I Polarias nye forskerrom i Tromsø kan publikum møte forskerne ansikt til ansikt på storskjerm.

De kan stille dem spørsmål og få et sjeldent innblikk i livet om bord på forskningsskipet og isbryteren Kronprins Haakon i Polhavet.

Publikum blir kjent med forskerne og deres arbeid

«Forskerrommet» består av mange installasjoner. Forskninga som skjer på Framsenteret – Nordområdesenter for klima- og miljøforskning  – løftes fram. 

I tillegg portretteres nærmere 350 forskere, teknikere, assistenter, studenter og ansatte fra Norsk Polarinstitutt og resten av Framsenteret på veggene i rommet. 

Målet er at folk kan bli kjent med og bli inspirert av menneskene bak hele forskningsapparatet.

På en diger skjerm møter du klimaforsker Morven Muilwijk fra Norsk Polarinstitutt. Du møter også marinbiologiprofessor Marit Reigstad fra UiT.

– Nå kan du velge hva du vil høre mer om!, sier Muilwijk fra skjermen i installasjonen «Møt en forsker».

Publikum kan stille spørsmål. Hva forsker du på – og hvordan gjør du det? Hvordan er egentlig hverdagen som forsker? 

Muilwijk eller Reigstad svarer, akkompagnert av film fra ferske ekspedisjoner i Polhavet. Publikum får se alt fra prøvetaking, strikking og trening ombord. 

Hva driver deg?

Utstillinga viser forskningsutstyr, metoder og resultater innen mange ulike fagfelt. I tillegg får publikum høre om personlige grunnene til at forskerne har valgt yrket sitt og hva som motiverer dem.

– Folk spør meg ofte: Er det ikke deprimerende å jobbe med klima?, sier klimaforsker Muilwijk.

Han forklarer at nei, forskning gir ham håp fordi jo mer vi lærer om klimaet og naturen, jo smartere valg kan vi ta. Han mener pålitelig kunnskap er viktigere enn noen gang.

– Jeg ble forsker fordi jeg vil bidra til noe vi kan stole på, nemlig kunnskap. Dessverre lever vi i en tid der sannhet og fakta stadig utfordres. Vitenskap møter motstand fra falske nyheter, politiske agendaer og økonomiske interesser, sier Muilwijk.

Museet vil bidra til å bygge tillit til forskningen

Å skaffe pålitelig kunnskap om naturmiljøet i Arktis er en av hovedoppgavene til polarinstituttet. Myndighetene og beslutningstakerne trenger kunnskapen for å drive god forvaltning.

Men det er også viktig at allmennheten får innsikt i hva forskerne gjør.

– Det er viktig at vi gjør kunnskapen tilgjengelig for allmenheten, for å bygge tillit til forskningen gjennom å vise frem hvilken betydning den har.

Det sier Camilla Brekke, direktør i Norsk Polarinstitutt.

– Tromsø er en kunnskapsby med kraftfulle institusjoner innen klima- og miljøforskning. I «Forskerrommet» får forskerne fortelle selv. Slik kan noe av det viktige vitenskapelige arbeidet som legges ned gjøres tilgjengelig både for lokale og tilreisende, sier hun.

Gratis undervisning for grunnskoleelever

Polaria satser også på gratis undervisning for elever på 3., 6. og 9. trinn i Troms fylke. 

I opplegget «Hva skjer i Arktis? – bli forsker på Polarakademiet» får elevene møte flere andre forskere fra Norsk Polarinstitutt.

De blir kjent tre forskere: Hallvard Strøm som forsker på sjøfugl. Åshild Ønvik Pedersen som forsker på svalbardreinsdyr. Marie-Anne Blanchet som forsker på isbjørn og marine pattedyr.

– Det er også et poeng i seg selv å inspirere barn og unge til å interessere seg for polarforskning og miljøforvaltning. De er framtida vår, sier Brekke.

Utstillinga «Forskerrommet» åpnet i vinterferien og blir en fast del av Polaria framover.

Artikkelen er produsert og finansiert av Norsk Polarinstitutt

Norsk Polarinstitutt er én av over 80 eiere av forskning.no. Deres kommunikasjonsansatte leverer innhold til forskning.no. Vi merker dette innholdet for å tydelig skille formidling fra uavhengig redaksjonelt stoff.
Her kan du lese mer om ordningen.

Fikk du med deg disse artiklene fra Norsk Polarinsitutt?

• 

  Difor har forskarar halde eit nøye auge på denne vesle krabaten

• 

  Denne fuglen flyr hundrevis av kilometer for å finne mat

• 

  Urgammel is kan løse klimagåte

• 

  Nå vet forskerne mer om denne viktige havstrømmen i Polhavet

• 

  Derfor er isbjørnen tykkere enn forskerne trodde, tross mindre havis

• 

  Hvorfor synger den digre selen mindre?

Les flere saker fra Norsk Polarinstitutt her.

forskning.no vil gjerne høre fra deg!
Har du en tilbakemelding, spørsmål, ros eller kritikk? TA KONTAKT HER