Lungekreft er en av de mest utbredte og dødelige kreftformene i verden. I 2023 fikk 3.319 nordmenn påvist lungekreft.

Når immunforsvaret oppdager kreft i lungene, sender det ut en gruppe immunceller. De angriper de ondartede cellene i kreftsvulsten. 

Disse immuncellene kalles tumor-infiltrerende lymfocytter (TIL). De er en viktig del av kroppens kamp mot kreftsykdommer som lungekreft.

Kostbare og tidkrevende målinger

TIL-cellene kan avsløre hvordan kreften vil utvikle seg. De kan også si noe hvilken behandling som virker best. 

Derfor undersøker legene vevsprøver fra lungene gjennom mikroskop. De kartlegger TIL-cellene i svulsten. Jo flere slike celler de finner, desto bedre er prognosen.

Problemet er at arbeidet er svært kostbart og tidkrevende. I tillegg kan mengden celler i vevsprøvene tolkes ulikt fra lege til lege.

Nå har forskere utviklet kunstig intelligens (KI) som kan gjøre jobben enklere. Teknologien kan by på mange gevinster for helsevesenet – fra mindre kostbare undersøkelser til raskere og mer persontilpasset kreftbehandling.

– Vi ønsket å undersøke hvordan maskinlæring kan forenkle dette arbeidet. Nå vet vi at det fungerer ganske godt, sier forsker Nikita Shvetsov ved UiT Norges arktiske universitet. Der deltar han i en maskinlæringsgruppe og KI-senteret SFI Visual Intelligence.

Ser forskjell på friskt, sykt og dødt lungevev

Maskinlæring handler om å få datamaskiner til å lære noe de ikke kan fra før. Det skjer ved å trene dem på store datamengder. I Shvetsov sitt tilfelle, hundrevis med digitale snittbilder av lungevev. 

Deler av datasettet kommer fra Universitetssykehuset i Nord-Norge. Forskere der er nære samarbeidspartnere i forskningsprosjektet.

På den måten har KI-systemet hans lært hvordan lungene ser ut – også friskt, sykt og dødt lungevev. Slik kan det luke vekk bildedeler uten vev.

Teknologien faller innenfor såkalt «computational pathology». Det er et underfelt innen digital patologi. Databaserte algoritmer brukes der for å undersøke digitale bilder av celler og vev.

Shvetsov sier dette åpner opp for mer kreative og automatiserte måter å utføre slike undersøkelser på.

– Ved hjelp av avanserte algoritmer og metoder for maskinlæring kan maskinene finne og trekke ut de mest relevante delene fra bildene. Dette gjør at man slipper mye manuelt arbeid. Det reduserer dessuten risikoen for feil, forklarer han.

– Det bidrar ikke bare til mer presise analyser. Legene kan også ta raskere beslutninger. Det har betydning for pasientene, legger han til.

Gjør arbeidet på få minutter

Men digitale bilder er ofte store. Så store at det kan ta en hel dag å analysere innholdet på et enkelt snittbilde – selv med KI. 

En utfordring er derfor å utvikle systemer som bruker mindre ressurser i form av regnekraft, strøm og dyre spesiallagde grafikkprosessorer.

Systemet til Shvetsov representerer en annerledes, men mer ressursbesparende måte å analysere slike medisinske bilder på.

– En sentral egenskap med systemet vårt er at det ikke analyserer hele snittbildet. I første steg plukker det ut små og tilfeldige deler fra bildet som skal behandles. Selv om det bare har undersøkt noen få deler, gir det likevel en god oversikt over cellemengden i svulsten, sier Shvetsov.

De neste stegene handler om å klassifisere bildedeler med TIL-celler i seg og kartlegge cellemengden. Det gjøres ved hjelp av en algoritme. Den gjenkjenner cellemønstre på bildet, teller opp ulike celler og forteller hvilke av dem som er TIL-celler.

