Hva har Iran-krigen hatt å si for golflandene?

Golflandene har historisk vært kjent for oljerikdom og relativt fredelige forhold.

Etter flere tiår med USA som viktigste sikkerhetsgarantist, ble imidlertid forholdet mellom golflandene og USA virkelig satt på prøve tidligere i år.

Det skjedde da Trump gikk til angrep på Iran i februar.

Hva har det å si for land som Qatar, Saudi-Arabia og De forente arabiske emirater når angrepet på Iran drar dem inn i en krig de ikke ønsket seg?

Startskuddet på valentinsdagen

Historisk sett har golflandene sett på seg selv som fredelige enklaver i Midtøsten.

I motsetning til naboland som Iran og Irak har de også i mange år hatt et godt forhold til USA.

For å forstå hvor det hele begynte, må vi spole tiden tilbake til valentinsdagen i 1945.

Da møttes Saudi-Arabias kong Abdulaziz bin Abdulrahman Al Saud president Franklin D. Roosevelt om bord på et amerikansk krigsskip.

– Her lovet USA å garantere for sikkerheten i den arabiske Golfen. Det var i bytte mot sikker tilgang på olje, sier NUPI-forsker Tine Gade. 

Siden da og frem til 1990-tallet fortsatte USA å styrke forholdet ikke bare til Saudi-Arabia, men også til flere av golflandene.

Da Irak invaderte Kuwait i august 1990, kom det som et sjokk på alle landene i regionen, men også på hele verden.

– Det ble ganske tydelig at Kuwait ikke hadde mulighet til å stille opp militært uten utenlandsk støtte. Så USA kom landet til unnsetning i Operation Desert Storm. Det ble et vendepunkt i dette forholdet, forklarer NUPI-forsker Charlotte Lysa.

Siden Operation Desert Storm har USA hatt militær tilstedeværelse i golflandene permanent.

Gade forteller at det i starten faktisk var så mange som 100.000 amerikanske soldater i Midtøsten.

Etter 11. september 2001 og de påfølgende invasjonene av Afghanistan og Irak ble disse basene brukt i kampen mot terrorisme.

– Men selvfølgelig, disse basene og de amerikanske sikkerhetsgarantiene i Golfen har aldri vært noen sånn Nato-artikkel fem, som sier at angrep på ett land er et angrep på alle. Det er mye mer uavklart enn det, forklarer Gade.

En sikkerhetsgaranti satt på prøve

Målet med de amerikanske militærbasene var at de skulle fungere som en sikkerhetsgaranti mot angrep fra land som Iran.

Men i 2011 begynte troverdigheten til denne garantien å slå sprekker.

– Det begynte i 2011, da Mubarak-regimet i Egypt falt. Det var et sjokk for andre autoritære regimer, spesielt for Golf-monarkiene, at USA ikke støttet sin allierte og lot Mubarak-regimet falle, sier Gade.

Hun forteller at det samtidig kom signaler fra Obama-administrasjonen i USA om at de ønsket å trekke seg gradvis ut av Midtøsten.

– Men det har aldri skjedd, og de blir bare mer og mer viklet inn i kriger i Midtøsten, sier hun.

Saudi-Arabias satser på våpenindustri

Vision 2030 ble lansert av Saudi-Arabias kronprins Mohammed bin Salman i 2016.

Målet var å diversifisere økonomien. Det vil si å ha flere økonomiske bein å stå på enn bare olje og gass.

For utenrikspolitikken betød det at Saudi-Arabia ønsket å være mindre avhengige av USA. Én strategi var å satse på egen våpenindustri.

– De har store ambisjoner, men det er litt uklart hvor mye våpen Saudi-Arabia faktisk produserer selv og hva dette betyr for forsvarsevnen deres. De pusher veldig hardt på imagebygging, og de deltar på alle våpenmessene. Her har Saudi-Arabia den aller største paviljongen, sier Gade.

Til tross for store ambisjoner og godt forberedte reklame-kampanjer, så er fortsatt USA essensiell for Saudi-Arabias eget forsvar:

– Saudi-Arabia er en av verdens fem største importører av våpen. Av disse er USA desidert viktigst for dem. Det at Saudi-Arabia utvikler sin egen våpenindustri kan føre til store endringer, men foreløpig er de helt avhengige av USA, forklarer Gade.

Trumps angrep på Iran

I februar i år gikk Donald Trump til angrep på Iran. Motangrepene fra Iran gjorde at også golflandene ble trukket inn i krigen.

Tusenvis av missiler har blitt skutt mot mål i land som Saudi-Arabia, De forente arabiske emirater og Qatar.

De fleste har blitt skutt ned blant annet av de amerikanske basene i området. Likevel har noen truffet ulike mål på bakken.

Lysa forteller at når du snakker med folk i Golfen, så sier de at dette er et scenario de har forventet. De har forberedt seg på at det kan komme om USA skulle gå til krig mot Iran.

– Likevel tror jeg både Golfen og resten av verden har blitt sjokkert over hvor effektiv Irans strategi har vært, sier hun.

Irans begrunnelse for å ramme golflandene med missil- og droneangrep har nettopp vært de amerikanske basene og den amerikanske militære tilstedeværelsen.

Men disse angrepene har også rammet andre mål, særlig energiinfrastruktur. De har også rammet sivile og kommersielle mål.

– Flytrafikken i Qatar og i De forente arabiske emirater ble stanset fullstendig ganske lenge. Det er veldig kostbart for dem, sier Lysa. 

