Har du fått problemer med å konsentrere deg om en bok eller lang tekst? 

Det er du ikke alene om. 

Det samme opplevde flere av dem som Kari Spjeldnæs intervjuet til doktorgraden sin fra 2023 i prosjektet Digitox ved Høyskolen Kristiania. 

– De beskriver at det har blitt vanskeligere å ikke la seg forstyrre i lesingen. Smarttelefonen drar oppmerksomheten bort. Og når de tar opp telefonen, opplever de at tiden bare forsvinner, sier Spjeldnæs. 

I dybdeintervjuene med 24 voksne som har et sterkt forhold til lesing og litteratur, er det flere som knytter mobiltelefonen til dårligere konsentrasjon.

Er det en lesekrise?

Mange, både forskere og politikere, er bekymret for det noen kaller en «lesekrise» i Norge. Spjeldnæs selv har nylig gitt ut en bok med nettopp dette navnet.

Store, internasjonale undersøkelser som PIRLS fra 2022 og PISA-undersøkelsen fra 2023 viser større nedgang i leseferdighetene til norske elever enn hos elever i land vi gjerne sammenligner oss med. 

Høsten 2025 bekreftet resultatene fra nasjonale prøver for 5. trinn at leseferdighetene blir dårligere.

Det har imidlertid vært forsket mindre på voksnes leseferdigheter.

Lite forskning på voksne

De undersøkelsene som finnes, er i hovedsak basert på undersøkelser der leserne selv anslår hvor mye tid de bruker på bøker. 

– Det gir interessante tidslinjer, men liten innsikt i faktiske leseferdigheter og endring i lesemønstre, mener Kari Spjeldnæs.

Hun tror at årsaken til at det ikke finnes så mange studier på voksnes lesing henger sammen med hvilken forskning det gis penger til og at det er lettere å få tak i store grupper lesere gjennom skolen.

Voksne forteller om mye «tom tid»

Ny forskning fra Digitox kan derimot si noe om hvordan det står til med oppmerksomheten vår. Forskere fra Universitetet i Oslo, Universitetet i Bergen, Høyskolen Kristiania og Karlstad universitet i Sverige har deltatt. 

Med i forskningen er alt fra småbarnsforeldre, ungdom, kunnskapsarbeidere og politikere til dedikerte lesere.

Hos alle gruppene finner forskerne en opplevelse av at mobiltelefonen stjeler oppmerksomhet og tid. 

– Mange beskriver en følelse av «tom tid». De forteller at tiden bare forsvinner og at dette går på bekostning av mer konsentrasjonskrevende aktiviteter, forteller Spjeldnæs.

Et klasseskille vokser fram

Selv de mest dedikerte leserne strever i dag med å holde oppe konsentrasjonen. Men denne gruppen leser fortsatt bøker, selv om de strever mer med det.

– Dette handler ikke først og fremst om disiplin, men om selvforståelse. 

– Det å lese fremstår som en del av deres identitet. Om at du ser på deg selv som en leser. De som gjør det, er mer motivert for å legge bort mobilen og lese. 

Dette er kanskje også det mest alvorlige Digitox-forskeren finner: Å ha leseferdighet eller ikke, kan være i ferd med å bli et nytt klasseskille i samfunnet. 

– Dersom konsentrasjonsevne og lesing blir en ressurs som først og fremst de med høy utdanning og kulturell kapital besitter, er det et problem. Både for kunnskapssamfunnet og for demokratiet. 

De dårligste leserne mister mest 

Viktoria Loretto Holsey Foss er doktorgradsstipendiat ved Lesesenteret ved Universitetet i Stavanger. I doktorgradsarbeidet sitt har hun funnet klare tegn på at digital lesing slår ulikt ut.

I studier av lesing blant unge voksne yrkesfagelever har Foss undersøkt hva de faktisk får med seg av innhold når de leser – enten på papir eller på skjerm.

– I vår første studie fant vi at elever med svakest leseferdigheter hadde dårligere leseforståelse på skjerm enn på papir. 

– For elever med gode leseferdigheter var det derimot ingen forskjell mellom papir og skjerm, forteller Foss.

