– Kritisk å få opp KI-kompetansen blant ansatte i universitetene
Siden våren 2025 har Malthe-Sørenssen-utvalget jobbet med en rapport om bruk av KI i høyere utdanning. Nå er den klar.
– KI har utviklet seg svært raskt mens arbeidet med rapporten har pågått, og det har gjort arbeidet utfordrende, sier professor Anders Malthe-Sørenssen på pressekonferansen fredag ettermiddag.
Han har ledet utvalget som ble oppnevnt av regjeringen i mars 2025. Nå har de lagt fram sine tanker og råd om bruk av kunstig intelligens i høyere utdanning.
Utvalget har blant annet blitt bedt om å vurdere hvordan KI skaper utfordringer og muligheter for høyere utdanning, og hvordan sektoren bør tilpasse seg.
Rapporten ble overlevert til forsknings- og høyere utdanningsminister Eileen Fugelsnes.
– Det er kritisk å få opp KI-kompetansen blant ansatte i universitetene. Det er også krevende, sier hun til forskning.no.
Endrer betingelsene for høyere utdanning
I presentasjonen av rapporten forklarte Malthe-Sørenssen hvordan KI i dag endrer de grunnleggende betingelsene for høyere utdanning.
– Kunstig intelligens brukes i dag til å lage og svare på oppgaver, vurdere og gi tilbakemeldinger på oppgaver, forklare, utforme undervisningsopplegg like godt som en underviser eller en fagekspert, sier han.
– KI-systemer blir i stand til å gjøre stadig mer, stadig bedre og med mindre menneskelig innblanding, sier han.
Utvalget anbefaler at utdanningsinstitusjonene kontinuerlig gjør vurderinger av KI-systemene som finnes og hvordan de påvirker fag og yrkesutøvelse.
– Dette gjelder alle fagområder, sier Malthe-Sørenssen.
– KI har negative effekter for læring
Utvalget understreker hvordan læring er det fremste målet i utdanningssektoren, ikke å produsere oppgavebesvarelser av høy kvalitet.
– Dessverre så ser vi nå klarest indikasjoner på at KI har negative effekter for læring, hvis man ikke tar gode pedagogiske grep. Dette må studenter og undervisere tenke på, sier han.
Utvalget gir ni konkrete råd til studentene for å bruke KI på en læringsfremmende måte. Malthe-Sørenssen trakk fram et par av dem under pressekonferansen:
– Studentene bør ikke ta snarveier, men klare å holde ut det tunge læringsarbeidet som skal til.
Utvalget anbefaler også at studenter bruker KI-systemer uten å sette hele tenkningen ut til KI-systemene, fordi læring forutsetter selvstendig tenkning.
– Rådene er bare ment som en start. Sektoren må ta dette og løfte det videre, sier Malthe-Sørenssen.
– Må også oversettes til praktisk bruk
– Det er veldig bra at vi får et felles overordnet rammeverk for hvordan KI skal brukes, sier Christine Sætre til forskning.no.
Hun forsker på hvordan sensorer vurderer og blir enige om karakterer i høyere utdanning.
– Samtidig er det viktig at rammeverket operasjonaliseres på lokalt nivå og at man blir enige om hvordan vi skal bruke KI i vår egen kontekst, sier hun.
Sætre mener at retningslinjene er nødvendige, men at dette ikke betyr at vi kan slå oss til ro.
– Jeg tror det er viktig at man ikke tenker at retningslinjene er nok. De må også oversettes til praktisk bruk og integreres i undervisning og vurderingsarbeid, sier hun.
Samtidig påpeker hun at dersom KI skal brukes til å automatisere sensur og karakterbegrunnelser, slik utvalget anbefaler at universitetene gjør, bør det følges opp med forskning.
– Spørsmålet er jo om vi kan stole på vurderingene KI gjør. Det kan godt være at KI kan være en støtte i vurderingsarbeidet, men dette bør forskes nærmere på, og det bør være mennesker som står ansvarlige for å kvalitetssikre KI-bidrag, sier Sætre.
Flere kontrollerte eksamener
Utvalget anbefaler mer bruk av kontrollerte eksamensformer. Det kan blant annet bety færre hjemme-eksamener.
– Dette er viktig, ikke bare for sertifiseringen, men også for studentenes læring når de vet hvordan de blir prøvd, sier Malthe-Sørenssen.
Han utdyper overfor forskning.no hvordan eksamensformer bør kombineres for å sikre en mer rettferdig vurdering.
– Det vi egentlig ønsker, er å sikre at vi vurderer på et mer rettferdig vis. En måte å gjøre det på er å kombinere en hjemmeeksamen med en muntlig presentasjon, sier han.
Mest lest
Universitetsansatte må ha KI-kompetanse
For å lykkes med det utvalget omtaler som en «KI-bevisst utdanning», må de ansatte på universitetene ha tilstrekkelig med kompetanse.
– Fagmiljøene må være helt i fronten av hvordan KI brukes og påvirker fagene, slik at de kan veilede i faglig forsvarlig bruk.
– Det innebærer et stort kompetanseløft, sier Malthe-Sørenssen.
Forsknings- og høyere utdanningsminister Eileen Fugelsnes sier at dette er kritisk.
– Dette er noe vi må jobbe med med en gang, sier hun til forskning.no.
LES OGSÅ
Opptatt av teknologi?
Følg den nyeste utviklingen innen kunstig intelligens, energi, sosiale medier og roboter med nyhetsbrev fra forskning.no.