Annonse
Hjernens fryktsenter kan forutsi hvem som blir innlagt i psykiatrien
En overfølsom «alarmknapp» i hjernen ser ut til å ha betydning for om du utvikler psykisk lidelse og blir lagt inn.
Det er ikke alltid lett å se hvem som er på vei mot et psykisk sammenbrudd. I psykiatrien ringer alarmklokkene ofte først når det har gått galt.
Men hva om helsepersonell kunne få et tidlig signal om hvem som er ekstra sårbare?
En studie i tidsskriftet Neuropsychopharmacology tyder på at det kanskje er mulig.
Her har forskere fra Københavns Universitet funnet et sett av mønstre i hjerneaktiviteten og atferden hos personer med depresjon eller bipolar lidelse.
Såkalte biomarkører som ser ut til å kunne forutsi hvem som har økt risiko for å bli lagt inn i psykiatrien.
– Biomarkører gjør at vi kan sette inn målrettet hjelp til folk. Det er en fordel både for dem selv og for samfunnet, der man kan spare masse utgifter ved å gripe inn tidlig, sier studiens hovedforfatter, Kamilla Miskowiak, til Videnskab.dk.
Hun er professor i kognitiv nevropsykiatri ved Københavns Universitet. Miskowiak har forsket mye på å finne biomarkører som er skjult i hjernens nevrale nettverk.
Den nye studien peker på at hjernens innebygde «alarmknapp», amygdala, kan være en av dem.
Hjernens alarmknapp
Amygdala ligger dypt inne i hjernen og består av to små, mandelformede kjerner.
Området kalles ofte hjernens fryktsenter. Hvis den oppfatter en trussel, reagerer den lynraskt og setter kroppen i alarmberedskap.
For å se om dette området kan forutsi risikoen for innleggelse, la Miskowiak og kollegene 112 personer med enten bipolar lidelse eller klinisk depresjon i en hjerneskanner.
Her fikk deltakerne se bilder av glade eller redde ansikter, samtidig som forskerne målte aktiviteten i amygdala.
I en annen del av forsøket fikk deltakerne se bilder av ansikter med seks ulike uttrykk – glede, frykt, tristhet, overraskelse, sinne og avsky. Forskerne målte hvor raskt de pekte ut de riktige følelsene.
Deretter ventet forskerne i ett år og analyserte data fra Danmarks Statistik (danskenes offisielle statistikkmyndighet, red.anm.), for å se hvilke deltakere som var blitt innlagt i mellomtiden.
En sterk alarmknapp kan tyde på risiko
Under hjerneskanningene ble amygdala kraftig aktivert hos noen når de så bilder av skremte ansikter.
Nettopp disse hadde større risiko for å bli lagt inn i psykiatrien det neste året enn dem med en mer dempet reaksjon i amygdala.
Annonse
De som var raskere til å kjenne igjen negative ansiktsuttrykk enn positive, hadde også økt risiko for innleggelse.
Oskar Hougaard Jefsen har lest studien for Videnskab.dk. Han sier den økte risikoen er en liten effekt. Likevel roser han forskerne:
– Det er tidligere funnet tegn på at ansiktsgjenkjenning kan forutsi hvordan psykiske lidelser utvikler seg over et par måneder.
– Hvordan de utvikler seg etter et helt år, og ikke bare når det gjelder symptomene, men noe så komplekst som innleggelse, er etter det jeg vet ikke undersøkt før.
– Det er veldig ambisiøst, sier Oskar Hougaard Jefsen, forsker ved Forskningsenheten for Psykoser på Aarhus Universitetssykehus.
Psykiske lidelser kan endre hvordan du ser verden
Resultatene stemmer godt med det forskere allerede vet om hvordan affektive lidelser som depresjon og bipolar lidelse kan vri måten man oppfatter omgivelsene på.
– Folk som har en depresjon, har typisk en negativ dreining i måten de oppfatter ansiktsuttrykk på, sier Miskowiak.
– Hele oppfatningen din av verden kan være farget av den psykiske lidelsen, forklarer hun.
Det er nytt at dette negative blikket kan være knyttet til økt risiko for å bli lagt inn.
Forskerne peker likevel på at det er vanskelig å vite hva som er årsak og virkning i sammenhengen mellom negativt blikk og risiko for innleggelse.
En innebygd sårbarhet i hjernen øker stress
Annonse
Miskowiak mener at de som har en hjerne og oppmerksomhet som er sterkt innstilt på negativ informasjon, har økt risiko for å bli lagt inn fordi de har høyere stressnivå.
– Hvis du har en alarmberedskap som trigges raskt og veldig sterkt av negativ informasjon, vil du gå rundt med et forhøyet alarmnivå konstant, sier hun.
Hver gang amygdala oppfatter trusler, sender den en advarsel til frontallappen i den fremre delen av hjernen. Der vurderer frontallappen situasjonen og planlegger en passende reaksjon.
Men hvis amygdala er veldig aktiv, kan det være vanskelig for frontallappen å sortere signalene, og reaksjonen blir mer instinktiv enn logisk.
– Kanskje begynner du også å tolke nøytrale kommentarer eller ansiktsuttrykk negativt, og så begynner du kanskje å tenke at folk ikke liker deg eller snakker dårlig om deg.
– Og det vet vi er forbundet med risiko for tilbakefall eller nye depressive episoder, sier Miskowiak.
Fra grå briller til et positivt filter
Forskning og erfaring viser at antidepressiv medisin, psykoterapi og behandling med elektrosjokk raskt kan redusere negativ bias hos folk med depresjon eller bipolar lidelse.
Derfor er det lurt å bruke den nye kunnskapen til å screene personer som kommer inn i psykiatrien og gi målrettet behandling til dem som har høy risiko for å bli lagt inn, mener Kamilla Miskowiak.
Det er dyrt å skanne en hjerne. Testen som måler hvor raskt folk kjenner igjen ulike ansiktsuttrykk, er billigere og tar bare rundt ti minutter.
– Det kunne man bruke til å forutsi hvem som er i særlig høy risiko, slik at de kan få en sterkere oppfølging, sier Miskowiak.
– De som har lavere risiko for tilbakefall, kan man også berolige, sier hun.
Annonse
©Videnskab.dk. Oversatt av Trine Andreassen for forskning.no. Les originalartikkelen på videnskab.dk her.
LES OGSÅ
Opptatt av helse, psykologi og kropp?
Mat hjernen med nyheter fra forskning.no om sykdommer, psykologi, kosthold, sex, trening og andre av kroppens mysterier.
