Den nye metoden bruker hvor mye sollys som når ned til sjøbunnen som nøkkelindikator for hvor tare kan vokse.

En nylig publisert studie om tareskog langs kysten i Arktis gir et kjærkomment innblikk i et av de minst kartlagte, men mest økologisk betydningsfulle marine økosystemene i nord.

Lysdata som kartleggingsverktøy

Forskerteamet bak studien har utviklet en enkel, men kraftfull modell basert på satellitt-målinger av lys og tarebiomasse i Kongsfjorden på Svalbard. 

Ved hjelp av modellen kan forskere beregne både den dypeste grensen for tareskog og biomassen som kan forekomme der det er tilstrekkelig lys for fotosyntese.

Da forskerne testet modellen i seks andre arktiske fjorder, viste antagelsene samsvar med tidligere publiserte estimater for biomasse. Dette er et tegn på at metoden holder mål.

Lysforholdene i Arktis endres

– Vi har nå en metode som lar oss kartlegge mulige tareskoger langs store deler av Arktis, der vi i dag mangler data, sier Pedro Duarte.

Han er forsker innen arktisk marin økosystem-modellering ved Norsk Polarinstitutt, og har deltatt i studien.

– Dette gir oss et grunnlag for å forstå hvordan økosystemene kan endre seg når lysforholdene i Arktis påvirkes av mindre sjøis, mer smeltevann og endret vannklarhet, legger Duarte til.

Enklere kartlegging i stor skala

Metoden bygger kun på lys og dybde. 

Det er informasjon som kan hentes fra satellitt eller modeller. Dette er dermed en effektiv måte å lage grovmaskede kart over hvor mye tare som potensielt kan vokse i ulike regioner.

– Det er ikke et komplett bilde, men et stort steg framover. Metoden tar ikke høyde for alle faktorer, som havbunnstype. Men den gir en første, verdifull pekepinn, sier Duarte.

Hvordan ser framtidens økosystemer ut?

Tareskoger fungerer som viktige leveområder for en rekke arter, fra små virvelløse dyr til fisk. De spiller også en sentral rolle i karbonkretsløpet ved å binde karbon.

I Arktis er lysforholdene under rask endring. Mindre sjøis og mer smeltevann kan øke eller redusere hvor mye lys som når havbunnen, avhengig av lokale forhold. 

Å vite hvor tare kan vokse, gir derfor innsikt i hvordan fremtidens arktiske økosystemer kan se ut.

Referanse:

Laura Castro de la Guardia, Pedro Duarte mfl.: Predicting potential Arctic kelp distribution and lower-depth biomass from seafloor irradiance. Limnology and Oceanography: Methods, 2025. Doi.org/10.1002/lom3.70018

Artikkelen er produsert og finansiert av Norsk Polarinstitutt

Norsk Polarinstitutt er én av over 80 eiere av forskning.no. Deres kommunikasjonsansatte leverer innhold til forskning.no. Vi merker dette innholdet for å tydelig skille formidling fra uavhengig redaksjonelt stoff.
Her kan du lese mer om ordningen.

Fikk du med deg disse artiklene fra Norsk Polarinsitutt?

• 

  Dypt nede på havbunnen ligger sporene etter fortidens klima

• 

  Hvordan er det egentlig å bo og jobbe på en isbryter på ekspedisjon i Polhavet?

• 

  Difor har forskarar halde eit nøye auge på denne vesle krabaten

• 

  Denne fuglen flyr hundrevis av kilometer for å finne mat

• 

  Urgammel is kan løse klimagåte

• 

  Nå vet forskerne mer om denne viktige havstrømmen i Polhavet

Les flere saker fra Norsk Polarinstitutt her.

forskning.no vil gjerne høre fra deg!
Har du en tilbakemelding, spørsmål, ros eller kritikk? TA KONTAKT HER