Rask snøsmelting og vannmettet underlag gjør det vanskelig og tidvis umulig å gjennomføre planlagt feltarbeid på isbreene rundt forskningsbyen. Den ligger på den nordvestlige delen av øya Spitsbergen på Svalbard.
– Vi skulle vært ute og målt snømengder på breene nå. I stedet sitter vi i praksis værfast. Ikke på grunn av uvær, men på grunn av mildvær, regn og store mengder vann under snøen.
Det forteller forsker og glasiolog Jack Kohler ved Norsk Polarinstitutt.
Ferske bilder fra felt viser våt snø, rennende smeltevann og krevende forhold i området rundt Ny-Ålesund. Bildene er tatt av forskningskoordinator Fieke Rader. Han bor og arbeider på stedet.
Forskere både på isbreer og reinsdyr er rammet av situasjonen.
Isbreforskerne Jack Kohler (til høyre) og Emily Geyman i arbeid på Holtedahlfonna ved Ny-Ålesund en snørik vår i 2021. Forhold som dette er blitt stadig sjeldnere i takt med et varmere klima.(Foto: Stein Tronstad / Norsk Polarinstitutt)
Langsiktig overvåking av breer forsinkes
Det glasiologiske feltarbeidet inngår i Norsk Polarinstitutts langsiktige overvåkingsprogram for isbreer på Svalbard.
Siden begynnelsen av april har ett av instituttets feltlag vært i gang med å måle opphopning av snø, snødybde og isbevegelse. De graver også snøgroper, tar iskjerner og kontrollerer måleutstyr på breene.
Dataene gir avgjørende kunnskap om hvor mye snø som har samlet seg gjennom vinteren. Det er et helt nødvendig grunnlag for å beregne breenes massebalanse.
Massebalanse er den en årlige helsetilstanden for breen mellom to påfølgende høstmålinger.
Primært avhenger massebalansen av nedbør om vinteren og temperatur om sommeren, men kalving og marin smelting er også viktig for noen isbreer som ender i havet.
– Dette er helt grunnleggende data for å forstå hvordan breene reagerer på klimaendringer. Når vi blir forsinket nå, får det konsekvenser for hele måleserien, sier Kohler.
Overvåking av isbreenes massebalanse er krevende, kostbart og logistisk utfordrende, men avgjørende for å forstå framtidige klimaendringer.(Foto: Geir Gotaas / Norsk Polarinstitutt)
Mildere vintre blir stadig vanligere
Ifølge Kohler er situasjonen ikke unik for denne våren.
– De siste årene har det skjedd flere ganger at vi har blitt sittende værfast i opptil en uke på grunn av regn og plussgrader midt på vinteren. Og selv når regnet gir seg, må vi vente flere dager før forholdene fryser til igjen og det er trygt å ferdes med snøscooter, sier han.
Han peker på at dette henger tett sammen med global oppvarming.
– Oppvarmingen i Arktis går langt raskere enn det globale gjennomsnittet. Vi ser det i temperaturene. Vi ser det også i mindre sjøis og direkte i hvordan feltarbeidet vårt blir påvirket, sier Kohler.
Våt snø, rennende smeltevann og krevende forhold i området rundt Ny-Ålesund påvirker forskerne som er på plass i forskningsbyen for å samle inn data.(Foto: Trine Lise Sviggum Helgerud / Norsk Polarinstitutt)
Kan bli nødt til å stanse feltarbeidet
Annonse
Mildværet gjør eldre ferdselsruter til breene ubrukelige og forsterker de vanlige utfordringene med ferdsel om våren.
Stadig flere vinterperioder med regn fører til vannmettet snø, åpne elver og ustabile forhold tidlig på året.
Det gjør snøscootertransport fra Ny-Ålesund til breene stadig mer krevende.
– Dersom snøforholdene forverres ytterligere, kan vi i verste fall bli nødt til å avbryte deler av feltarbeidet, sier Kohler.
Ny-Ålesund og Kongsfjorden-området er vanligvis et travelt knutepunkt for forskning på senvinteren og våren. I år har det uvanlig milde været skapt store utfordringer for forskerne.(Foto: Geir Gotaas / Norsk Polarinstitutt)
Lange tidsserier under press
Forskere ved Norsk Polarinstitutt overvåker flere breer i området rundt Ny-Ålesund. Blant annet følger de Austre Brøggerbreen og Midtre Lovénbreen.
Seriene med målinger her strekker seg tilbake til slutten av 1960-tallet. De er blant de lengste i Arktis.
Forskerne har også fulgt utviklingen på isbreen Kongsvegen siden 1987 og breene Kronebreen/Holtedahlfonna siden 2004. I tillegg følger de snødekket rundt Brøggerhalvøya og innholdet av sot i snøen.
– Slike lange tidsserier er helt avgjørende for å kunne forstå klimaendringer over tid, sier isbreforsker Elisabeth Isaksson ved Norsk Polarinstitutt.
Hun har også deltatt i årets feltarbeid.
– For oss som har jobbet i Ny-Ålesund i flere tiår, er disse endringene dramatiske å være vitne til, legger hun til.
Smeltevann fra Svalbards isbreer bidrar direkte til global havnivåstigning. Konsekvensene strekker seg langt utover Arktis.(Foto: Geir Gotaas / Norsk Polarinstitutt)
Konsekvenser langt utenfor Arktis
Annonse
Overvåking av breenes massebalanse er både arbeidskrevende, kostbart og logistisk utfordrende. Samtidig er det helt avgjørende for å forstå framtidige klimaendringer.
Klimamodeller viser at breene på Svalbard vil fortsette å miste masse i et stadig raskere tempo. Det vil gå rundt fire til sju ganger raskere enn det historiske målinger av smelting og tilvekst har vist.
Smeltevann fra breene bidrar direkte til global havnivåstigning. Det får konsekvenser langt utover Arktis. I dag står de såkalte små breene for om lag en fjerdedel av den observerte havnivåstigningen globalt. Små breer er alle breer utenfor Grønland og Antarktis.
– Det er nettopp derfor denne typen overvåking er så viktig. Men nå ser vi at klimaendringene ikke bare påvirker det vi forsker på. De påvirker også muligheten til å utføre forskningen, sier Isaksson.
Ny-Ålesund forskningsstasjon (Sverdrup)
Ligger på sørkysten av Kongsfjorden, Svalbard.
Vertskap for kort- og langtidsstudier innen arktisk forskning.
Huser forskningsaktiviteter fra institusjoner i mange land.