Så ulikt lærer barn fra overklassen og middelklassen å tenke om penger
To ungdommer får omtrent like mye penger i konfirmasjonsgave. De kjøper begge IPhone og Nike-sko. Men det de gjør med pengene som er igjen, er forskjellig.
Setter konfirmanten pengene sine på sparekonto eller i fond? Det kommer an på hvilken familie og hvilket område i Norge de har vokst opp i.(Foto: Sofie Frydenlund/Shutterstock/NTB).
«Anders» og «Mari» er to av 81 unge som har blitt intervjuet gjentatte ganger av forskere fra de var 12 til 16 år.
De kommer fra to områder i Norge, et typisk overklasseområde og et typisk middelklasseområde. Også foreldrene deres er intervjuet.
Forskerne ønsket å finne ut av hvordan livene til de unge blir, avhengig av familiene deres og hvor de bor i Norge.
Da ungdommene skulle konfirmere seg, oppdaget forskerne at de hadde et interessant metodisk design.
Hva skjer når de får penger til konfirmasjonen? Hva gjør de med dem?
For noen er penger alvor
Anders og Mari fikk henholdsvis 50.000 og 40.000 kroner i konfirmasjonspenger.
Anders vokste opp i en typisk overklassefamilie, i et område der folk hadde mye penger.
Mari vokste opp i et typisk middelklassehjem med lærerfar og sykepleiermor.
Hvordan foreldre snakker med barna om penger, kan skape langsiktige konsekvenser for ulikheten i Norge, mener forsker Jon Rogstad.(Foto: Siw Ellen Jakobsen)
Da forskerne begynte å grave i hva konfirmasjonspengene gikk til, fant de noen interessante forskjeller.
Foreldre fra overklassen og middelklassen snakket veldig ulikt med barna sine om hvordan de burde bruke pengene sine.
Dette fortalte forsker Jon Rogstad på NOVA OsloMet på et arrangement under Arendalsuka.
– For middelklassen handler penger om alvor. Foreldrene jobber med at barna skal lære seg verdien av å tenke gjennom sine økonomiske disposisjoner.
For andre er penger lek
Middelklasseforeldre tenkte ikke på investeringer i det hele tatt.
De fleste hadde ikke vurdert å spare i fond eller aksjer for barna sine. De prioriterer sparekonto, skriver forskerne i studien.
Det står i sterk kontrast til overklassefamiliene. De snakker om penger som noe man kan leke og eksperimentere med.
Ungdommene fra middelklassen drømte om å bli rike, men visste ikke helt hvordan, forteller Rogstad.
Annonse
Ungdommene fra overklassen lærte å bli rike.
Noen har et sikkerhetsnett
En forelder fra overklassen fortalte at datteren hadde investert konfirmasjonspengene i aksjer.
«Hun var ivrig på å prøve det. Men hun kan ikke gjøre det alene, så vi følger med på hva hun gjør med pengene. Vi har også vurdert å stoppe noe hvis vi må. Vi har gitt henne en garanti: Hvis alt går galt, får hun konfirmasjonspengene tilbake. Men det vet hun ikke, for hun skal ikke bli påvirket av det når aksjene går ned.»
– Dette var en inngang til å leke. Å prøve seg fram. Ungdommene tar en risiko, men foreldrene har i realiteten lagt et sikkerhetsnett under henne, sier Rogstad.
Gir forskjellig avkastning
Så langt har det å se penger som noe man kan leke med, gitt en helt annen avkastning enn å sette pengene på sparekonto, sier Jon Rogstad.
For overklassen er det ikke så farlig om pengene går tapt. De har økonomi til å tåle det.
Rogstad kaller dette «den doble arven». Det er ikke bare pengene overklassebarna arver. De arver også en orientering om at «dette ordner seg».
I middelklassen er derimot ikke penger noe du tuller med.
– Middelklassen drives av en angst for å miste posisjonen sin. Overklassen drives av en letthet og en trygghet, sier Rogstad.
Mari Rindal Øyen er landsjef for Nordnet Norge, et nordisk bank- og meglerhus som tilbyr sparing og investering i aksjer, fond og andre finansielle produkter.
Øyen synes særlig dette med at det er så ulik holdning til risiko er interessant.
Mønsteret som forskerne oppdager, er noe hun ser tydelig i jobben sin.
Maria Løvold i DNB og Mari Rindal Øyen i Nordnet kommenterte forskernes funn under Arendsalsuka.(Foto: Siw Ellen Jakobsen)
– Det er store geografiske forskjeller blant unge under 25 år. Det er langt flere unge som investerer i aksjer og fond i velstående områder i Oslo enn i mindre velstående områder.
Øyen mener det er en risiko for at middelklassen lærer barna kontroll og at penger er alvor.
– Det kan være bra, men det gir dem ikke verktøyene til vekst, læring og investeringer som overklassen gjør.
Maria Løvold, konsernsjef for personmarked i DNB, har sett en annen utvikling det siste tiåret.
Det å ta risiko har blitt mye vanligere. Nå sparer omtrent én av tre husholdninger i fond, forteller Løvold.
Hun forklarer det med at det har blitt enklere.
– Vi har blant annet fått aksjesparekonto, som har gjort det mye lettere for folk å forstå og spare penger.
Selv om det til nå har gitt mye større avkastning å sette pengene i fond og aksjer, kan dette endre seg, minner Jon Rogstad om.
Annonse
– Risikovurderingen kan vise seg å være helt annerledes framover enn den har vært. Det kan jo faktisk tenkes at middelklassens strategi med sparekonto plutselig er kjempeklok.
