Derfor skriver vi om forskning finansiert av næringsliv og industri

KOMMENTAR: Forskning.no løper industriens ærend, skrev førstelektor Marit Kolby og lege Nina Smørsgård i et debattinnlegg på forskning.nos debattside Forskersonen.

De kritiserer vår artikkel om en studie på forskjellen av å drikke vann og lettbrus når man skal gå ned i vekt. Forskerne fra University of Liverpool kom fram til at begge drikker fungerer like godt.

Kolby og Smørsgård er kritiske mot forskning.nos fremstilling av resultatene fra studien.

Når næringslivet finansierer forskning

Den kanskje fremste kritikken er at studien ble finansiert av American Beverage Association (ABA), en bransjeorganisasjon for drikkevareprodusenter. Den underliggende påstanden er at en slik økonomisk kobling slår beina under forskningsresultatene.

Det er viktig med denne typen kritikk av forskning. Vi trenger åpen diskusjon om både forskningsresultater og forskningens integritet.

Ikke minst trenger vi diskusjon om måter forskning blir fremstilt på i mediene. Dette er diskusjoner forskning.no både ønsker velkommen i egne spalter og gjerne bidrar til.

Forskning som er finansiert av bedrifter med kommersielle interesser, er spesielt viktig å ha et kritisk blikk på. Husker du tobakksbransjens forskning som viste bedre resultater enn uavhengig forskning? Nettopp.

Det er ikke så enkelt som Kolby og Smørsgård fremstiller det som

Samtidig er det ikke alltid fullt så enkelt som Kolby og Smørsgård fremstiller det som. La meg ta to eksempler fra lettbrus-forskningen.

I artikkelen gjorde vi oppmerksom på at studien var finansiert av American Beverage Association (ABA), men også at «forskerne presiserer at de [ABA] ikke var med på å planlegge studien, samle inn data eller tolke resultatene».

Det holder ikke, mener Kolby og Smørsgård. Vi burde gitt mer informasjon om finansieringskildens involvering i studien, at ABA hadde en klausul om at de hadde rett til å gjennomgå manuskriptet før det ble publisert og kunne utsette publisering i seks måneder.

Sier vi A, må altså vi si B. Det er riktig det Kolby og Smørsgård skriver, men om vi skulle ha tatt med disse opplysningene, måtte vi også tatt med at forskerne ved University of Liverpool følger et regelverk for publisering av næringslivsfinansiert forskning som sikrer forskernes uavhengighet. Sier vi A, og må si B, må vi også si C.

Forskerne bestemmer over resultatene

Dette regelverket heter Good Publication Practice (GPP) Guidelines for Company-Sponsored Biomedical Research.

Dette regelverket innebærer at forskerne eier innholdet, at de har kontroll over tolkning og konklusjoner, at skjulte skribenter er forbudt, at finansiører ikke kan bestemme over innholdet, og at resultatene skal publiseres. Det gjelder også om resultatene ikke er gunstige for de som betaler.

Dette kunne vi redegjort for i mer detalj, slik at folk kan vurdere selv. Men her nuller disse opplysningene ut hverandre.

Derfor valgte vi en kortere, mindre detaljert redegjørelse av disse detaljene. Hverken vi eller Kolby og Smørsgård har, etter hva jeg kan se, noe grunnlag for å si at dette regelverket ikke er fulgt.

Ingen smoking gun

Kolby og Smørsgård påstår heller ikke at forskerne i Liverpool har brutt noe regelverk. Men de viser til en generell vurdering om at «industribetalt forskning faller oftere ut i finansiørens favør enn uavhengig forskning».

Det er jo retorisk effektivt å si, men det er ingen «smoking gun», for å si det slik. Hvis de mener forskerne lyver, må de si det rett ut.

Tok vi feil om helse-effektene?

Det andre eksemplet er Kolby og Smørsgårds kritikk av vår fremstilling av resultatene. Også her er det en detaljrikdom som forkludrer bildet Kolby og Smørsgård tegner opp.

De mener det ikke er grunnlag for å si at det ikke er funnet negative helseeffekter av lettbrus i studien, slik også en uavhengig forsker vi har intervjuet uttaler seg om.

De mener at vi burde gjort oppmerksom på at noen i vanngruppa hadde «større fall i diastolisk blodtrykk (trykket i blodårene når hjertet hviler mellom slagene) og bedre utvikling i HbA1c (et mål på gjennomsnittlig blodsukker over tid)».

Altså at de som drakk vann i studien, fikk bedre helse-resultater enn de som drakk lettbrus.

Det er riktig at vi kunne oppgitt de små forskjellene i HbA1c og blodtrykk. (Har vi sagt A, så må vi si B.) Men da ville vi også måttet opplyse at forskerne opplyser at disse forskjellene ikke er klinisk relevante, altså at de ikke har noe å si for helsa til folk. (Vi hadde også måttet si C.)

Vår redaksjonelle vurdering var å ikke ta det med. Det kan man diskutere, så klart, og det er det vi gjør her, men svaret er at det er nyanser her som ikke kommer frem i kritikken.

Skal næringslivsforskning diskvalifiseres fra omtale?

Det er ikke nytt med denne type kritikk når vi skriver om studier med næringslivsfinansiering. Og jeg forstår kritikken, for vi praktiserer også slik kritikk internt i vårt arbeid. Den er i tråd med vår praksis.

Journalistene våre er selv kritiske til denne type finansiering og eventuelle bindinger. Når vi kommer over saker der vi kan dokumentere bindinger som har påvirket resultatet, er det topp for en redaksjon som oss. Det ville vært god, potensielt prisvinnende journalistikk. Men den er ikke dokumentert i dette tilfellet.

Man kan alltids spørre om studier som er finansiert av næringslivet i alle tilfeller skal bli diskvalifisert fra journalistisk omtale forskning.no, eller som bidrag i kunnskapsgrunnlaget til forskere, politikere og beslutningstakere?  

Flere kriterier enn kun finansiering

Nei, mener vi. Ikke generelt. Vi vurderer forskningen etter flere kriterier enn kun å se på finansiering: Er den solid, er det en stor studie, er metoden god, er tidsskriftet et godt tidsskrift? Hva sier andre forskere på feltet?

Forskeren vi har intervjuet om denne saken peker på både på styrker og svakheter ved studien. De viser vi frem. Studien er publisert i British Journal of Nutrition – et nivå 2- tidsskrift i det norske kanalregisteret, altså blant de beste tidsskriftene. Det er også en styrke. Det er ingen garanti for at studien er solid, men det øker sannsynligheten.

Det er fint å få en påminnelse om at vi må fortsette med å vise frem de usikre sidene av forskningen, og at vi også kan bli bedre. Innspillet fra Kolby og Smørsgård gjør at vi vurderer på ny med hvilket detaljnivå vi må opplyse om slike bindinger. Det er nyttig.

Men forskning.no vil fortsatt dekke studier som ikke er finansiert av statlige aktører, fordi vi generelt mener at vi dekker slike studier på en kritisk måte.

LES OGSÅ:

Kommentar

Staten krever toppkarakter av forskerne – og ingenting av trossamfunnene

Kommentar

Vi kan ikke drive med ulovlig forskning i Norge, selv om vi trenger forskningen

Opptatt av hva som
skjer i samfunnet?

Utdanning, familie, økonomi, politikk og ledelse er bare noe av det du blir oppdatert på i nyhetsbrev fra forskning.no.

Meld meg på