Mellom 1950 og 1990 var det ingen som forventet stort av landslaget. Men etter fremgangen i 90-årene ble det en tydeligere forventning om at Norge faktisk bør kvalifisere seg innimellom.

– Dermed har skuffelsen også vært større når Norge ikke har kommet lenger enn til innledende runder, særlig når vi de siste årene har hatt stadig flere spillere av svært høy internasjonal klasse, sier Arve Hjelseth. Han er idrettssosiolog og professor ved Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet (NTNU).

Men så, endelig: I år ble det stang inn så det suser i nettmaskene.

Usikker betydning på sikt

Hva betyr herrelandslagets suksess for norsk selvfølelse?

– Det betyr en hel del, men det er usikkert hvor stor betydningen er på lengre sikt. Det er enkelte som mener sjansen for norsk nei til EU i 1994 økte på grunn av suksessen på Lillehammer-OL, og at Norge var så gode i fotball også på den tiden, men det er naturligvis usikkert, sier Arve Hjelseth.

– Men idrett generelt – og fotball er den største – har betydning for sosialt samhold, sier han.

Han legger til at det ikke er tilfeldig at mange autoritære stater satser hardt på toppidrett fordi det kan bidra til å stilne kritiske stemmer, men understreker at han ikke antyder at Norge er en autoritær stat.

Hårfin balanse

Kan vi bli for høye på oss selv? Eller er dette noe som bare gjør godt for den norske folkesjela?

– Det er vel en tendens til at man tar av litt i meste laget når det går bra. Men feiring som den vi ser nå er ganske sikkert i hovedsak bra for den norske folkesjela, for det bidrar til erfaringen av at vi utgjør et fellesskap som kan stå sammen om noe, sier Hjelseth.

– Men det er naturligvis en hårfin linje mellom det og mer sjåvinistisk selvgodhet, sier han. 

– Idrett gir store følelser på kort sikt mer enn det påvirker veldig mye på lang sikt, så en euforisk stemning som nå innimellom har vi i de fleste tilfeller godt av, sier forskeren.

Flere er interessert i ski enn i fotball

Engasjementet rundt fotball oppleves som stort og merkbart, og mediene gir fotball mye oppmerksomhet. Ikke minst når det skjer slike mirakler som på San Siro-banen i Milano, som blir som den foreløpige kronen på verket på veien mot VM.

– Men det er færre enn mange tror, som er veldig engasjert, sier Hjelseth.

Ser man på TV-tall, oppgir som regel flere at de er interessert i langrenn og skiskyting enn i fotball. Men herrelandslaget er i en særstilling i forhold til klubbfotballen. 

– Til viktige landskamper samles mange seere som ellers ser relativt lite fotball. Så fotballandslagets viktige kamper vekker svært stort engasjement i en mye større andel av befolkningen, sier Hjelseth.

Artikkelen er produsert og finansiert av NTNU

NTNU er én av over 80 eiere av forskning.no. Deres kommunikasjonsansatte leverer innhold til forskning.no. Vi merker dette innholdet for å tydelig skille formidling fra uavhengig redaksjonelt stoff.
Her kan du lese mer om ordningen.

Fikk du med deg disse sakene fra NTNU?

• 

  Slik kan grønt hydrogen fremstilles mer effektivt

• 

  Mange mødre møter ikke opp til barselskontroll

• 

  Ny studie: Kan bli mulig å rengjøre båten uten gift

• 

  Mer bruk av sosiale medier henger sammen med mer nettmobbing – men ikke slik vi trodde

• 

  Fotball: Går norsk selvfølelse i taket nå? Og er det bra for oss?

• 

  – Dette kan tyde på et kulturproblem i håndballen

Les flere saker fra NTNU her.

forskning.no vil gjerne høre fra deg!
Har du en tilbakemelding, spørsmål, ros eller kritikk? TA KONTAKT HER