De eldre arbeidstakerne – definert som folk i alderen 50+ – var spesielt fornøyde med at de kunne bestemme over arbeidsdagen selv, når de jobbet hjemmefra.
Det ga bedre balanse i livet. Et møte her, en klesvask der, en rapport her, en treningsøkt der.
Å kunne trene eller gå tur midt på dagen ga bedre helse.
Flere av studiens deltakere som hadde kroniske helseproblemer og sykdommer som kreft, opplevde at de klarte å jobbe, når de kunne jobbe hjemmefra.
Så var det alle de som sa at de nå kunne se for seg å jobbe lenger enn de tidligere hadde tenkt. De kunne faktisk gjerne jobbe lenge etter pensjonsalderen hvis de kunne jobbe hjemmefra.
Gruppeintervjuene med til sammen 40 eldre arbeidstakere ble utført mellom desember 2021 og juni 2022. Altså på tampen av koronapandemien.
– Dette er en studie man skal være veldig forsiktig med å generalisere fra, sier Jan Olav Christensen.
Han er forsker ved Statens Arbeidsmiljøinstitutt, STAMI.
– Intervjuene er gjort i en spesiell overgangsfase rett etter pandemien og utført i australsk offentlig sektor, sier Christensen.
– Funnene sier noe interessant om forskjellige mulige opplevelser av hjemmekontor, men kan ikke si noe om hvor utbredt dette er, spesielt ikke for norske arbeidstakere, sier han.
Kontroll over egen arbeidssituasjon
Men hovedfunnet er ikke overraskende, påpeker Christensen.
– Det er graden av opplevd kontroll over egen arbeidssituasjon, ikke hjemmekontor i seg selv, som avgjør om utfallet blir positivt eller negativt.
– Det stemmer godt med tidligere forskning. De siste årene har det kommet mye forskning som nyanserer oppfatninger om at hjemmekontor enten er bra eller dårlig.
For det var ikke alle i studien som syntes det var topp med hjemmekontor. Under pandemien var det ikke nødvendigvis mulig å velge om man ville være hjemme eller på kontoret. De som ikke hadde kontroll over ordningen og som bodde alene, opplevde mer ensomhet, dårligere kvalitet på sosiale relasjoner og faglig isolasjon.
– Hjemmekontor er ikke automatisk bra for seniorer eller andre, understreker Christensen.
– Det mest interessante spørsmålet er ikke om hjemmekontor virker bra eller dårlig – men for hva, hvem og hvor mye – og hva slags arbeidsplass det er snakk om, sa hun.
Fleksibilitet kan også gå fra å være et gode til å bli et krav, påpeker Christensen.
– Flere studier har vist at fleksible hjemmekontor-ordninger er forbundet med økte forventninger om tilgjengelighet og mer arbeid utenfor vanlig arbeidstid.
Ikke bare bra for barnefamiliene
Selv om den australske studien har et særegent utvalg og er utført i en spesiell periode, så peker den på noe interessant, mener Christensen.
En god del har blitt sagt og skrevet om barnefamilienes behov for å ha hjemmekontor, slik at dagene går opp.
Den australske studien løfter frem at noen eldre arbeidstakere kunne se for seg å stå lenger i jobb enn planlagt med hjemmekontor. Og at noen kunne fortsette å jobbe, til tross for alvorlige helseplager.
– Det illustrerer at fleksible hjemmekontor-ordninger ikke bare er et gode for barnefamilier – det kan også være et virkemiddel for å holde eldre arbeidstakere i jobb, sier arbeidslivsforskeren.
