Annonse
Studie om antidepressiva til barn ble slaktet: – Fagmiljøet vårt bør nok sette en fot i bakken
Det er godt kjent at antidepressiva til barn og unge hviler på svak dokumentasjon, sier lederen for Norsk barne- og ungdomspsykiatrisk forening.
Publisert
«Fluoksetin er det legemiddelet som kommer best ut i de fleste studiene», står det i barne- og ungdomsspykiatriens (BUP) veileder for medisinbruk mot depresjon.
Det er også det eneste godkjente legemiddelet for depresjon hos barn over åtte år i Norge og flere andre land.
Nå viser ny forskning at den positive effekten av fluoksetin har hvilt særlig på én svært dårlig utført studie, slik forskning.no har fortalt.
Når denne studien fjernes fra samlestudiene, har ikke fluoksetin noen bedre effekt enn andre antidepressiva.
– Det er for tidlig å si at praksis skal endres på grunnlag av denne ene studien, sier Line Knutsen Lund, leder for Norsk barne- og ungdomspsykiatrisk forening (NBUPF).
– Men fagmiljøet vårt bør nok sette en fot i bakken. Vi i NBUPF vil bidra til at dette blir satt på agendaen.
En viktig påminnelse
Det er alvorlig om det er feil i kunnskapen som ligger til grunn for beslutninger om medisiner til barn og unge med depresjoner, mener Lund.
Hun understreker samtidig at depresjon hos barn og unge ikke bare behandles med medisin.
Helt overraskende er heller ikke funnet om fluoksetin, ifølge Lund.
– Norsk barne- og ungdomspsykiatrisk forening har klart inntrykk av at leger i BUP allerede er godt kjent med det svake evidensgrunnlaget for medikamentell behandling av depresjon hos barn og unge, sier hun.
Det finnes altså lite dokumentasjon for at det å gi medisiner til barn og unge med depresjon har effekt.
Dette kommer også tydelig frem i BUPs veileder, påpeker Lund.
«De fleste studiene er av kort varighet og har lav kvalitet, og er ofte finansiert av legemiddelindustrien», oppsummerer veilederen.
– Selv om vi allerede visste at evidensgrunnlaget var svakt, så tenker jeg dette er en påminnelse til fagfeltet vårt, sier Lund.
Ingenting å si for godkjenning
Det nye funnet påvirker ikke godkjenningen av fluoksetin, forteller overlege Ingrid Aas fra Direktoratet for medisinske produkter (DMP). Det er DMP som godkjenner legemidler i Norge.
– Hvis et legemiddel mister markedsføringstillatelsen, så handler det oftest om at man har oppdaget nye alvorlige bivirkninger, sier Aas.
Annonse
Studien om fluoksetin vil først og fremst kunne påvirke anbefalinger om behandling, mener hun.
– Det er mange legemidler som er godkjente og i salg, men som ikke inngår i retningslinjer for behandling, påpeker hun.
Mest lest
Legemidler som gradvis forsvinner
At noe ikke har samme effekt som man har trodd, er sjelden grunn til å miste markedsføringstillatelsen.
For en godkjenning av et legemiddel er nettopp det – en tillatelse til å markedsføre legemiddelet til en bestemt bruk og en bestemt gruppe.
Det er legemiddelselskapene som søker om godkjenning, og det er stort sett studier utført av selskapene som vurderes, forteller Aas.
Hvis annen forskning eller erfaring senere viser at et legemiddel har fått for stor plass, eller man har trodd at en effekt er større enn den er, så slutter kanskje legene å bruke det.
– Det er en del legemidler på markedet som gradvis forsvinner på grunn av dette, forklarer Aas.
Veilederen anbefaler også andre medisiner
Haakon Rosland er farmasøyt og ledet arbeidet med BUP sin veileder for medisiner, barn og psykisk sykdom.
Han mener det ikke er behov for å oppdatere veilederen i lys av den nye studien.
– Det er en rekke ting du skal gjøre før du velger å bruke legemiddel. Og når vi først anbefaler legemiddel, så har vi ikke noe spesifikt som førstevalg, sier Rosland.
Annonse
Kapittelet om legemidlene er skrevet av leger i BUP, og deres opplevelse er ikke nødvendigvis at fluoksetin er det beste, forteller Rosland.
– Derfor tar ikke veilederen utgangspunkt i at ett av disse legemidlene har bedre effekt enn et annet, sier han.
For selv om bare fluoksetin er godkjent for bruk mot depresjon hos barn, så finnes det andre medisiner som også er i bruk, forteller Rosland.
I veilederen omtales for eksempel sertralin og escitalopram. Den første er godkjent for bruk mot OCD hos barn fra 6-årsalderen, den andre er godkjent mot depresjon i USA fra 12 års alder.
– Det brukes like mye sertralin som fluoksetin mot depresjon blant barn og unge, forteller Rosland.
For noen virker det
En nyere samlestudie fra 2021 droppet den omstridte fluoksetin-studien. Konklusjonen ble da at antidepressiva har en liten og ubetydelig effekt for barn og unge sammenlignet med placebo.
Studien er omtalt i BUP-veilederen.
Samtidig er erfaringen til legene at disse medisinene kan virke bra for noen, påpeker både Lund og Rosland.
– På gruppenivå viser studiene liten effekt. Men så vet vi at enkeltindivider har nytte av det. Sånn vil det alltid være, sier Rosland.
– Erfaring fra leger i BUP gjennom mange år har vist god effekt for enkeltpasienter, bekrefter Lund.
For de dårligste pasientene kan det å få en medisin være viktig for å i det hele tatt klare å ta imot de andre delene av behandlingstilbudet, som for eksempel samtaleterapi, forteller hun.
Annonse
– Det er uansett viktig at det alltid gjøres grundige individuelle vurderinger av lege og at effekten evalueres underveis.
LES OGSÅ
Opptatt av helse, psykologi og kropp?
Mat hjernen med nyheter fra forskning.no om sykdommer, psykologi, kosthold, sex, trening og andre av kroppens mysterier.
