Eldgammelt DNA avslører ny kunnskap om utdødde huleløver

Den store huleløven er et av de største kattedyrene som har streifet rundt på jorden.

Nærbilde av et brungrått, lodent dyrehode på en mørk overflate.
DNA fra denne døde huleløveungen er noe av det forskerne har brukt for å undersøke forskjellen mellom nåtidas løver og de forhistoriske huleløvene.
Publisert
Legg til forskning.no som en foretrukken kilde til dine google-søk.

Dyret dominerte en gang et stort område som strakte seg fra Vest-Europa, over Sibir og inn i Nord-Amerika.

Men det store rovdyret forsvant rundt slutten av istida for omtrent 14.000 år siden. Nå har ny genomforskning vist hva som gjorde den store katten unik og hva som skiller den fra dens mindre, nålevende slektninger. Det skriver The Independent om  forskningen publisert i tidsskriftet Cell.

Har sammenlignet løver

Forskerne sammenlignet genomene fra 20 løver – Panthera leo – og fra 12 huleløver –Panthera spelaea. Huleløvene de har brukt, er mellom 17.000 og 148.000 år gamle og er funnet i Russland, Østerrike og i Yukon i Canada.

Materialet ble hentet fra knokler og tenner. Bløtvev fra frosne sibirske huleløveunger ble også analysert.

– Huleløver var ikke bare istidsversjoner av løver, men representerte i stedet en svært distinkt evolusjonær avstamning, forteller evolusjonsgenetiker og studiens medforfatter Love Dalén.

Forskningen tyder på at de to artenes evolusjonære veier begynte å skille seg for cirka 1,7 millioner år siden, tidlig i den geologiske tidsepoken pleistocen. Begge utviklet unike genetiske tilpasninger som passet til levestedene og ferdighetene deres.

En brun løveunge ligger på svart stoff.
Dette er huleløveungen Sparta, som døde for 32.000 år siden nordøst i Sibir.

Levde over store områder

Noen av de genetiske forskjellene ser forskerne i gener som har å gjøre med vekst, syn, hjernefunksjon og kretsløpsutvikling.

– Huleløven var absolutt et rovdyr på toppen av næringskjeden og fylte en viktig og betydningsfull rolle for økologien. Den var et av de rovdyrene som noensinne har levd som hadde størst utbredelse, forteller studiens hovedforfatter, David Stanton, til The Independent.

Han er evolusjonsgenetiker ved Cardiff University.

Dette spiste huleløvene

På menyen dens sto trolig ullhåret mammut – særlig unge og eldre mammuter – og den mesket seg nok også med hester, reinsdyr, antiloper, ullhårede neshorn og bison.

Selv om det også levde mennesker i områdene der huleløven hersket i de senere delene av istida, finnes det ikke direkte bevis for at mennesker var en del av huleløvens kosthold:

– Selv om det ikke finnes klare bevis for at huleløver jaktet på mennesker, virker det veldig sannsynlig at de av og til gjorde det. Hulemalerier viser at istidsfolkene var veldig fortrolige med disse dyrene. De er ofte avbildet med oppsiktsvekkende nøyaktighet og vises vanligvis uten den store manken som er karakteristisk for moderne hannløver, forteller Love Dalén.

©Videnskab.dk. Oversatt av Trine Andreassen for forskning.no. Les originalartikkelen på videnskab.dk her.

Opptatt av naturvitenskap og verdensrommet?

Ikke bli et fossil, hold deg oppdatert på dyr, planter, verdensrommet og mye mer mellom himmel og jord med nyhetsbrev fra forskning.no.

Meld meg på

Powered by Labrador CMS