliseringen er en del av forklaringen. Spesielt hvis vi også tar med den dramatiske økningen av skjerm på elevenes fritid i regnestykket.

Skjermbrukutvalgets arbeid er viktig, mener Blikstad-Balas, som samtidig håper at utvalget lykkes i å problematisere sitt eget navn og mandat.

– Det er vanskelig å snakke om skjerm som om det var én ting som alltid foregår på en måte, med bestemte utfall hver gang, uavhengig av bruk. Dette vet utvalgets medlemmer også. Så jeg håper nyanseringen deres også blir hørt i en ellers svært polarisert offentlig debatt om skjerm.

———

Denne saken kan du også lese på engelsk på sciencenorway.no

LES OGSÅ

Krangling om hva skjerm gjør med barn og ungdom, kan stå i veien for en viktig ting, mener forsker

Har digitaliseringen ødelagt vår evne til langlesing?

Få med deg ny forskning:

MELD DEG PÅ VÅRT NYHETSBREV HER!