Denne artikkelen er produsert og finansiert av NTNU - les mer.

Dette gjør at de minste skolebarna trives bedre på skolen

Lidenskapstime og mer fysisk aktivitet gir flere barn en bedre skolehverdag.

I lidenskapstimen får elevene blant annet velge mellom maling, musikk, håndverk, søm og strikking, og mat og helse.
Publisert

Trivsel og skoleresultater henger sammen. Men noen barn liker bare ikke å gå på skolen. Hva kan vi gjøre for at de skal trives bedre?

– Fysisk aktivitet og lidenskapstimen er fagene som barna både liker best og som de føler de mestrer best, sier professor Hermundur Sigmundsson.

Professor Hermundur Sigmundsson jobber ved Institutt for psykologi ved NTNU. Han har i mange år forsket på læring og skolegang.

Denne gang gjennomfører han og kolleger et prosjekt på Vestmannaeyjar, Island. 

De har blant annet undersøkt om mer fysisk aktivitet tidlig på dagen og lidenskapstime i slutten av skoledagen påvirker hvor godt de minste barna trives på skolen.

Forskerne lot derfor barna på 1. til 3. trinn på Grunnskolen i Vestmannaeyjar få mer kroppsøving og muligheter for å velge aktivitet i slutten av skoledagen. Den timen kaller de lidenskapstimen.

Mer kroppsøving, mer trivsel

– På Island har barn i grunnskolen i utgangspunktet to timer kroppsøving og én time svømming per uke. Barna våre fikk to timer ekstra fysisk aktivitet i uka, sier Sigmundsson.

Det tilsvarer rundt 72 skoletimer i løpet av et skoleår. Dette antar forskerne vil øke trivselen hos barna.

Timeplanen

Før lunsj:

  • Oftere fysisk aktivitet på morgenen (to timer ekstra på Island, tre i Norge)
  • Grunnleggende ferdigheter i 35-40 min
  • 10-15 min pause mellom hver time

Etter lunsj:

  • Treningstimen (første timen etter lunsj). Da får barna riktige utfordringer i forhold til ferdigheter i grunnleggende fag. Hvis det er tre grupper med 16 elever, kommer spesialpedagogen. Den har de barna som trenger mest hjelp og støtte.
  • Første året er hovedvekt på lesing, i andre året lesing og matte.
  • Lidenskapstimen alle dager siste timen. Da får de velge mellom fem til sju forskjellige aktiviteter. Bare det å få velge er viktig for trivsel, finner forskerne, som kaller det autonomi.

Lidenskapstime enda mer populært

De har altså også innført en «lidenskapstime».

– Kroppsøving og de ekstra to timene med fysisk aktivitet legger vi til begynnelsen av dagen. I tillegg får elevene én lidenskapstime på slutten av dagen hver skoledag, sier Sigmundsson.

I lidenskapstimen får elevene blant annet velge mellom maling, musikk, håndverk, søm og strikking, og mat og helse. På fredager avslutter de lidenskapstimen med sang og dans.

Trives bedre på skolen enn norske barn

– Fysisk aktivitet og lidenskapstimen er fagene som barna både liker best og som de føler de mestrer best, sier Sigmundsson.

Lidenskapstimen er aller best likt og gir aller størst mestringsfølelse av fagene i skolen.

Og denne helhetlige tilnærmingen med blant annet både ekstra fysisk aktivitet og lidenskapstime ser ut til å virke.

– Elevene våre skårer betydelig høyere på spørsmålet «Trives du på skolen» enn en kontrollgruppe med norske barn, sier Sigmundsson.

Også leseferdigheter økte

Opplegget er del av «Tenn gnisten» (eller «Kveikjum neistann»), et islandsk, pedagogisk forskningsprosjekt med en helhetlig tilnærming til skolearbeid, utviklet av Sigmundsson. 

– Dette er femte året på Grunnskóli Vestmannaeyjar og det tredje året i Lindaskóli sier Sigmundsson.

146 islandske elever deltok denne gang. I den norske kontrollgruppen deltok 1185 barn.

Økt trivsel er langt fra de eneste gode resultatene forskerne har oppnådd. For barna er også blitt flinkere til å lese, et grunnlag for å bli bedre i mange fag.

– Med fokusert trening, god oppfølging og kartlegging klarer alle å knekke lesekoden etter det første året i skolen i vårt prosjekt, sier Sigmundsson.

Nettopp det kunnskapsministeren etterlyser

Kunnskapsminister Kari Nessa Nordtun har etterlyst tiltak som kan øke trivselen i grunnskolen, motivere elever og samtidig få mer kunst og håndverk inn i skolehverdagen.

–Dette er alt vi jobber med i Tenn Gnisten, sier Sigmundsson.

Nå gjennomfører også tre skoler i Norge fysisk aktivitet og lidenskapstime hver dag. 

Prosjektet på Island skal vare i fem år til. Men allerede har forskerne altså funnet flere punkter som kan gjøre skolehverdagen både hyggeligere og mer effektiv for barna.

Referanse:

Hermundur Sigmundsson: Ignition project in Iceland: Exploring well-being, safety, enjoyment and perceived competence in school subjects in children from 6 to 9 years of age. Acta Psychol (Amst). 2025. Doi: 10.1016/j.actpsy.2025.105654

Om prosjektet Tenn gnisten

  • Tenn gnisten/Kveikjum neistann ble lansert høsten 2021 i Grunnskolen i Vestmannaeyjar.
  • Prosjektet bygges på fremstående forskning, som K. Anders Ericssons arbeid med læring, målrettet øving og oppfølging, Mihaly Csikszentmihaly sine resultater innen flyt og utfordringer i forhold til ferdigheter, og Heikki Lyytinen og Stanislas Dehaene sin forskning på lesing.
  • Prosjektet er et 10-årig utviklings- og forskningsprosjekt med en helhetlig tilnærming til skolearbeid.
  • Det er støttet av Vestmannaeyjar kommune, Kunnskapsdepartementet, Universitetet på Island og Samtök Atvinnulífsins.
  • To skoler gjennomfører JEG KAN/Vi KAN-intervensjon. I tillegg gjennomfører MOT økten JEG KAN for 16.000 10. klassinger per år. Det kan du lese mer om her.

Leseferdigheter

Kveikjum neistann (Tenn Gnisten) – Island. Resultater fra Vestmannaeyjar med READ-metoden:

1. klasse (vår 2022):

  • 100 prosent knekker lesekoden (kan lese ord)
  • 96 prosent leser setninger
  • 88 prosent leser tekst

2. klasse (vår 2023):

  • 83 prosent leser og forstår tekst
  • Kontrollgruppe: 52 prosent (N=498 barn på Island)

3. klasse (vår 2024):

  •  91–93 prosent leser og forstår tekst
  • Kontrollgruppe: 64 prosent (N=401 barn på Island)
Powered by Labrador CMS