Antallet konverteres så til en skåre. Den forteller hvor mye TIL-celler det er i ulike steder av lungen. Eksperimenter fra studien viser at skåren gir en nøyaktig beskrivelse av prognosen til pasienten.

Alt dette gjøres på bare noen få minutter.

Brukervennlighet står sentralt

Selve skåren er derimot ikke et godt nok grunnlag for å stille riktig prognose, understreker Shvetsov. 

Systemet må kunne vise hvordan det har kommet fram til svaret sitt. Det er viktig for at både legene og pasientene skal ha tillit til KI som medisinsk verktøy.

– Teknologien må med andre ord kunne gi legene visuelle bevis. Systemet vårt gir dem derfor muligheten til å sjekke hvilke celler det har identifisert, segmentert og klassifisert. Da kan de kvalitetssikre resultatet og bekrefte at antallet faktisk stemmer.

For å sjekke dette på riktig måte må slike systemer være enkle for legene å bruke. Brukervennlighet er et sentralt stikkord i prosjektet.

– Mangel på teknisk kompetanse kan bidra til at helsepersonell kvier seg for å bruke KI-baserte systemer. Derfor er det viktig at både systemet og resultatene den kommer med gir mening – selv for en ikke-ekspert.

Kan tilpasses til andre celler og kreftformer

Et annet mål med prosjektet er å utvikle KI-teknologi som kan justeres til andre medisinske formål. 

Systemet er i utgangspunktet trent til å kartlegge TIL-celler. Likevel kan det tilpasses til å kjenne igjen andre celletyper som kan si noe om kreftprognosen.

Systemet kan finjusteres til å måle andre markører som er tilknyttet kroppens immunrespons. Det kan for eksempel være et eget protein kalt PD-1-protein. 

– I tillegg kan den tilpasses til andre kreftformer enn lungekreft. Selv om det krever ekstra treningsdata, er det heldigvis lett å integrere i systemet, sier han.

Skal støtte legene – ikke erstatte dem

Systemet er fortsatt et stykke unna fra å være et ferdig produkt. Likevel danner forskningen til Shvetsov grunnlaget for et lovende verktøy i helsetjenesten. 

Men betyr det at legene etter hvert vil bli byttet ut med maskiner som gjør jobben for dem?

På ingen måte, svarer han. Han understreker at slike verktøy er ment for å støtte legene i det arbeidet. Det vil alltid være nødvendig å ha flere mennesker i loopen – uansett hvor avansert KI-teknologi blir.

– Slik som med andre KI-baserte verktøy er ikke hensikten å erstatte helsepersonell med automatiserte maskiner. Målet vårt er å gjøre livene deres litt enklere, sier han.

Referanse:

Nikita Shvetsov mfl: Fast TILs—A pipeline for efficient TILs estimation in non-small cell Lung cancer. Journal of Pathology Informatics, 2025. Doi.org/10.1016/j.jpi.2025.100437

Artikkelen er produsert og finansiert av UiT Norges arktiske universitet

UiT er én av over 80 eiere av forskning.no. Deres kommunikasjonsansatte leverer innhold til forskning.no. Vi merker dette innholdet for å tydelig skille formidling fra uavhengig redaksjonelt stoff.
Her kan du lese mer om ordningen.

Fikk du med deg disse artiklene fra UiT Norges arktiske universitet?

• 

  Derfor ønsker forskerne å finne gammel plast i denne norske skogen

• 

  Kan et dataspill gjøre ansatte på sykehjem flinkere til å oppdage underernæring?

• 

  Norske forskere utvikler et system som oversetter tegnspråk der og da ved hjelp av KI

• 

  Hva gjør vi når fascistiske ideer ikke marsjerer i gatene?

• 

  Slik viser økofascistene seg fram i sosiale medier

• 

  Stadig flere unge velger denne utdanningen

Les flere saker fra UiT Norges arktiske universitet her.

forskning.no vil gjerne høre fra deg!
Har du en tilbakemelding, spørsmål, ros eller kritikk? TA KONTAKT HER