– Grønlandshvalene lager ikke bare sine egne lyder. De lytter aktivt til omgivelsene og tar opp lyder fra andre arter i sangene sine.

Det forteller forsker Samuel Llobet fra Norsk Polarinstitutt.

Det er fra før kjent at grønlandshvaler kan etterligne lyder, som for eksempel lyder fra is. 

Men denne studien er imidlertid første gang slik atferd dokumenteres med konkrete eksempler. 

Oppdagelsen ble gjort av forskere ved Polarinstituttet som arbeider med akustiske data innsamlet fra et omfattende nettverk av opptakere under vann rundt Svalbard. Dette kalles passiv akustisk overvåking.

Gåtefull kjempe som nesten ble utryddet

Grønlandshvalen regnes som et av de mest mystiske dyrene i Arktis. Den lever et skjult liv inne i drivisen. Det finnes lite kunnskap om arten sammenlignet med andre hvalarter. 

Frem til 1800-tallet ble den nesten utryddet etter intens hvalfangst i våre områder. 

I dag trues den av andre farer, som klimaendringer og tap av havis. Bestanden i våre områder tilhører den såkalte Øst-Grønland-Svalbard-Barentshavet-bestanden. 

Den er en av havets beste sangere

Den er en av verdens mest utrydningstruede hvalbestander.

Den gigantiske hvalen er også kjent for å være en av havets beste sangere. Den produserer et helt usedvanlig mangfold av lyder. 

Knølhvaler synger gjerne den samme sangen innenfor en sesong. Grønlandshvalens sanger varierer derimot så mye at de kan være vanskelige å kjenne igjen som samme art. 

Den endrer sangene sine jevnt og trutt, både gjennom sesongen og mellom år.

Hvalene bruker lyd av mange grunner

Sangene til grønlandshvalen er en viktig form for kommunikasjon ved paring. Den utføres bare av hannene. Lyd generelt brukes av alle grupper hval. 

Spesielt er det viktig for arter som lever under isdekket i mørke deler av året. 

– Hvalene bruker lyd til å orientere seg, kommunikasjon, jakt og paring, forklarer akustiker og forsker Heidi Ahonen fra Norsk Polarinstitutt.

Sammen med kollega Samuel Llobet har hun analysert enorme mengder lydopptak fra havdypet. Lydene er samlet inn over flere år. 

Forskerne har bygget opp et bibliotek av mystiske lyder

Det har de gjort gjennom opptakere installert på rigger. De er plasser ulike steder i havet i områdene rundt Svalbard.

Opptakerne under vann registrerer kontinuerlig alle typer lyder fra havet. Det er alt fra hvaler og seler til isdrift, breer som kalver og støy fra skipstrafikk og seismikk.

– At vi overvåker mange steder over flere år, er avgjørende. Det gjør at vi kan oppdage mønstre som ellers ville ha gått under radaren, sier Ahonen.

Forskerne samarbeider tett og konsulterer hverandre om uvanlige eller uklare lyder. Over tid har de bygget opp et bibliotek av akustiske «mysterier» som kollegene diskuterer og lærer av.

Tusenvis av timer med lytting ga gjennombruddet

Underveis i analysearbeidet dokumenterte forskerteamet at grønlandshvaler imiterer lyder fra omgivelsene. Det plasserer hvalen i en eksklusiv gruppe dyr med avanserte evner til kommunikasjon. 

Evnen til å lære og etterligne lyder er sjelden i dyreriket. Det er kjent fra sangfugler og papegøyer. 

Den finnes også hos noen pattedyr som delfiner, spekkhoggere, hvithvaler, elefanter og mennesker. Den krever avanserte koblinger mellom hørsel, hjerne og stemmeorganer.

Selv om grønlandshvalen står sentralt i studien, er overvåkingen langt bredere. De akustiske loggerne har så langt avslørt mer enn ti marine pattedyrarter i studieområdet.

Teknologi alene er ikke nok

Mesteparten av hvallydene i studien er identifisert ved hjelp av spektrogrammer. 

Det er visuelle representasjoner av lydens frekvens over tid.

Deretter er det brukt analyseverktøy for å finne mønstre og skille mellom ulike lydkilder.

Men teknologi alene er ikke nok.

– Du må trene både øyne og ører. Mange av forskjellene er så diskre at de knapt synes uten erfaring, forklarer Llobet.

