Annonse
Hva ville kong Haakon og kong Harald blitt kalt i vikingtiden? Historikeren har et forslag
Å gi kongene kallenavn var norsk skikk i hundrevis av år.
Publisert
Eirik Blodøks, Magnus den blinde, Eirik Prestehater og Harald Gråfell.
Kongene som regjerte i Norge for rundt 1000 år siden kunne få fantasifulle tilnavn. Noen tilnavn beskrev hvordan kongen kledde seg eller hva han gjorde.
Magnus 3. Olavsson ble kalt Magnus Berrføtt fordi han gikk med bare legger og kort kilt. Magnus 6. Håkonsson endret på Norges lover og fikk kallenavnet Magnus Lagabøte.
Eirik 1. Haraldsson drepte brødrene sine. Han fikk tilnavnet Blodøks.
Norrøn skikk
Tilnavnene er først og fremst kjent fra kongesagaene som ble skrevet på 1200-tallet, altså lenge etter at vikingkongene levde.
– Men vi vet at det var vanlig i norrøn kultur at konger og stormenn hadde kallenavn. Det er ikke usannsynlig at konger som Olav Haraldsson og broren Harald Sigurdsson hadde kallenavnene sine mens de levde, sier professor Bjørn Bandlien ved Universitetet i Sørøst-Norge.
I dag kjenner vi de to bedre som Olav den hellige og Harald Hardråde.
Skaldediktene skal være eldre enn sagaene, kanskje helt fra vikingtid.
– Står kallenavnet i skaldedikt, er det mer sannsynlig at det var i bruk da kongen levde, sier Bandlien.
Som for Eirik Blodøks. I et vers av Øyvind Skaldespiller står det: «Den kvasse Blodøks' hevnere ønsker hærstrid.»
Skryt og nid
Noen tilnavn var smigrende.
Håkon 2. Sigurdsson ble kalt herdebrei, som betyr brede skuldre. Håkon 1. var den gode og Olav 3. Haraldsson ble kalt Kyrre, den rolige.
Andre kallenavn var ikke like flatterende. Også høvdinger og stormenn fikk tilnavn.
En ble kalt Guttorm Futsleikir, som betyr fitteslikker.
En annen ble kalt Rassa-Bård.
– Vi vet jo ikke hvorfor de fikk kallenavnene. Det kan bety at Bård har blitt beskyldt for å blitt brukt seksuelt, men kan også være fordi han hadde stor rumpe eller var en drittsekk, sier Bandlien.
Annonse
Hvilken Olav?
Noen tilnavn kom fra skader og utseende.
Kong Inge Krokrygg ble skadet som lite barn og fikk krokete rygg. Jarl Erling Skakke fikk et hugg i nakken under et korstog.
– Disse kallenavnene kom antagelig mens de levde, sier Bandlien.
Dessuten var det mange Olaver og Håkoner å holde styr på rundt år 1000.
– Kallenavnene skilte dem fra hverandre, sier Bandlien.
Rolig hjemme, elegant ute
Kongene kunne ha flere kallenavn, for eksempel ett i Norge og et annet i utlandet.
Kong Olav Kyrre ble kalt mundus i en engelsk kilde, altså den elegante, ifølge Bandlien.
Harald Sigurdsson ble kalt Hardråde i Norge. I utlandet ble han kalt Hårfagre.
Dette kallenavnet kan sagaskriveren Snorre ha lånt da han diktet historien om den første kongen som ikke ville klippe hår og skjegg da han samlet Norge.
– Vi vet jo ikke disse tingene helt sikkert, men det er en hypotese, sier Bandlien.
Annonse
Stor i kroppen eller kjeften?
Kallenavnene kunne også vrenges og vris.
Olav Haraldsson ble kalt den hellige først etter sin død.
– Mens han levde, ble han kalt Olav Digre. Snorre forklarer ikke hvorfor, men det kan ha vært fordi han var stor og tykk eller høyere enn andre, forteller Bandlien.
