Håkon den 1. - med tilnavnet den gode - er en usikker figur.
Hva vet vi om ham - og var han konge i Norge?
Det eneste vi vet sikkert, er at en kongssønn ved navn Håkon er nevnt i en engelsk kilde, ifølge professor Bjørn Bandlien ved Universitetet i Sørøst-Norge.
Det står ikke noe om hvem som var faren eller brødrene hans, hvor i Norge Håkon var fra eller hva han gjorde i England.
Det finnes ingen arkeologiske funn som slår fast at Håkon har levd. Det finnes heller ingen norske skriftlige kilder fra 900-tallet.
Likevel finnes det en fortelling om Håkon 1. Den står i historiebøker og nettleksikon.
Der ble Håkon født i år 920. Han var sønn av Harald Hårfagre, bror til Eirik Blodøks og ble fostret opp av den engelske kongen Adalstein. Han var fra Vestlandet og ble konge i Norge.
Du kan også finne bøker og artikler om at Håkon var den første kongen som ville kristne Norge og at han reformerte militærvesenet.
Hvor kommer all denne informasjonen fra?
Vikingtiden sett fra Island på 1200-tallet
Det ble skrevet en saga om Håkon 1., og han er nevnt i andre sagaer og i dikt.
Fram til for 100 år siden hadde historikerne stor tro på sagaene som kilder til Norges historie. Så mistet de den troen. «Ingen tar dem nu for førstehaands kilder», sa historiker Halvdan Koht om sagaene i 1913.
Sagaene ble skrevet på Island flere hundre år etter vikingtid og forteller kanskje mest om 1200-tallet. I dag brukes ikke lenger sagaene som pålitelige kilder til hvem som var konge når i vikingtid, hva de sa og gjorde eller hvordan hendelser faktisk foregikk.
Men selv om vi skulle ta sagaene for god fisk, er det vanskelig å få et klart bilde av Håkon 1.
For i noen sagaer er han kristen, i andre var han hedensk. I noen hersker han sammen med broren Eirik Blodøks, i andre var de motstandere. I noen var han konge i Norge, i andre på Vestlandet. I norske sagaer står det at han var fostersønn til den engelske kongen, men det står det ingenting om i engelske kilder.
Må beregne seg fram
Med få og motstridende kilder, der mange er skrevet lenge etter Håkons anslåtte levetid, må dagens historikere drive sannsynlighetsberegninger, forteller Bandlien.
Utgangspunktet er altså et navn og en tittel: kongssønnen Håkon.
Annonse
Et neste sannsynlig trinn er at en norsk kongssønn kan ha oppholdt seg ved hoffet til kong Adalstein.
– Vi har mye informasjon og gode kilder til Adalsteins hoff, hær og miljøet der, sier Bandlien.
Om Håkon var ved hoffet, er det sannsynlig at han så og lærte.
Bjørn Bandlien er professor i eldre historie ved Universitetet i Sørøst-Norge.(Foto: Nina Kristiansen)
Hvis, om og kanskje
– Han kan ha blitt inspirert av tro og ideologier ved hoffet, av lovverket i England og av hvordan de organiserte militærvesenet, sier Bandlien.
Prinsen fra det hedenske Norge kan ha hørt om kristendommen.
Om Håkon kom hjem til Vestlandet og om han ble konge der, kan han ha ønsket å innføre det han hadde lært.
– Neste trinn blir derfor å lete etter spor av kristning i samme periode, sier Bandlien.
Og det har man funnet, både i Veøy i Møre, i Telemark og i kystområdene. Men uten at det sikkert kan kobles til Håkon 1.
Det finnes også et skaldedikt til minne om Håkon 1., kalt Adalsteinsfostre. Det skal være laget kort tid etter at Håkon levde, ifølge Bandlien.
I diktet er forsøket på å innføre kristendommen framstilt som et beklagelig uhell.
Annonse
– Håkon er jo en heltemodig konge, så han blir tatt imot av Odin i Valhall, som smiler skjevt og sier at ja, du prøvde deg og stolte på den andre, men vi får ta deg imot, sier Bandlien.
Håkon har også blitt tillagt reformer av verneplikten, kalt leidangen.
– Det kan være at sagaene overdriver noe når de omtaler hans innsats for kristningen og for å reformere militæret, men det er mulig at han bidro til endringer på det siste, samt i formingen av de større tingforsamlingene, sier Bandlien.
Det er ikke funnet bevis for at Håkon 1. ble gravlagt på Seim på Vestlandet, selv om sagaene forteller det. Her Besøker kong Harald og dronning Sonja det som blir kalt Håkonshaugen.(Foto: Knut Falch / NTB)
Konge av Vestlandet?
Men hvordan kobles Håkon til nettopp Vestlandet?
Det skjer delvis ved å utelukke andre alternativer.
– Det er ingen kilder, verken skaldedikt eller sagaer, som knytter Håkon til Trøndelag eller Vestfold, som var de andre viktige maktsentrene. Derfor er maktsenteret på Avaldsnes et sannsynlig alternativ, noe som også støttes i sagaene, sier Bandlien.
Ifølge Bandlien er det underkommunisert hvor få samtidige kilder vi har om vikingkongene.
– Kildebildet er komplisert, og det blir ofte glattet over hvor uklart det er, sier han.
Historikernes jobb er å pusle alt sammen, sier han:
– Hva slags biter av informasjon og kilder er det vi egentlig har, og er de troverdige? Hva er det som er hypoteser, og hva er sannsynlighetsberegninger og ikke egentlig bevis som sådan? Det er egentlig vår oppgave å pirke i dette.
Med så mye usikkerhet, har vi egentlig nå en åttende kong Haakon?
Annonse
– Jeg har tro på at det fantes en kong Håkon som i hvert fall var konge på Vestlandet. Så jo, dagens konge kan ta 8-tallet, sier Bandlien.
