Kan vi hindre at tarmkreft kommer tilbake ved å ta Aspirin?

Tarmkreft er en av de vanligste krefttypene i Norge. Vi ligger også på verdenstoppen når det gjelder forekomst av sykdommen.

Rundt 30 prosent av pasientene som får tarmkreft, får også spredning til leveren. Det kalles metastatisk tarmkreft.

Når tarmkreften har spredt seg, er den langt vanskeligere å behandle enn primær tarmkreft, som bare sitter i tarmen.

Det er ofte spredningen, ikke den opprinnelige svulsten i tarmen, som blir livstruende.

– Pasientene dør sjeldent av tarmkreften i seg selv. De dør av spredningen, altså metastasene, sier Sheraz Yaqub.

Han er professor ved Universitetet i Oslo og overlege ved Oslo universitetssykehus.

For mange pasienter er operasjon den beste muligheten for å bli frisk.

– Men selv når vi opererer bort svulstene, så kommer kreften tilbake hos over halvparten av pasientene, sier Yaqub.

Aspirin har en forebyggende effekt på denne typen tarmkreft

Tidligere forskning har vist at legemiddelet aspirin kan redusere risikoen for tilbakefall hos pasienter med primær tarmkreft.

Pasienter som brukte aspirin, levde også lenger enn pasienter som ikke brukte legemiddelet.

Yaqub og kolleger ville undersøke om aspirin kunne gi den samme forebyggende effekten hos pasienter som har hatt tarmkreft med spredning til leveren.

– Kan vi hindre at kreften kommer tilbake ved å gi aspirin også til disse pasientene? Det lurte vi på, forteller Yaqub.

Et rimelig og tilgjengelig legemiddel

Aspirin er et lett tilgjengelig legemiddel som brukes mot smerter, feber og betennelser. 

Dersom det kan forebygge tilbakefall av kreft også for pasienter med tarmkreft med spredning, ville det vært enkelt å ta det i bruk i behandling i dag.

– Aspirin er et svært rimelig medikament som er blitt brukt siden 1899. Derfor vet vi mye om hvor trygt det er å bruke for pasienter, sier Yaqub.

Samme effekt på tarmkreft med spredning til leveren?

Forskerne gjennomførte en studie der deltakerne tilfeldig ble fordelt i to grupper. Den ene fikk aspirin, mens den andre fikk narremedisin (placebo).

466 pasienter i Norge, Sverige og Danmark deltok i studien. Alle var operert for kreft med spredning til leveren.

Forskerne fordelte dem tilfeldig i to grupper. Halvparten fikk aspirin og halvparten fikk placebo, en medisin uten virkestoff.

– Hos de fleste pasientene kommer kreften tilbake i løpet av de to første årene etter operasjon. Derfor fulgte vi pasientene i tre år i studien, sier professoren.

Ingen færre tilbakefall med aspirin

Da resultatene var klare fant forskerne ingen forskjell mellom gruppene.

Pasientene som fikk aspirin, hadde like høy risiko for å få kreften tilbake som de som fikk placebo. Alvorlige bivirkninger var også vanligere blant pasientene som fikk aspirin.

– Vi fant dessverre ingen effekt av aspirin på risikoen for tilbakefall hos pasienter som var behandlet for tarmkreft med spredning til leveren, sier Yaqub.

Funnet er viktig for denne pasientgruppen.

– Studien gir oss et tydeligere bilde av hvem aspirin kan hjelpe, og hvem som trolig ikke har nytte av behandlingen, sier Yaqub.

– Vi kan ikke anbefale pasienter som er behandlet for tarmkreft med spredning å begynne med aspirin som forebyggende behandling mot tilbakefall av kreft, understreker han.

Derfor trenger vi randomiserte studier

En randomisert kontrollert studie (RCT) er et vitenskapelig eksperiment der deltakerne fordeles tilfeldig til minst to grupper for å undersøke effekten av en behandling, et legemiddel eller et tiltak

Yaqub og kolleger har i en tidligere studie koblet data fra Kreftregisteret og Reseptregisteret i Norge.

