Forsker Amritha Johny skulle egentlig studere adferden til lakselusa.
Det kunne gi henne et bedre grunnlag for å undersøke hvordan lusa påvirker helsen til laksen.
Hun oppdaget i stedet denne snabelen da hun studerte såkalte copepoditter i mikroskopet. Det er navnet på lakselusa i det frie stadiet der den aktivt oppsøker og infiserer en vert.
Strukturen har fått navnet lusesnabel og er synlig på stadiet der lakselusa trenger en vert. Oppdagelsen kan gi muligheter for å utvikle nye verktøy mot lakselus.
Amritha Johny ønsker å utforske strukturen foran på lusas kropp nærmere.(Foto: Reidun Lilleholt Kraugerud / Nofima)
Ukjent struktur for forskere
Hun brukte vill lakselus. De var samlet fra oppdrettslaks, men også fra laksestammer i laboratoriet på Ås.
Der ble eggstrengene klekket og utviklet seg til copepoditter. Hun screenet lakselusene med mikroskop ved Nofima.
Så ble prøvene analysert videre med elektronmikroskopi ved NMBU Imaging Centre.
Det var da hun la merke til at lakselusa bruker mye tid på å sanse, sondere og trenge gjennom skinnet. Hun så også at denne lille strukturen, som ligner en pigg, var veldig aktiv i den prosessen.
Den bittelille utstikkeren foran på lakselusa er lusesnabelen.(Foto: Amritha Johny / Nofima)
– Det at den beveget seg, gjorde meg nysgjerrig. Jeg ville vite hva det var, sier Johny.
Hun påviste lusesnabelen hos alle lusene hun hadde studert i mikroskopet.
Hun spurte også ledende forskere på området. De kjente heller ikke til snabelen.
Gjennom mikroskopet så Johny videre at strukturen er bøyelig og beveger seg i takt med resten av kroppen. Den kan dessuten skyves ut eller trekkes tilbake i kroppsskallet.
Bildene avdekket også en porelignende åpning nær der piggen fester seg til kroppen.
Lusesnabelen har en porelignende åpning nær der piggen fester seg til kroppen.(Foto: Amritha Johny / Nofima)
Kunnskap kan bidra til å forstyrre lusa
– Vi vet fortsatt for lite om hvordan lakselus finner verten sin og fester seg på den. Amritha Johny har oppdaget en struktur hos lakselusa som ikke er beskrevet i tidligere forskning, sier forsker Nick Robinson i Nofima.
Han leder et internasjonalt prosjekt hvor de forsker på mekanismer bak laksens resistens mot lakselus.
– Hvis lakselusas evne til å oppdage og infisere en vert avhenger av spesialiserte strukturer som denne lusesnabelen, åpner det for muligheten til å forstyrre prosessen allerede før lusa rekker å feste seg, sier Johny.
Annonse
Ikke alle lakselus har snabel
Hun påpeker at denne strukturen ikke ble funnet hos en annen luseart, Caligus elongatus, i en annen undersøkelse.
Dette kan bety at lusesnabelen er unik for lakselusen Lepeophtheirus salmonis.
Det kan gjøre den til et mer presist mål for nye tiltak mot lakselus.
Johny understreker imidlertid at det trengs mer forskning før vi kan vite sikkert hvordan lusesnabelen fungerer.
