I over 200 år har nordmenn etterlatt seg spor i kirkebøker, folketellinger og arkiver. 

Nå kobles disse kildene i et historisk befolkningsregister. Det kan også knyttes til alle data som samles inn av det offentlige og private om enkeltpersoner.

For første gang kan forskere følge enkeltmenneskers liv på tvers av generasjoner. Slik kan de avdekke mønstre i migrasjon, familieforhold og helse som tidligere har vært skjult.

Et historisk folkeregister

Norge har et av verdens mest detaljerte befolkningsregistre i Folkeregisteret. Takket være unike fødselsnumre har landet hatt en presis oversikt over befolkningen siden 1964.

Historisk befolkningsregister (HBR) er bygget etter et tilsvarende prinsipp, men bakover i tid. HBR omfatter alle personer som har levd i Norge etter 1801. Det utvider dermed kunnskapen om befolkningen fra rundt 60 år i dagens folkeregister til 225 år.

I registeret får hver person en unik identifikator tilsvarende dagens fødselsnummer. Det gjør det mulig å kjenne igjen samme person personer på tvers av historiske kilder. Dette gjelder også mennesker som fram til nå har vært lite synlige i historien.

Noe er bare tilgjengelig for forskere

Dette gir også nye muligheter for å følge og dokumentere enkeltpersoner over tid.

– Vi håper at disse unike IDene til alle personer som er dokumentert i norske historiske kilder, skal brukes i all omtale av historiske personer fra den vanlige befolkningen. Det vil gi bedre dokumentasjon og etterprøvbarhet enn det som er mulig i dag.

Det sier Lars Holden. Han er prosjektleder og forskningsdirektør ved Norsk Regnesentral. 

HBR består av en åpen og en lukket del. Den åpne delen er tilgjengelig for alle via histreg.no. Den lukkede delen omfatter også nyere opplysninger. Den er kun tilgjengelig for godkjente forskningsprosjekter.

Slik kobles livsløp sammen

For å kunne følge livsløp samler registeret opplysninger om blant annet fødsel, navn, bosted, flytting og dødsfall.

Dataene kommer fra folketellinger, kirkebøker, emigrantlister og flere tematiske registre. Eksempler er krigsseilerregisteret, politikerregister fra 1814 og oversikt over offentlige ansatte fra Statskalenderen.

Lenkingen mellom kildene skjer både maskinelt og manuelt. En stor del av arbeidet er gjort av frivillige slektsforskere og lokalhistorikere. De bidrar til å kvalitetssikre og utvide datagrunnlaget. 

Dette gjør HBR til et av Norges største prosjekter innen folkeforskning. Det er aktiviteter der ikke-forskere på ulike måter involveres i forskning.

Gerhardsen ble arrestert

Koblingene gir et mer helhetlig bilde av individer og hendelsesforløp.

– Å se dataene i sammenheng kan gi en helt annen innsikt i hvorfor noe skjedde, sier Holden.

Når livsløp analyseres på personnivå, kan registeret også gi ny forståelse av større historiske trekk ved utviklingen. I enkelte tilfeller kan slike koblinger dokumentere hendelser i kjente personers liv og gi ny kontekst til etablerte historiske fortellinger.

– For eksempel viser HBR at Einar Gerhardsen ble arrestert på 1920-tallet. Slike opplysninger er viktige for å forstå arbeiderbevegelsen i mellomkrigstiden, sier 

Kobler fortid og nåtid

En sentral del av infrastrukturen er at historiske data kan kobles med informasjon fra nyere tid.

HBR viser hvordan personvern kan ivaretas, selv når mange kilder kobles og deler av arbeidet delvis skjer gjennom åpen dugnadsinnsats. 

Forskere kan få tilgang til data for opptil syv generasjoner koblet til et bredt utvalg av dagens befolkningsdata. Samtidig blir krav til personvern og anonymitet ivaretatt.

Tilgangen er strengt regulert. Dataene tilpasses slik at enkeltpersoner ikke kan identifiseres. Tilgang gis kun til godkjente forskningsprosjekter.

Dette gjør det mulig å studere utvikling over lange tidsperioder. For eksempel kan man se sammenhenger mellom familieforhold, levekår og helse.