Den tydet på at tarmkreftpasienter som stod på aspirin levde lenger enn de som ikke brukte legemiddelet.

Men slike registerstudier kan ikke sikkert vise hva som gir effekt.

– Registerstudier viser sammenhenger, men ikke sikkert hva som er årsaken. Først når vi sammenligner to grupper, aspirin og placebo, som er tilfeldige fordelt, kan vi si noe om effekten av behandlingen, sier han.

Derfor var det nødvendig med en studie der pasientene tilfeldig fikk enten aspirin eller narremedisin. Studien fikk navnet ASAC.

– Studier som ASAC gir oss dermed kunnskapen vi trenger for å kunne avgjøre om, og hvilke, pasienter som har metastatisk tarmkreft som bør få aspirin, forklarer han.

Hvorfor virker aspirin for noen, men ikke andre?

Svaret kan ligge både i hvor langt kreften har kommet, og i genforandringer i svulsten.

ASAC-studien ble gjennomført samtidig med en annen skandinavisk studie, kalt ALASCCA. Begge undersøkte også forandringer i kreftsvulstene.

Men de to studiene undersøkte ulike pasientgrupper.

ALASCCA fant at aspirin kan redusere risikoen for tilbakefall hos noen pasienter med tarmkreft uten spredning. Dette gjaldt pasienter med bestemte genforandringer.

ASAC undersøkte derimot pasienter som var behandlet for kreft som hadde spredt seg til leveren. Her fant forskerne ingen slik effekt av aspirin, heller ikke hos pasienter med de undersøkte genforandringene.

– Det som virker for én gruppe pasienter, virker ikke nødvendigvis for en annen. Vi kan ikke uten videre overføre resultater fra pasienter med primær tarmkreft, til pasienter som har vært behandlet for kreftspredning til leveren, sier Yaqub.

Pasienter skal ikke slutte med aspirin på egen hånd

ASAC-studien undersøkte effekten av å begynne med aspirin etter kreftbehandling. Pasienter som allerede brukte aspirin, kunne ikke delta.

Resultatene betyr derfor ikke at pasienter som bruker aspirin av andre medisinske grunner, bør slutte med det.

– Pasienter som bruker aspirin for eksempel på grunn av hjerte- og karsykdom, bør fortsette behandlingen som forskrevet av legen. De må diskutere eventuelle endringer med legen sin, understreker Yaqub.

Kilde

Sheraz Yaqub mfl.: Aspirin after curative-intent treatment of colorectal cancer liver metastases (ASAC): a multicentre, phase 3, randomised, double-blind, placebo-controlled trial (sammendrag). The Lancet Gastroenterology & Hepatology, 2026. DOI: 10.1016/S2468-1253(26)00260-8

Om ASAC-studien

ASAC er et skandinavisk samarbeid ledet fra OUS. Resultatene er nå publisert i det vitenskapelige tidsskriftet The Lancet Gastroenterology & Hepatology.

Studien er finansiert av Norges forskningsråd, Kreftforeningen, KLINBEFORSK og Oslo universitetssykehus Fondsstiftelsen.

Artikkelen er produsert og finansiert av Universitetet i Oslo

Universitetet i Oslo er én av over 80 eiere av forskning.no. Deres kommunikasjonsansatte leverer innhold til forskning.no. Vi merker dette innholdet for å tydelig skille formidling fra uavhengig redaksjonelt stoff.
Her kan du lese mer om ordningen.

Les også disse sakene fra Universitetet i Oslo:

• 

  Slik sørger vi når kongen dør

• 

  Kinas oppskrift på vekst: Markedsøkonomi og kommunisme

• 

  Hvorfor tror vi at terrorangrep kunne vært forhindret?

• 

  Forskere kan ha funnet ut hvorfor det er mer vulkansk aktivitet noen steder på havbunnen enn andre

• 

  Barn med kalde og ufølsomme trekk: Hvilken rolle spiller venner?

• 

  Foreldre selger boliger til barna for én million under markedspris

Les flere saker laget av Universitetet i Oslo her.

forskning.no vil gjerne høre fra deg!

Har du en tilbakemelding, spørsmål, ros eller kritikk? TA KONTAKT HER