I tillegg til dette, forteller forskeren at det også er enorme ødeleggelser som det vil ta tid å bygge opp igjen.

Et eksempel er Qatars Ras Laffan. Det er et av verdens største anlegg for produksjon av flytende naturgass, LNG.

– Anlegget ble angrepet og fikk så store skader at det ifølge Qatars egne estimater kan ta opptil fem år å reparere fullstendig, sier Lysa.

Stengingen av Hormuz og økonomisk nedgang

Som en konsekvens av Trumps angrep mot Iran, ble Hormuzstredet i en lengre periode helt stengt for skipstrafikk.

Stredet er en av verdens viktigste transportruter for olje og gass. Flere av golflandene er helt avhengige av fri ferdsel her for å få eksportert sine råvarer.

– Saudi-Arabia har en rørledning som går fra Persiagolfen og til Rødehavskysten. Den ble bygget på 1980-tallet, nettopp på grunn av uroligheter i Persiagolfen under tankekrigene. Det har gitt Saudi-Arabia muligheten til å eksportere noe via Rødehavet, forklarer Lysa. 

Men, til tross for alternative ruter, er det også andre faktorer som i høst har spilt inn på transport av olje og gass.

Iran-støttede militser har angrepet denne rørledningen, og Houti-militsen i Jemen angriper saudiarabiske skip i Rødehavet.

– Denne militsen kontrollerer også området rundt Rødehavet. Etter en offensiv nå i høst så har de faktisk tatt kontroll over hele Mandeb-stredet. Det er det smaleste punktet i Rødehavet mellom Afrika og Den arabiske halvøy. Det betyr at Saudi-Arabia ikke får eksportert olje den veien heller, fortsetter Lysa.

Samlet gjør dette til at eksport i Persiagolfen og langs rødehavskysten anses som svært risikabelt. Det påvirker også oljeprisene.

– Det er hyppige angrep på skip, og transportkostnaden er blitt kjempehøy på grunn av den risikoen som er nå, sier Lysa.

Hun forteller at vi også i Norge og resten av verden merker de økonomiske konsekvensene av krigen. Det er nettopp fordi den påvirker oljeprisene.

– Selv om den oljen som eksporteres ut gjennom Hormuz og fra Saudi-Arabia i all hovedstad skal til Kina og andre land østover, så er jo også dette noe som påvirker de globale oljeprisene, sier forskeren.

Lysa forklarer at det nå kommer litt olje ut gjennom Hormuzstredet – betydelig mer enn det gjorde i mai, for eksempel.

Likevel er risikoen i dette området fortsatt høy. Transportprisene er også høye. Ikke minst er usikkerheten rundt situasjonen stor.

– Det vil fortsette å påvirke oljeprisene, sier Lysa.

En annerledes fremtid?

Så, i lys av konsekvensene av Trumps krig i Iran, hvordan vil forholdet mellom USA og golflandene se ut i årene som kommer? Og hva med de militære basene?

– Det er vanskelig å vite, for krigen ser jo ikke ut til å ta slutt i det hele tatt. Det er sannsynlig at USA fortsatt kommer til å være kjempeviktig for luftforsvaret og missilforsvaret til golflandene. Trolig kommer de til å basere seg på mer mobile maritime enheter. De er mindre eksponerte for iranske angrep, sier Gade.

Hun understreker også behovet for tydeligere avtaler mellom USA og golflandene om bruk av militærbasene.

– Skal basene brukes offensivt eller kun defensivt? Er det amerikanske soldater som skal stå for forsvaret, eller skal golflandene operere infrastrukturen selv? spør Gade.

Hun forteller videre at det i tillegg er helt sikkert at golflandene må bevege seg i retning av Iran diplomatisk. Samtidig baserer de seg på fortsatt samarbeid med USA for å myke opp forholdet.

Lysa understreker at det ikke er noen tvil om at forholdet mellom golflandene og USA kommer til å fortsette å være ganske tett.

– I dag er det ingen som verken har ønske om, eller mulighet til, å erstatte USA i regionen. Det er hevet over enhver tvil at USA kommer til å forbli den viktigste sikkerhetspolitiske partneren for samtlige Golfland, sier hun.

Men krigen har akselerert, legger hun til. Flere land bygger bredere allianser med et større utvalg partnere enn det som har vært tilfellet tidligere.

– De ønsker å redusere avhengigheten av USA, amerikanske sikkerhetsgarantier og våpenteknologi, sier Lysa.

Hør hele episoden i lenken under:

Artikkelen er produsert og finansiert av NUPI

Norsk Utenrikspolitisk Institutt er én av over 80 eiere av forskning.no. Deres kommunikasjonsansatte leverer innhold til forskning.no. Vi merker dette innholdet for å tydelig skille formidling fra uavhengig redaksjonelt stoff.
Her kan du lese mer om ordningen.

Les også disse sakene fra NUPI:

• 

  Feilslått fredsbygging: – Vi har behandlet konfliktrammede samfunn som en maskin vi kan reparere

• 

  Forsker slår alarm etter mobilnett-problemene

• 

  Sjøkabel avslørte EUs politikk

• 

  En av Norges fremste russlands­forskere trer av

• 

  Et nytt diplomatisk område vokser fram

• 

  Derfor gir ikke KI og automatisering bedre sikkerhet

Les flere saker fra NUPI her.

forskning.no vil gjerne høre fra deg!
Har du en tilbakemelding, spørsmål, ros eller kritikk? TA KONTAKT HER