Nye, fremmede plantearter dukker stadig vekk opp på Svalbard. Forskere jobber med å finne ut hvordan disse artene utgjør en trussel mot plantene som naturlig hører hjemme der.

Foreløpig har Arktis sluppet noe billigere unna en av de mest alvorlige truslene mot det biologiske mangfoldet på jorda. Det gjelder også Svalbard. 

Men dette kan endre seg raskt. Forskerne vil derfor finne ut hvordan de kan motvirke farene.

– Økt menneskelig aktivitet øker risikoen for at nye plantearter blir introdusert. Sammen med klimaendringer øker det risikoen for at nykommerne greier å etablere seg, sier Kristine Bakke Westergaard.

Hun er forsker ved Institutt for naturhistorie på NTNU Vitenskapsmuseet.

Ingen kontroll når du kommer til Svalbard

Nye arter kan utkonkurrere plantene som allerede finnes på Svalbard. Fremmede arter sprer seg over store deler av kloden og kan ødelegge den etablerte balansen mellom artene i et område.

Menneskelig aktivitet har skylda for at nye fremmede arter sprer seg til nye områder. Det er ingen kontroll av biologiske blindpassasjerer når du kommer til Svalbard. 

For eksempel sjekker ingen om flypassasjerer eller cruiseturister har med seg noe under skoene eller om det har blitt med frø i importert jord.

I Antarktis på andre siden av jorda er det mye strengere krav og kontroll for å hindre slike introduksjoner. Mangelen på sikkerhetsrutiner på Svalbard uroer forskere.

Varmere klima åpner for arter

Nå er det bare de mest hardføre artene som klarer seg på Svalbard. Men øygruppen er blitt mye varmere de senere årene. Det åpner opp for at flere arter kan få innpass.

– Vi har utviklet modeller for å kartlegge potensialet til 27 fremmede plantearter på Svalbard, sier professor James Speed ved samme institutt som Westergaard.

I dag vokser alle disse artene bare i bosetningene på Svalbard. Forskerne kartla hvilke områder av Svalbard som har rett kombinasjon av temperatur og nedbør for disse artene, både nå og i framtida.

– Som klimaet er nå, har vi funnet tre arter som har et særlig høyt potensial for å finne nye voksesteder på Svalbard. Dersom de klarer å spre seg til disse områdene, kan de utgjøre en trussel, sier Speed.

De tre artene som kan få den største utbredelsen, er:

• Sølvbunke (Deschampsia cespitosa)
• Kystsoleie (Ranunculus subborealis subsp. villosus)
• Fjelltistel (Saussurea alpina)

Hele Svalbard kan være utsatt

Modellene viser at omtrent hele Svalbard vil få et egnet klima for mange av de fremmede plantene. De øde øyene Edgeøya og Barentsøya i øst, samt Bjørnøya med en bemannet stasjon i sør, er mest utsatt. Men mye kan fort endre seg.

– I framtida, etter hvert som klimaet blir varmere, har de fleste av de fremmede artene vi undersøkte et potensial for større utbredelse på Svalbard. Mange av artene som ikke hører hjemme på Svalbard, kan bli i stand til å spre seg over et større område enn de greier nå, sier Westergaard.

Andre faktorer enn temperaturen og klimaet spiller også en rolle for å hindre at ny arter sprer seg. 

Blant annet har en begrenset tilgang på næringsrikt jordsmonn holdt utbredelsen deres på et minimum. Også dette ser ut til å endre seg.

Det haster med å gripe inn

Miljøforvalterne har dårlig tid om de skal greie å gripe inn tidlig nok til å begrense og hindre at disse fremmede artene sprer seg videre ut over områdene der de allerede eksisterer, mener forskerne.

Samtidig må vi prioritere å hindre at nye fremmedarter blir spredt til Svalbard før trusselen mot den arktiske naturen blir for stor og uhåndterlig.

Referanse: 

James D. M. Speed, Kristine Bakke Westergaard mfl.: The potential area of occupancy of non-native plants across a warming high-Arctic archipelago: Implications for strategic biosecurity management. NeoBiota, 2024. Doi.org/10.3897/neobiota.93.114854

Artikkelen er produsert og finansiert av NTNU

NTNU er én av over 80 eiere av forskning.no. Deres kommunikasjonsansatte leverer innhold til forskning.no. Vi merker dette innholdet for å tydelig skille formidling fra uavhengig redaksjonelt stoff.
Her kan du lese mer om ordningen.

Fikk du med deg disse sakene fra NTNU?

• 

  – En verden uten atomvåpen er en vakker tanke, men helt urealistisk

• 

  Styresammensetning: Dette er avgjørende for om bedrifter tar samfunnsansvar

• 

  Lønner det seg for kommunen å kjøpe private tjenester?

• 

  Slik finner forskere ut hva som gjør mennesker syke, over hele verden

• 

  Slik kan du redusere strømregningen

• 

  1.000 dager med krig i Ukraina – hva nå?

Les flere saker fra NTNU her.

forskning.no vil gjerne høre fra deg!
Har du en tilbakemelding, spørsmål, ros eller kritikk? TA KONTAKT HER