– Det er første gang en papyrus med en litterær tekst er funnet liggende på magen til en mumifisert voksen mann, sier arkeolog Maite Mascort til forskning.no.

Hun jobber ved Universitat de Barcelona i Spania og var nylig med på å oppdage den unike, romerske mumien i Oxyrhynchus i Egypt. Mumien hadde nemlig tatt med seg deler av en av Europas eldste og mest kjente litterære verker til etterlivet, men ingen vet hvorfor.

Mascort forteller at det er vanlig for mumier fra denne perioden å ha papyrus med seg i graven, men ofte inneholder de magiske tekster. 

Dette er et funn av et helt annet karakter, ifølge Mascort. Mannen valgte nemlig å bli begravet med bok 2 av Iliaden. Verket er et dikt som er delt opp i 24 bøker og handler om den trojanske krigen.

– Hvorfor denne mannen la en bit, eller kanskje flere, av et litterært verk på kroppen sin, vet vi fortsatt ikke, sier Mascort.

– Svært skjørt

Mascort forteller at alt går sakte i arkeologi.

– Vi fant mumien i desember 2025. Siden dette individet var svært skjørt og ikke særlig godt bevart, ble det transportert til laboratoriet. Der ble mumien studert.

Papyrusen var i dårlig stand og teamet måtte være svært forsiktig. Etter at den var tatt ut av mumien, renset og delvis stabilisert, begynte spesialistene å se nærmere på den.

– Leah Mascia, fra Universitetet i Hamburg, satt og leste papyrusen veldig konsentrert da en kollega fra Barcelona utbrøt «Oi! Men dette er sang 2 av Iliaden!». Da ble vi alle svært begeistret, forteller Mascort.

Romersk mumie, gresk tekst, egyptisk begravelse

Mannen som ble funnet i Oxyrhynchus, levde i en brytningstid. Selv om han bodde i et romersk Egypt, kan han ha lest gresk og trodd på egyptiske guder, ifølge Mascort.

De første pyramidene ble bygd for over 4.000 år siden, men ingen imperier varer evig. 

I 332 fvt. erobret Aleksander den store Egypt og grunnla Alexandria. Etter hans død tok en av generalene hans kongetittelen. Da begynte det ptolemeiske dynastiet i Egypt og de gresktalende kongene hersket her nesten 300 år. Men de fortsatte å bygge templer til de egyptiske gudene.

Etter hvert begynte ptolemeerne å miste makt, og romerne økte innflytelsen sin. Egypt ble til slutt en del av Romerriket.

Så kom kristendommen og senere Romerrikets fall.

– Høy prestisje

Men noen av de gamle tradisjonene fortsatte å leve. Mascort forteller at folk i Oxyrhynchus slutter å mumifisere de døde gradvis når kristendommen kommer.

– De nye kristne mumifiseres ikke fordi de ikke trenger å bevare kroppen, ifølge sin tro, sier hun.

Det at teksten var skrevet på gresk, er kanskje heller ikke så rart. Mascort forteller at byen Oxyrhynchus hadde en sterk hellenistisk tradisjon. 

Hellenismen er navnet på kulturen som dominerte i den greske verden på denne tiden. Det som kalles de hellenistiske rikene strakk seg fra vest i Middelhavet og helt til Sentral-Asia og dagens India.

På slutten av 1800-tallet fant britiske arkeologer over 500.000 papyrus i Oxyrhynchus. Over 90 prosent av dem var skrevet på gresk, ifølge Mascort.

– Det var et språk med høy prestisje, sier Mascort.

Mascort forteller at den mumifiserte mannen nok ikke var fattig. 

– Å kunne bli begravet i en grav bygget av steinblokker og bli mumifisert, var ikke billig. Grovt sett var han det vi i dag ville kalt øvre middelklasse, sier hun.

Tunger av gull

Denne mumifiserte mannen ble funnet sammen med mange andre levninger i graver med tønnehvelv av kalksteinblokker. Alle var bandasjerte noen lå i trekister og andre lå i gips. 

Mange av dem hadde med seg papyrus, og noen hadde tunger av gull liggende i munnen.

Mascort forklarer at tungene antageligvis var et beskyttelsessymbol. Tungen til den avdøde måtte nemlig beskyttes for å få evig liv i henhold til egyptisk skikk.

Men slike tunger ble bare brukt av de romerske egypterne.

– De hadde ikke tunger av gull i Det gamle Egypt, selv om de brukte mange amuletter og faraoene hadde gullmasker, forklarer Mascort.

En tapt by og en 1.400 år gammel ny by

Det spanske utgravingsteamet har gravd i Egypt siden 1992. Etter 34 år med funn er det likevel byen Oxyrhynchus Mascort synes er mest fascinerende.

– Dette var en by som var svært viktig. Den var bebodd fra rundt år 700 fvt. til rundt år 700 evt. da araberne kom, forteller hun.

Byen fantes også i det gamle Egypt, men ble ødelagt i konflikter. Så ble den gjenoppbygd i nærheten og kalt Per-Medjed og senere Oxyrhynchus, hvor mannen med Iliaden i magen ble begravd. 

Men hvor den gamle byen er, er fortsatt ukjent, sier Mascort.

– Det er derfor mange sier «Åh, så ny byen er!», men den er egentlig ny fordi den gamle ligger et sted ved siden av – vi vet bare ikke hvor ennå. Vi har fortsatt ikke funnet den, sier hun.

Den «nye» byen var altså bebodd i rundt 1.400 år og Mascorts team har funnet ting fra mange av byens epoker.

– Vi har graver fra det egyptiske saite-dynastiet, persisk og hellenistisk tid. Vi har også basilikaer fra kristen tid. Vi har et tempel viet til Osiris og en offergave med 50.000 fisk til stedets gudinne, sier hun.

– Det viktigste med alt dette er at vi gjenoppdager byen, sier Mascort.

LES OGSÅ

Mumie-geparder dukket opp i huler i Saudi-Arabia

Sjeldent funn gjort i England. – Det er sånt man drømmer om som arkeolog

Opptatt av arkeologi og historie?

Se inn i fortiden og få samtidig siste nytt fra forskning.no om historie, språk, kunst, musikk og religion.

Meld meg på nyhetsbrev