Norsk Utenrikspolitisk InstituttNorsk UtenrikspolitiskInstitutt
Publisert
Trump bruker toll som politisk pressmiddel. Kina subsidierer strategiske teknologisektorer. Europa forsøker å regulere teknologiselskaper og promotere sin egen industri.
Forskere beskriver fenomenet som en dramatisk vending i internasjonal politikk. De kaller det geoøkonomiens fremvekst.
Geoøkonomi er del av den mer kjente geopolitikken. Nå handler det om at økonomi knyttes sammen med sikkerhetspolitikken.
Geoøkonomi under radaren
EU har blitt en såkalt geoøkonomisk aktør. Det er vanlig å spore dette tilbake til 2017. Da omtalte Europakommisjonen for første gang seg selv som en geopolitisk aktør.
Forskerne ser tegn til at EU har vært en geoøkonomisk spiller i lang tid, selv lenge før det fantes et begrep som beskrev måten de jobbet på.
Forskerne Lars Gjesvik og Øyvind Svendsen ved NUPI viser hvordan det «geopolitiske EU» har en mye lengre historie.
De har samlet data gjennom forskningsintervjuer, feltarbeid og dokumentanalyse. Slik har de to nøstet opp i historien om hvordan byråkrater i EU og europeiske næringsaktører har tenkt og handlet geoøkonomisk i flere tiår.
Altså lenge før Europakommisjonen begynte å snakke høyt om temaet.
Det er blitt viktig for EU
Geoøkonomiske hensyn har blitt stadig viktigere for EU. Behovet for et mer selvstendig Europa er i dag et av de viktigste for unionen.
Unionen ønsker kapasitet til å søke sine politiske interesser uten å være avhengig av andre – både innenfor sikkerhet og økonomi. Dette kalles strategisk autonomi.
– For rundt ti år siden sa toneangivende ledere i EU at EU måtte bli mer strategisk. Siden da har forskningen på EU som geoøkonomisk aktør, regnet disse utspillene som starten på dette skiftet, forklarer Svendsen.
Han forteller videre at ved å gå noe mer historisk til verks og inn i dybden på ett enkelt prosjekt, ser vi at praksiser som vi dag kaller geoøkonomiske, faktisk har vært der en god stund allerede,
Maktkamp om datakabel i sjøen
De to har studert en konkret prosess: planleggingen, prosjekteringen og byggingen av EllaLink. Det er en fiberoptisk sjøkabel for datatrafikk.
Kabelen i havet forbinder Europa og Latin-Amerika via Portugal og Brasil.
Ideen om EllaLink kom til fordi man var redd for spionasje. Denne typen infrastruktur har blitt stadig mer politisk omstridt de siste årene.
Annonse
For den som kontrollerer sjøkablene, kan styre hvor datatrafikken går. Dette gjør noen land avhengige av andre. Det åpner også for overvåking.
Hvor kablene ligger og hvem som eier dem, viser hvordan teknologi, økonomi og politisk makt henger sammen.
EllaLink er en sjøkabel som forbinder Europa og Latin-Amerika.(Foto: Wwahgnerbp / CC BY-SA 4.0)
Kabelen som ingen skulle bygge
Ideen til den 5.900 kilometer lange kabelen kom fra dem som bygger og driver datanett for forskere i Europa og Latin-Amerika.
De ville sende data rett mellom kontinentene, uten å gå via USA. Det skulle gjøre det lettere å samarbeide og beskytte sensitive forskningsdata.
Da EU fikk se planen, så byråkratene en mulighet til å unngå at sensitive data gikk via USA. Men EU hadde på den tiden ikke mandat til å bruke økonomien som et politisk verktøy.
Løsningen ble å skjule det politiske målet bak et teknisk krav. EUs romprogram trengte en rask forbindelse til sine anlegg i Latin-Amerika. Kravet i anbudet var så strengt at bare en direkte kabel mellom Portugal og Brasil kunne oppfylle det.
Pengene kom fra flere hold, blant annet EUs romprogram Copernicus, brasilianske forskningsmidler og investeringsbanken Marguerite.
«Det var et mirakel at det ble noe av», sier en sentral deltaker som forskerne har intervjuet.
Snowden-avsløringene i 2013 ga arbeidet et nytt dytt. Likevel tok det 13 år fra ideen ble lagt fram i 2008 til kabelen var i drift i 2021.
Kan bli liknende kabel fra Norge
En planlagt datakabel gjennom Arktis kan knytte Europa og Asia sammen via Norge.
Annonse
Den har fått navnet Polar Connect. Kabelen har støtte fra EU og bygger på erfaringer fra EllaLink.
I dag går det meste av datatrafikken mellom Europa og Asia gjennom Rødehavet eller via USA. En ny rute vil gjøre Europa mindre avhengig av disse forbindelsene.
Samtidig må en slik ny datakabel ha beskyttelse.
– Strategisk viktig infrastruktur må beskyttes og vil åpenbart også tiltrekke seg uønsket oppmerksomhet, forklarer Gjesvik.
Han mener kabelen kan gi Norge og Norden en viktigere rolle i datatrafikken og bedre muligheter i KI-kappløpet.
Smart totalberedskap
Gjesvik og Svendsen mener Norge kan lære av hvordan EllaLink ble til. Ideen kom fra ingeniører som drev datanett for forskere. EU-byråkrater så at prosjektet også kunne gjøre Europa mindre avhengig av andre land.
– Det handler om å se muligheter og fange opp hvor man kan spille en avgjørende rolle med relativt begrensede midler, sier Øyvind Svendsen.
Forskerne mener norske myndigheter bør være åpne for slike initiativ. Kunnskapen og de gode ideene finnes ikke alltid i staten.
