Denne artikkelen er produsert og finansiert av UiT Norges arktiske universitet - les mer.
Skolens kampanjer har ikke dokumentert effekt: – Litt som å bruke kjerringråd på ungene våre
Norske barnehager og skoler bekjemper barnas utfordringer med kampanjer som ikke har dokumentert effekt, ifølge professor.
Over 50 forskere fra forskjellige institusjoner jobber for å finne ut hvilke metoder som har dokumentert effekt og hvilke som ikke har det.(Foto: Syda Productions / Mostphotos)
UiT Norges arktiske universitetUiTNorges arktiske universitet
Publisert
En stor andel av barn og unge sliter med ulike psykiske helseproblemer og psykososiale utfordringer.
De mest vanlige er mobbing, adferdsproblemer, depresjon og angst.
– Det finnes metoder med dokumentert effekt som forebygger for eksempel mobbing som ikke blir mye brukt, sier Charlotte Reedtz, professor i psykologi ved UiT Norges arktiske universitet.
Reedtz er redaktør i det vitenskapelig tidsskriftet Ungsinn tidsskrift Det hører til under Det helsevitenskapelige fakultet ved UiT.
Over 50 forskere fra forskjellige institusjoner jobber på oppdrag fra Ungsinn for å finne ut hvilke metoder som har dokumentert effekt og hvilke som ikke har det.
– Nå blir det litt som å bruke kjerringråd på ungene våre
Men selv om forskere har avdekket hva som kan hjelpe barna, er det et problem.
– Skolene holder på med masse forskjellige tiltak uten å vite om det hjelper, sier Reedtz.
Reedtz mener alle skoler og barnehager burde hatt klare retningslinjer for hvilke tiltak og metoder som bør prioriteres i skole og barnehager.
– Nå blir det litt som å bruke kjerringråd på ungene våre. Kanskje fungerer det, kanskje ikke, sier Reedtz.
– Det finnes metoder med dokumentert effekt som forebygger for eksempel mobbing som ikke blir mye brukt, sier Charlotte Reedtz, professor i psykologi ved UiT.(Foto: Vanja Ulfsnes)
– Vi trenger hjelp fra myndighetene
Det er bare tre-fire prosent av skolene som tar i bruk de best dokumenterte tiltakene for å forebygge for eksempel mobbing og atferdsvansker. Det er alt for lite, mener Reedtz.
– Vi ønsker å sette søkelys på barn og unges psykiske helse, vise at vi har virksomme tiltak, men at disse i alt for liten grad tas i bruk, sier hun.
Ungsinn.no er finansiert av Helsedirektoratet, men trenger flere på banen for å nå ut til folk.
– Vi trenger hjelp fra myndighetene for å fremme dette. Skoler og barnehager burde få tilgang til det vi vet fungerer, sier Reedtz.
Sjekk selv hvilke tiltak som virker
– Barna våre blir brukt som forsøkskaniner når skoler bruker metoder som ikke er dokumentert, mener Reedtz.
På ungsinn.no er omlag 60 ulike tiltak evaluert, og alle artiklene er fritt tilgjengelig på nett. Der finner du også omtaler og korte beskrivelser av alle tiltakene og hvordan de er klassifisert.
Det er flere tiltak som har godt dokumentert effekt i det å forbedre skolemiljø og forebygging mobbing.
I panelet under Arendalsuka deltok Charlotte Reedtz, professor i psykologi ved RKBU Nord ved UiT Norges arktiske universitet og sjefredaktør i Ungsinn, barneombud Mina Gerhardsen. Sammen med dem stilte Nina Marie Hegglund, fagansvarlig for sektor barnehage i Karmøy kommune, og stortingspolitiker Ragnhild Bergheim fra Arbeiderpartiet. Samtalen ble ledet av Jonas Stein, viserektor for formidling ved UiT.(Foto: Vanja Ulfsnes /UiT)
– Likevel velger skolene ofte populære kampanjer og tiltak som ikke har dokumentert effekt, sier Reedtz.
Ungsinn håper at debatten på Arendalsuka får flere beslutningstakere til å kreve tiltak som faktisk virker.
– Å forebygge psykiske helsetilstander burde være like strengt regulert som medisinsk behandling, sier Reedtz.