Grundig manuell lytting i kombinasjon med avanserte verktøy gjorde det mulig å oppdage grønlandshvalens evne til å imitere andre arter.

Storkobben som viste seg å være en hval

Det avgjørende øyeblikket kom litt tilfeldig. Forskerne var i ferd med å velge eksempler på lyder til opplevelsessenteret Polaria i Tromsø. 

Da oppdaget de det som i første omgang hørtes ut som en storkobbe. Det var i en fil som skulle inneholde grønlandshval.

– Vi trodde vi hadde gjort en feil. Men det viste seg at det var en grønlandshval som etterlignet storkobbe. Den hadde attpåtil bygget lyden inn i sin karakteristiske, repeterende sang, forteller Llobet.

Hannene innynder seg hos hunnene ved hjelp av sang

– Sangene spiller trolig en sentral rolle i paringsatferden, sier Llobet.

Han forklarer at det bare er hannene som synger. Sangene topper seg i vintermånedene, akkurat i perioden hvor hvalene anses å pare seg.

Paringssystemet ser ut til å være basert på konkurranse om å tiltrekke hunner heller enn direkte kamp mellom hannene. 

De signaliserer styrke, utholdenhet og genetisk kvalitet og markerer tilstedeværelse overfor andre hanner, tror forskeren. 

I slike systemer kan sang fungere som et kvalitetsstempel.

– Lange, kompliserte og teknisk krevende sanger kan signalisere god fysikk og kondisjon. Å mestre og integrere slike lyder kan gjøre hannene mer attraktive, sier Llobet.

Et nytt kapittel i forståelsen av en gammel art

Grønlandshvalen er det pattedyret på jorden med lengst levetid. De kan bli mer enn 200 år gamle. 

At den også viser kreativ lydbruk, gir forskerne en ny dimensjon å utforske i studiet av arktiske økosystemer.

Studien fra Svalbard åpner for helt nye spørsmål om kommunikasjon og læring i ekstreme miljøer. 

I enkelte områder, som rundt Svalbard, er i tillegg sangaktiviteten til grønlandshval så intens om vinteren at forskere mener dette er viktige områder for paring og overvintring.

Forskerne følger nøye med på havets lyder 

Klimaendringer påvirker isforhold, byttedyr og migrasjonsmønstre for den allerede utrydningstruede grønlandshvalen. 

Forskere følger nå vokaliseringene nøye. 

Det er for å forstå endringer i bevegelsesmønster og økologi i takt med et varmere Arktis. 

Dermed kan de også lære mye, både om dyrs atferd og om menneskelig påvirkning i havmiljøet.

– Det arktiske lydlandskapet er i endring med økende støy under vann. Det er hovedsakelig som følge av økt menneskelig aktivitet. Analysene våre viser hvor mye som fortsatt er skjult i havets lydlandskap. De viser også hvor viktig det er å fortsette overvåkingen av det marine dyrelivet i nord, sier Kit Kovacs. 

Referanse: 

Samuel Llobet mfl.: Bowhead whales (Balaena mysticetus) are copycats, imitating sounds heard in their environment (sammendrag). Polar Research, 2026. Doi.org/10.33265/polar.v45.12562 

Artikkelen er produsert og finansiert av Norsk Polarinstitutt

Norsk Polarinstitutt er én av over 80 eiere av forskning.no. Deres kommunikasjonsansatte leverer innhold til forskning.no. Vi merker dette innholdet for å tydelig skille formidling fra uavhengig redaksjonelt stoff.
Her kan du lese mer om ordningen.

Fikk du med deg disse artiklene fra Norsk Polarinsitutt?

• 

  Ny studie: Nesten ingen fisk i Polhavet nord for 82°N

• 

  Ny metode kan forutsi hvor tareskog kan vokse

• 

  Dypt nede på havbunnen ligger sporene etter fortidens klima

• 

  Hvordan er det egentlig å bo og jobbe på en isbryter på ekspedisjon i Polhavet?

• 

  Difor har forskarar halde eit nøye auge på denne vesle krabaten

• 

  Denne fuglen flyr hundrevis av kilometer for å finne mat

Les flere saker fra Norsk Polarinstitutt her.

forskning.no vil gjerne høre fra deg!
Har du en tilbakemelding, spørsmål, ros eller kritikk? TA KONTAKT HER