Forsker oppdaget en hittil ukjent snabel hos lakselusa

Artikkelen har blitt oppdatert etter første publisering 30.08.2026. Se endringslogg nederst i saken.

Forsker Amritha Johny skulle egentlig studere adferden til lakselusa.

Det kunne gi henne et bedre grunnlag for å undersøke hvordan lusa påvirker helsen til laksen.

Hun oppdaget i stedet denne snabelen da hun studerte såkalte copepoditter i mikroskopet. Det er navnet på lakselusa i det frie stadiet der den aktivt oppsøker og infiserer en vert.

Strukturen har fått navnet lusesnabel og er synlig på stadiet der lakselusa trenger en vert. Oppdagelsen kan gi muligheter for å utvikle nye verktøy mot lakselus.

Ukjent struktur for forskere

Hun brukte vill lakselus. De var samlet fra oppdrettslaks, men også fra laksestammer i laboratoriet på Ås.

Der ble eggstrengene klekket og utviklet seg til copepoditter. Hun screenet lakselusene med mikroskop ved Nofima.

Så ble prøvene analysert videre med elektronmikroskopi ved NMBU Imaging Centre.

Det var da hun la merke til at lakselusa bruker mye tid på å sanse, sondere og trenge gjennom skinnet. Hun så også at denne lille strukturen, som ligner en pigg, var veldig aktiv i den prosessen.

– Det at den beveget seg, gjorde meg nysgjerrig. Jeg ville vite hva det var, sier Johny.

Hun påviste lusesnabelen hos alle lusene hun hadde studert i mikroskopet.

Hun spurte også ledende forskere på området. De kjente heller ikke til snabelen.

Gjennom mikroskopet så Johny videre at strukturen er bøyelig og beveger seg i takt med resten av kroppen. Den kan dessuten skyves ut eller trekkes tilbake i kroppsskallet.

Bildene avdekket også en porelignende åpning nær der piggen fester seg til kroppen.

Kunnskap kan bidra til å forstyrre lusa

– Vi vet fortsatt for lite om hvordan lakselus finner verten sin og fester seg på den. Amritha Johny har oppdaget en struktur hos lakselusa som ikke er beskrevet i tidligere forskning, sier forsker Nick Robinson i Nofima.

Han leder et internasjonalt prosjekt hvor de forsker på mekanismer bak laksens resistens mot lakselus.

– Hvis lakselusas evne til å oppdage og infisere en vert avhenger av spesialiserte strukturer som denne lusesnabelen, åpner det for muligheten til å forstyrre prosessen allerede før lusa rekker å feste seg, sier Johny. 

Ikke alle lakselus har snabel

Hun påpeker at denne strukturen ikke ble funnet hos en annen luseart, Caligus elongatus, i en annen undersøkelse.

Dette kan bety at lusesnabelen er unik for lakselusen Lepeophtheirus salmonis.

Det kan gjøre den til et mer presist mål for nye tiltak mot lakselus.

Johny understreker imidlertid at det trengs mer forskning før vi kan vite sikkert hvordan lusesnabelen fungerer.

Referanse:

Amritha Johny: Host–Parasite Interaction: A Rostral Spike-like Structure in the Infective Stage of Salmon Lice (Lepeophtheirus salmonis) and Its Putative Role in Sensing and Initial Attachment to the Host. Parasitologia, 2026. Doi.org/10.3390/parasitologia6040038

Artikkelen er produsert og finansiert av Nofima

Nofima er én av over 80 eiere av forskning.no. Deres kommunikasjonsansatte leverer innhold til forskning.no. Vi merker dette innholdet for å tydelig skille formidling fra uavhengig redaksjonelt stoff. Her kan du lese mer om ordningen.

Fikk du med deg disse artiklene fra Nofima?

• 

  Kan sild og makrell hjelpe mot psoriasis?

• 

  Overraskende funn: Enkelt grep kuttet matsvinnet til familier

• 

  Konsistensen på maten påvirker hva og hvor mye du spiser

• 

  Ny metode kan gi friskere laks og mindre sink i miljøet

• 

  Undersøkelse: Folk flest har lite kunnskap om hva laksen spiser

• 

  Dette lyset leser kvaliteten på råstoff av fisk

Les flere saker fra Nofima her.

forskning.no vil gjerne høre fra deg!
Har du en tilbakemelding, spørsmål, ros eller kritikk? TA KONTAKT HER