Denne artikkelen er produsert og finansiert av Norsk Utenrikspolitisk Institutt - les mer.
Forsker slår alarm etter mobilnett-problemene
NUPI-forsker mener at sårbarheter og mangler i beredskapen rundt kritisk infrastruktur først blir synlig når den ikke funker.
Hvor var reservesystemet? spør Claudia Emilie Aanonsen etter Telenor-problemene 8. oktober.
(Foto: Therese Leine / NUPI)
Telenor hadde omfattende problemer med mobilnettet deler av torsdag 8. oktober.
Folk kom ikke gjennom til nødetatene. Som en konsekvens ble alle togene i Norge stoppet og deler av samfunnet ble lammet.
Nå spør NUPI-forsker: Hvor var reservesystemet?
– Hendelsen på torsdag var kortvarig. Likevel forteller den oss mye om hvor kritisk mobilnett er og hvordan infrastrukturens sårbarhet blir synlig først når nettet er nede. Vi tar våre viktigste samfunnsfunksjoner for gitt når ting går som de skal i hverdagen.
Det sier forsker Claudia Emilie Aanonsen fra NUPI.
Hun legger til at vi denne uken så konsekvensen av svakheter hos en viktig norsk beredskapsorganisasjon.
– Jeg tror mange ble overrasket over ringvirkningene av feilen. Telenors mobilnett er en viktig del av infrastrukturen som holder store deler av det norske samfunnet i gang. Bortfallet fikk trolig konsekvenser for flere samfunnsfunksjoner enn folk var klar over, påpeker hun.
Dette er kritisk infrastruktur
Aanonsen er en av forskerne som jobber på forskningsprosjektet INFRAPOL. Forskerne der har som mål å styrke samfunnets evne til å forebygge og håndtere alvorlige hendelser som truer kritisk infrastruktur.
Hendelsene trenger ikke bare være knyttet til sabotasje og cyberangrep.
Det verserer mange definisjoner på kritisk infrastruktur. I det store og det hele dreier det seg om infrastruktur som er essensiell for å opprettholde samfunnets funksjoner, forklarer forskeren.
Det kan være havner, datasentre, undersjøiske kabler, olje- og gassrørledninger – og mobilnett.
– Betydningen av infrastruktur og når den er kritisk, er blitt forsket på i mange tiår. Likevel finnes det fortsatt mye potensial for å forstå bedre hvordan samfunn, sikkerhet, sårbarhet og avhengighet henger sammen, sier Aanonsen.
I en innledende fase av prosjektet vil forskerne se på når infrastruktur blir kritisk, hvilken betydning denne spesifiseringen har og hvilke politiske konsekvenser det får.
– Enklere å få kontakt med en finsk statsråd enn en norsk
Avhengigheten til mobilnettet er bare ett av mange eksempler på utfordringer som ligger i å bygge norsk sikkerhet og beredskap.
Forskningsprosjektet ble lansert i februar. Da kom det fram at også informasjon fra myndighetene er helt avgjørende for de som sitter med ansvar for kritisk infrastruktur i Norge:
– Vi er veldig frustrerte, advarte Børge Edvardsen Klingan. Han er havnedirektør for Narvik Havn.
Klingan fortalte om et pulverisert budskap fra norske myndigheter:
– Det står ikke på viljen til Narvik kommune eller havnen til å bidra til å bygge opp beredskap. Men det er enklere å få kontakt med en finsk statsråd enn norsk statsråd. Tar jeg en telefon til Finland, får jeg et møte nesten umiddelbart. Vi har en enormt lang vei å gå når det gjelder å bli involvert. Det er første steg for å kunne bidra på positiv måte, sa han.
Det er nettopp slike type utfordringer forskerne og partnerne i prosjektet skal bidra til å løse. Prosjektet skal vare fram til 2029.
Du kan holde deg oppdatert på forskningen på prosjektsiden her.
Les også disse sakene fra NUPI:
forskning.no vil gjerne høre fra deg!
Har du en tilbakemelding, spørsmål, ros eller kritikk? TA KONTAKT HER