Nye innganger til forskning

Når data kobles på personnivå, blir mønstre synlige som tidligere har vært vanskelige å oppdage.

Et av de tydeligste eksemplene er migrasjon. Utvandringen til Amerika har lenge dominert historiebøkene. Data fra HBR viser imidlertid at flytting innenlands i flere perioder var minst like omfattende og mer sammensatt enn tidligere antatt.

Et annet funn gjelder kvinnemigrasjon. Det har lenge vært antatt at kvinner i stor grad flyttet sammen med familien, ofte i tilknytning til mannens arbeid. 

Dataene viser imidlertid at flytting blant kvinner øker markant mot 1920. 

Mange enslige kvinner flyttet til byene

De viser dessuten at mange enslige kvinner flytter til byene. Grunnen var blant annet arbeid innen skole, helse og handel.

Registeret gir også nye muligheter for kildekritikk. Når samme person kan spores i flere kilder, blir det tydelig at opplysningene ikke alltid stemmer overens.

Analyser av fødselsdatoer i folketellingene mellom 1910 og 1920 viser at feil forekommer oftere enn tidligere antatt. Avvikene følger mønstre knyttet til alder, geografi og sosial bakgrunn.

Variasjonene er ikke nødvendigvis et problem. De kan også gi innsikt i hvordan historiske data ble til og hvor pålitelige de er, mener forskningslederen.

En gavepakke til forskere

– Historisk befolkningsregister er en gavepakke til forskere og arkivbrukere. For første gang kan man få samlede oversikter av personopplysninger på tvers av ulike arkivkilder og gjennom flere århundrer, sier avdelingsdirektør Anette Clausen i Nasjonalarkivet.

Også forskere som allerede bruker registeret, trekker fram nye muligheter.

June Haugrud er sosiolog og forsker ved European University Institute. Hun forsker på relasjoner mellom søsken og migrasjon.

– Det er unikt å ha et befolkningsregister med så stor dekning samtidig som man kan undersøke familieforhold. I andre sammenhenger vil dette rett og slett være umulig, sier hun, og legger til:

– For min forskning betyr det at jeg kan studere demografiske utviklinger, som beslutninger om migrasjon, samtidig som jeg tar hensyn til familieforhold.

En infrastruktur for framtiden

Holden mener registeret vil ha lang levetid. Det vil være like relevant i framtiden som i dag.

– Dette kan være en av infrastrukturene for forskning som varer lengst. Den vil være like aktuell om 200 år.

Få andre infrastrukturer kan brukes på tvers av så mange fagområder og samtidig gi innsikt i både enkeltmenneskers liv og overordnede samfunnsutviklinger.

Arbeidet utvides nå gjennom et nordisk samarbeid. Det gjør det mulig å følge historiske liv på tvers av landegrenser. 

Historisk og demografisk forskning har lenge vært avgrenset til nasjonale datasett. Når data kan kobles mellom land, åpnes det for å studere migrasjon, samfunnsutvikling og helse i et større perspektiv.

Målet er å dele kunnskap, metoder og infrastruktur. Videre skal det gi ny innsikt i demografiske endringer, folkehelse og familiedannelse i Norden.

Historisk befolkningsregister er dermed ikke bare en teknisk løsning. Det er et nytt utgangspunkt for å forstå hvordan samfunnet har utviklet seg – gjennom liv som kan spores, sammenlignes og settes i sammenheng.

Referanser:

Lars Holden, Svetlana Boudko og Bjørn Fjellvoll: Norwegian Historical Population Register, 1801-present (sammendrag). Historical Life Course Studies, 2026. DOI: 10.52024/hlcs25461

Lars Holden, Svetlana Boudko og Bjørn Fjellvoll: Historisk befolkningsregister som et autoritetsregister for personer og verktøy for lokalhistorisk forskning. Heimen, 2025. DOI: 10.18261/heimen.62.4.4

Artikkelen er produsert og finansiert av Norsk Regnesentral

Norsk regnesentral er én av 80 eiere av forskning.no. Deres kommunikasjonsansatte leverer innhold til forskning.no. Vi merker dette innholdet for å tydelig skille formidling fra uavhengig redaksjonelt innhold. Her kan du lese mer om ordningen.