Til sammenligning synes tvangsinnlagte som rapporterer om opplevd tvang at kvaliteten på behandlingen er bedre.

Dette viser en studie gjort ved 14 psykiatriske sengeposter ved norske sykehus. 130 pasienter deltok.

Pasientene oppga ulike diagnoser. 

Eksempler er ADHD, autismespekterforstyrrelser, depresjoner, angst, bipolar lidelse, psykose og schizofreni.

Det finnes flere former for tvang

I 2022 var det 9107 tvangsinnleggelser i psykisk helsevern for voksne, ifølge Helsedirektoratet. 

I tillegg kommer andre typer tvangsvedtak. 

Dette kan være tvangsbehandling med medisiner, skjerming, fastholding og at pasienten settes fast i en seng med belter. Alle disse kan benevnes som «formell tvang».

Når en person er frivillig innlagt i psykisk helsevern benyttes som hovedregel ingen formell tvang overfor pasienten. 

Det er fordi behandlingen er basert på samtykke. Imidlertid finnes det andre former som tvang, slik som uformell tvang og opplevd tvang.

Hva er opplevd tvang?

Det kan være en følelse av å bli overkjørt, miste kontroll eller ikke bli hørt. 

Det handler ikke nødvendigvis om fysisk tvang eller juridiske vedtak. Pasienten kan føle seg tvunget selv om ingen sier «du må».

– Pasienter kan føle seg tvunget eller ufri, til tross for at de ikke nødvendigvis er det objektivt sett, sier forsker Siri Ødegaard Fossum ved NTNU i Gjøvik.

Hun og kollega Hege Skundberg Kletthagen mener at behovene til pasienter som er frivillig innlagt kan bli oversett. 

En grunn kan være at de ikke er underlagt tvangsvedtak.

Det kan være vanskelig å be om hjelp

– Det kan forklares med at ansatte er mindre oppmerksomme på at disse pasientene kan føle på tap av kontroll eller føle seg overkjørt, enn de som er innlagt på tvang, sier Fossum. 

Det å være underlagt formell tvang gir for eksempel klagerettigheter til instanser som Kontrollkommisjonene, utdyper Fossum.

Frivillig innlagte kan også kontakte Pasientombud eller andre instanser. 

Fossum mener dette kanskje ikke blir informert om i like stor grad som til dem som utsettes for tvang hvor det er gjort juridiske vedtak.

– Den opplevde tvangen er ofte usynlig. I tillegg er det en maktubalanse mellom pasient og hjelper. Dette kan gjøre det vanskelig for pasienten å si fra om opplevd krenkelse og tap av kontroll, sier hun.

Pasientene blir ikke lyttet til

I en sårbar situasjon kan selv små ting, som å måtte spørre om lov til å gå en tur, gi en følelse av å være ufri. 

Eller at en pasient føler at han eller hun bør gjøre noe – kanskje ta medisiner, selv om ingen sier at en skal gjøre det. 

Pasienten kan også føle at det får negative konsekvenser hvis han eller hun ikke gjør som personalet ønsker.

Forskerne undersøkte også den subjektive opplevelsen av tvang. De så dette i sammenheng med kjønn, alder, opplevd nytte av behandlingen og utdanningsnivå. 

Kvaliteten på helsetilbudet ble også målt. Forskerne så på møtet med ansatte, deltakelse i behandling, opplevd støtte, trygt miljø og skjermet miljø, og utskrivelsen.

– Trenger tydelige tiltak

Pasienter som er frivillig innlagt og som føler opplevd tvang, gir altså lavere vurdering av behandlingen, sammenlignet med pasienter innlagt på tvang. 

Er det da forventningene til behandlingen som er forskjellig i de to gruppene?

– Vi vet lite om hva som fører til opplevd tvang hos noen pasienter. Denne kunnskapen bør vi skaffe oss, fordi det kan hjelpe oss å gjøre tiltak for å bedre tjenesten for den enkelte pasient, sier Fossum.

Hun legger til:

– Det å være frivillig innlagt er ikke en garanti mot at pasienten ikke opplever tvang. Negative opplevelser og tap av selvbestemmelse kan forekomme også for denne gruppen, sier hun.

Økt brukermedvirkning og deltakelse i behandlingen kan forbedres for alle grupper, noe som henger nært sammen med kvaliteten på tjenestene, mener hun.

Samarbeid teller

Pasientene sier at tvang gjør at de mister kontroll over eget liv. Det igjen påvirker hvordan de vurderer kvaliteten på behandlingsopplegget. 

Pasienter som derimot får være med og planlegge behandlingen, opplever bedre behandlingseffekt. 

I tillegg fremkom det at kjennskap til prosedyrer for klager hadde sammenheng med bedre behandlingskvalitet.

– Dette viser at informasjon, medvirkning og rettssikkerhet er viktig for gode pasientopplevelser. Å telle antall tvangsvedtak for å forstå hvordan pasienter opplever behandlingen er ikke tilstrekkelig, sier Fossum.

I stedet må kvaliteten i psykisk helsevern styrkes, mener Fossum og Kletthagen. De foreslår følgende:

Artikkelen er produsert og finansiert av NTNU

NTNU er én av over 80 eiere av forskning.no. Deres kommunikasjonsansatte leverer innhold til forskning.no. Vi merker dette innholdet for å tydelig skille formidling fra uavhengig redaksjonelt stoff.
Her kan du lese mer om ordningen.

Fikk du med deg disse sakene fra NTNU?

• 

  Kan biologiske spor avsløre manipulering av barnet?

• 

  Nå vet forskerne mer om hvorfor kvikkleiren er så ustabil

• 

  Hjernerystelse: Ny app kan gjøre tida etterpå enklere

• 

  Dette gjør at de minste skolebarna trives bedre på skolen

• 

  Bra for folkesjela: Endelig for herrelandslaget i fotball

• 

  Slik kan grønt hydrogen fremstilles mer effektivt

Les flere saker fra NTNU her.

forskning.no vil gjerne høre fra deg!
Har du en tilbakemelding, spørsmål, ros eller kritikk? TA KONTAKT HER

• Å gi pasienter reell medvirkning.
• Å reduse følelsen av press og maktubalanse.
• Å øke kunnskapen om klagemuligheter og rettigheter.
• Å utforske hvordan opplevd tvang kan forebygges.
• Å ta med opplevd tvang i målinger av kvalitet.

– Et psykisk helsevern som oppleves som trygt og respektfullt er en forutsetning for god behandling, sier Fossum.

Referanse:

Siri Ødegaard Fossum, Hege Kletthagen mfl.: Investigating the Associations between Patient-Reported Quality of Care and Perceived Coercion: A Norwegian Cross-Sectional Study. Issues in Mental Health Nursing, 2024. Doi.org/10.1080/01612840.2024.2361336