Vi har også lignende gener for noen psykologiske og emosjonelle egenskaper.
Dette har britiske og amerikanske forskere funnet ut. De har tatt blodprøver og studert genene til over 1.300 hunder av rasen golden retriever.
Flere av genene som påvirker hunders atferd, som frykt, hvor sosiale de er og hvor lette de er å trene opp, ligner påtagelig på gener som er viktige for menneskers mentale helse, ifølge forskerne.
Aggresjon, depresjon og intelligens
Noen gener utmerker seg.
Et gen knyttet til aggresjon hos hunder, PTPN, er knyttet til intelligens og depressiv lidelse hos mennesker.
Hos mennesker er ADD2-genet knyttet til depresjon. Hos hunder er det koblet til frykt for fremmede mennesker.
Dette gir mening, mener professor Jarl Giske ved Universitetet i Bergen.
– En av de mest kjente egenskapene ved depresjon er sosial tilbaketrekking. Hos hunder kan det samme genet arte seg som sosial frykt.
Slett ikke overraskende
Evolusjonsbiologen synes at studien er interessant og slett ikke overraskende.
– Vi vet at mennesker har personligheter og at hunder har personligheter. Til og med fisk har personligheter, noen er modigere enn andre, andre er mer redde og forsiktige.
Evolusjonsbiolog Jarl Giske synes medisinske forskere bør begynne å lese flere studier om dyr for å lære mer om mennesker.(Foto: UiB)
Studien handler i stor grad om gener knyttet til følelser, altså emosjoner. Emosjonssystemet er noe av det mest grunnleggende i dyreriket, mener Giske.
– Emosjoner oppsto hos dyr som fikk hjerne. En hjerne bestemmer hva som er viktig. Skal du flykte eller spise? Emosjoner er et slags prioriteringsverktøy. Og dette systemet er nesten en halv milliard år gammelt, sier han.
Gener som deler røtter
Emosjoner som styrer redsel, nysgjerrighet eller sosial tilbaketrekning, er delvis genetisk betinget. Og flere av disse finner altså forskerne ut at i stor grad overlapper med hundenes gener.
Giske mener at vi kan tenke på gener som tråder i et nøste.
– Under evolusjonen kan disse trådene ha fått litt forskjellige funksjoner. En type frykt hos mennesker ble til en annen type frykt hos hunder. Men røttene er de samme.
Annonse
Gjør små modifikasjoner
Når forskerne sier at mennesker og hunder deler genetiske røtter, betyr ikke det at vi er helt like. Vi fører bare videre gamle løsninger som naturen fant for lenge siden. Evolusjonen gjør små modifikasjoner der det trengs.
– 99 prosent av menneskets gener finnes også i sjimpansen. Og rundt 50 prosent av alle gen i planter og dyr er felles, sier Giske.
– At hunder, mennesker, kyr og fugler har versjoner av de samme genene, er helt som forventet.
Avlet fram egenskaper
I tillegg til evolusjonen, har det skjedd mye i forholdet mellom mennesker og hunder, eller ulver som de en gang var, opp gjennom historien.
Vi mennesker har avlet fram egenskaper vi liker i disse dyrene. Vi har foretrukket de som forstår oss, leser kroppsspråket vårt og samarbeider. Aggressive eller «ville» dyr har blitt selektert bort, forklarer evolusjonsbiologen.
Det betyr ikke at hunder har fått «menneskegener», men at domestisering har modifisert mange av de gamle emosjonsgenene.
– Hunder er ekstremt gode til å lese kroppsspråk, mye bedre enn oss. Vi er begge gruppedyr, men hunder er nødt til å forstå kroppsspråket til hverandre, de har ikke noe annet språk. Vi har byttet ut en del av kroppsspråket med snakk.
Mener dette kan bli nyttig kunnskap
Denne studien på hunder bidrar med kunnskap som kan komme til nytte ikke bare for videre grunnforskning, mener Giske.
– I dag er det billig å genteste en hund. Det er fullt mulig at oppdrettere om noen år vil identifisere arvelige sykdommer og gemyttproblem ut fra hundens gener.
Annonse
En av forskerne skriver i en artikkel i The Conversation at disse funnene også kan være til hjelp i menneskelig psykiatri-forskning.
Giske er ikke så sikker på om det vil skje med det første, men han mener at å studere hunder og andre dyr kan gi nye perspektiver på hvordan emosjonssystemet fungerer.
– Mange som jobber med mennesker, glemmer at mental helse har dype evolusjonære røtter. Selv professorer i medisin glemmer ofte hvordan vi har blitt til. Det hadde derfor vært fint om vi hadde lest hverandres studier, sier han.