Men noen utsendinger fra den svenske kongen Olof Skötkonung tolket kallenavnet på en annen måte. De var på besøk ved det norske hoffet og syntes digre passet godt på Olav som brukte store ord.
– Han kan ha vært en god taler eller kanskje høy på seg selv, sier Bandlien.
Magen rumlet
Einar Tambarskjelve er et annet eksempel på et tilnavn som vris i en annen retning.
Tilnavnet skal opprinnelig kommet av at han fikk buestrengen, som var laget av grisetarmer, til å skjelve når han spente den. Einar den beste bueskytteren.
Mot slutten av livet satt Einar Tambarskjelve på et gilde, ifølge sagaen. Han tålte ikke maten, så magen rumlet. Da sa folk rundt ham at kallenavnet passet godt, siden tarmene hans skalv.
– Slike vrier og omtolkninger av kallenavn er vanlig i sagaene, sier Bandlien.
Sigurd Hjort fikk tilnavnet fordi han var kjent for å være en rask løper. Men i sagaen kommer en annen tolkning.
Annonse
– Det blir sagt at navnet passer fordi han løper så fort vekk fra fienden, altså rømmer fra slagmarken, sier Bandlien.
Politisk mobbing
Det siste kjente kallenavnet på en konge var på Magnus Eriksson, konge over Sverige og Norge på 1300-tallet. Han ble kalt Magnus Smek.
Kallenavnet kom fra Birgitta av Vadstena, selv kjent som Den hellige Birgitta. Hun var rådgiver ved hoffet og sa tydelig fra når det var noe hun ikke likte.
– Hun mislikte en av Magnus' mannlige rådgivere, som det gikk rykter om at han var vel intim med. Kongen skal ha likt å bli smeket, altså strøket på kinnet, men det kan bety at han likte å bli smigret eller lot seg påvirke. Det kan også være en hentydning til at kongen var homofil, sier Bandlien.
Haakon 7. Dansketunge?
Men hvilke kallenavn ville dagens konger fått om de levde i norrøn tid?
Som med de gamle kongene ville det vært personlighet, virke eller hendelser som avgjorde tilnavnet.
Eller måten de snakket på. Det var særlig vanlig for skalder, som kunne bli kalt Ormstunge om de var skarpe i replikken.
Kong Haakon den 7. var dansk prins da han ble valgt til norsk konge i 1905.
– Han lærte aldri å snakke norsk, så Haakon Dansketunge kunne vært et passende tilnavn, sier Bandlien.
Mest lest
Vidfaren, munter og uheldig
Kong Olav den 5. har blitt kalt folkekongen, men mer som en beskrivelse enn et kallenavn. I norrøn tid ville de kanskje heller tatt tak i at Olav hoppet på ski i yngre dager og at han var en ivrig seiler hele livet.
Annonse
– Det kunne gitt ham tilnavn som Olav den spretne eller den vidfarne, sier Bandlien.
I omtale og nekrologer om vår nylig avdøde konge, Harald den 5., blir det nevnt at han hadde godt humør og god sans for humor.
– Harald den muntre - eller på norrønt: gamansamr - passer godt på ham, sier Bandlien.
En grunn til at konger fikk kallenavn var å skille dem fra hverandre. Nå har vi en kong Haakon bare 70 år etter den forrige.
– Den nye kong Haakon kunne fått tilnavnet den uhepne, altså den uheldige. Han framstår jo som en stødig fyr, men det skjer mye rundt ham, sier Bandlien.
Kilder:
Smidsrød, Knut: Dikt om Harald den hårfagre og andre størrelser. Glymdråpa, Håkonsdråpa, Gråfelldråpa, Hafrsfjordkvadet, Sendebit m.m, 1999.
Monarker i Norge. Store norske leksikon
LES OGSÅ
Opptatt av arkeologi og historie?
Se inn i fortiden og få samtidig siste nytt fra forskning.no om historie, språk, kunst, musikk og religion.
