Der etterlater de seg fettstoffer, kalt lipider. Disse stoffene kan bli bevart i sedimentene i hundretusener av år.
Lagene med fettstoffer fungerer som naturlige arkiver over temperatur. De hjelper forskerne med å rekonstruere fortidens klima.
Med en ny metode bruker forskerne kjemiske spor fra bittesmå alger i havet, kalt kiselalger, til å finne ut hvordan miljøet var før.
Spor i havbunnssedimenter kan avsløre hvordan klimaet var før industriell påvirkning, forklarer forsker Katrine Husum.(Foto: Trine Lise Sviggum Helgerud / Norsk Polarinstitutt)
Polhavet er vanskelig tilgjengelig
Havene rundt polene, Nordishavet og Sørishavet utgjør omtrent en tredel av verdenshavene. De spiller en avgjørende rolle i klimasystemet.
Temperaturen i havoverflaten forteller forskerne om både naturlige klimasvingninger og menneskeskapte klimaendringer.
Forskere kan nå finne havtemperaturen tusenvis av år tilbake tid. Her er forskningsskipet «Kronprins Haakon» på tokt i i Framstredet, havområdet mellom Svalbard og Grønland.(Foto: Olaf Schneider / Norsk Polarinstitutt)
Is og ekstremvær gjør det vanskelig å forske i polare områder.
For å lage mer presise klimamodeller trenger forskere pålitelige data om hvordan temperaturen har variert gjennom tidene.
Det er derfor forskerne har utviklet den nye metoden. Nå er det mulig å beregne tidligere havtemperaturer ved hjelp av kjemiske spor fra kiselalger i havsedimenter.
– Vi er inne i en varm periode, som ser ut til å bli enda varmere. Jo mer vi vet om tidligere varmeperioder, desto bedre sammenligningsgrunnlag får vi.
Det sier Katrine Husum ved Norsk Polarinstitutt. Hun er marinegeolog og medforfatter av den internasjonale studien.
Denne korte sedimentkjernen er hentet i havbunnen i Kongsfjorden på Svalbard.(Foto: Katrine Husum / Norsk Polarinstitutt)
Tempoet er det uvanlige
Jordas klima har alltid variert mellom istider og varmeperioder som følge av naturlige prosesser. Endringene de siste 50 årene skiller seg ut.
Målinger fra isbreer og havbunn viser at den globale temperaturen fra 1970 til 2020 trolig økte raskere enn i noen annen 50-årsperiode de siste to tusen årene.
Hovedårsaken er menneskeskapte utslipp.
Ifølge Husum er det avgjørende å forstå hvordan klimaet var før omfattende industriell påvirkning.
– Når vi forstår mer av fortidens klima kan vi skille bedre mellom naturlige endringer og det som skyldes menneskelig aktivitet i dag, sier hun.
Annonse
FNs klimapanel mener det er viktig å studere tidligere klima for å få et godt sammenligningsgrunnlag. Samtidig slår panelet fast at dagens klimaendringer er uten sidestykke i historisk tid.
Sedimentprøver analyseres i håp om å gi nye og bedre svar om hvordan klimaet har endret seg gjennom tidene.(Foto: Tor Ivan Karlsen / Norsk Polarinstitutt)
Naturlig «termometer»
Forskerne har funnet to spesielle fettstoffer fra kiselalger. Det er disse som kan brukes som et slags naturlig termometer for å måle temperaturen i havet tidligere.
Ved å analysere forholdet mellom stoffene kan forskerne beregne havoverflatetemperaturer fra minus 1 til 14 grader.
– Vi leter etter restene av organisk materiale i sedimentene. Der finner vi spor etter temperaturen da organismene levde, forklarer Husum.
Ørsmå alger brukes kan gi nye svar om dagens raske oppvarming. Bildet viser hovedsakelig kiselalger fra Barentshavet.(Foto: Norsk Polarinstitutt)
750.000 år tilbake i tid
I arbeidet med å utvikle metoden rekonstruerte forskerne havtemperaturer i Arktis og Antarktis rundt 13.000 år tilbake.
I tillegg ble havtemperaturen rekonstruert 750.000 år tilbake i Framstredet, havområdet mellom Svalbard og Grønland.
Det ga ny kunnskap om hvordan temperaturen har variert gjennom flere istider og varmeperioder.
Nå skal metoden rulles videre ut i forskningen. Prøver fra forskningsprogrammet Polhavet 2050 skal analyseres med den nye metoden.
– Metoden blir viktig i klimaforskningen. Den vil hjelpe oss å bedre forstå både fortidens og framtidens klima, og gi et sikrere kunnskapsgrunnlag i en tid med rask global oppvarming, sier Husum.