Funnene er i tråd med nyere internasjonal forskning.

Er mindre fokuserte

I en oppfølgingsstudie fant forskerne ut at dårligere leseforståelse på skjerm delvis kunne forklares med at folk hadde dårligere fokus når de leste. Denne studien er fortsatt under fagfellevurdering og bygger på den samme gruppen elever.

Dette gjaldt imidlertid elevene samlet som gruppe – ikke bare de med lavest leseferdigheter.

– Vi fant altså ikke at elever med svakere ferdigheter hadde dårligere fokus enn andre. Men samlet sett så vi at redusert fokus kan være én forklaring på svakere leseforståelse på skjerm, sier Foss.

Kobler skjerm til underholdning

Samlet sett tyder mye på at lesing på skjerm kan være mer krevende for dem som allerede strever med lesing, mener Foss.

En viktig forklaring kan ligge i hvordan vi vanligvis bruker digitale skjermer.

– Skjermen er ofte koblet til underholdning og andre digitale stimuli. Det kan redusere fokuset.

Foss peker på at skjermbruk i hverdagen ofte preges av rask og overfladisk informasjonsbehandling – som skrolling, skimming, scanning og multitasking – snarere enn konsentrert dybdelesing.

– En hypotese er at disse vanene kan påvirke hvordan vi også leser lengre tekster, inkludert hvor mye oppmerksomhet vi faktisk gir lesingen.

Vanskelig å trekke konklusjoner

Forskning på konsentrasjon og hvordan digitale medier påvirker oppmerksomheten vår, har pågått i flere tiår. Likevel er det vanskelig å trekke entydige konklusjoner, mener Foss.

– Det finnes et stort antall studier på TV, dataspill og sosiale medier, men resultatene spriker.

Én viktig årsak er metodiske utfordringer, mener hun.

– Mange studier bruker svært ulike mål på oppmerksomhet. En del bygger også på korrelasjoner eller selvrapportering, noe som gjør det vanskelig å si noe sikkert om årsak og virkning.

Hva gjør multitasking med oss?

Det er særlig vanskelig å forske på multitasking – altså det å veksle raskt mellom flere oppgaver, som å lese, sjekke mobilen og følge med på sosiale medier samtidig, mener Foss.

– Noen forskere mener hyppig multitasking fører til mer fragmentert oppmerksomhet og dårligere konsentrasjon over tid, sier hun. 

– Andre er mer teknologioptimistiske og hevder at multitasking kan være nyttig og at evnen kan trenes opp.

Mye av forskningen på dette området er bra, mener forskeren i Stavanger. Men det er nok ikke så sjelden at forskernes personlige meninger er blandet inn i denne forskningen, legger hun til.

Bekymret, men noe er i endring

Kari Spjeldnæs på Høyskolen Kristiania er blant dem som er bekymret. 

Det handler nemlig ikke bare om at konsentrasjonen vår blir dårligere. Forskeren er også bekymret for kunnskapssamfunnets framtid og for likhetstanken som kjennetegner Norge.

Samtidig finner forskerne noe nytt: 

– Spørreundersøkelser vi har gjort, viser at holdninger til mobilbruk er i endring, sier Spjeldnæs. 

I løpet av fem år hadde en stor andel spurte endret syn på om det er greit å ha mobilen framme når du spiser sammen med andre. 

– I mange sammenhenger må man i dag nesten unnskylde seg hvis mobilen ligger på bordet. Slik var det ikke for noen år tilbake, sier Spjeldnæs. 

Rundt halvparten sier også at de ikke ønsker å ha mobilen med seg når de leser en bok eller er ute i naturen. 

– Vi må ikke glemme at mobiltelefonen er et svært nytt fenomen. Det betyr at normer og vaner fortsatt er i bevegelse. 

LES OGSÅ

Unge har blitt mye bedre til å forstå tall og tekst

Skjermbrukutvalget: Mye tyder på at elevene bør lese mer på papir

Opptatt av hva som
skjer i samfunnet?

Utdanning, familie, økonomi, politikk og ledelse er bare noe av det du blir oppdatert på i nyhetsbrev fra forskning.no.

Meld meg på