Hvor store kan galakser egentlig bli? Dette spørsmålet stillet forskere i en ny studie.
Galaksen IC 1101 er kjent som en av de mest utstrakte og massive galaksene i universet, men det har vært vanskelig for forskerne å definere akkurat hvor den begynner og slutter.
Nå mener forskere å ha klart å måle ytterkantene, og dermed størrelsen mer nøyaktig, og det viser seg at galaksen virkelig er enorm.
Galaksen er faktisk den største som er kjent i universet, ifølge den nye artikkelen, som er forhåndspublisert på nettstedet arXiv og akseptert for publisering i tidsskriftet Astronomy and Astrophysics.
Diameteren er 1,7 millioner lysår. Det betyr at lys bruker 1,7 millioner år på reise fra den ene enden til den andre.
Til sammenligning har Melkeveien, som er en temmelig stor galakse, en utstrekning på 100.000 lysår. IC 1101 er altså hele 17 ganger større.
En galaksehop er en samling med galakser som ligger i nærheten av hverandre. Slike hoper kan bestå av noen få til flere tusen galakser.
Det har vært en utfordring å skille hva som er yttergrensen av IC 1101, og hva som tilhører galaksehopen, sier Ødegaard til forskning.no.
– Det har krevd ganske stor innsats både med teleskopbilder og analyse av hva slags innhold det er i de ulike områdene rundt denne galaksen. Forskere har nå klart å bekrefte at den har denne rekordstørrelsen på 1,7 millioner lysår.
Tidligere anslag av størrelsen til galaksen har vært litt frem og tilbake, sier Ødegaard.
– I forhold til bildene som er tatt tidligere, så er dette en ganske stor økning i størrelsen og ikke minst massen.
Bilde av IC 1101 tatt med Hubble-teleskopet i 1995.(Bilde: NASA/ESA/Hubble Space Telescope)
3.400 milliarder soler
Massen i IC 1101 er nå estimert å være 3.400 milliarder solmasser i form av stjerner.
– Det er nesten 60 ganger mer enn i vår egen galakse, sier Ødegaard.
Annonse
Stjernemassen til Melkeveien er 60 milliarder solmasser.
For å kartlegge ytterkantene av galaksen bedre har forskerne brukt bilder tatt med Isaac Newton-teleskopet på La Palma på Kanariøyene.
De har fått dypere bilder enn det som er tatt tidligere. Det vil si at bildet er eksponert over lengre tid og at forskerne har fått med områder med lav lysstyrke og dermed observert flere objekter, forklarer Ødegaard.
– De har brukt to forskjellige spektre eller lysbånd – grønt og rødt – for å klare å identifisere ulike typer objekter både i og rundt denne galaksen. Da ser de hvor den har sin avgrensning.
– De har oppdaget at det er objekter rundt denne galaksen som er i ferd med å bli slukt, sier Ødegaard.
– Dette er en kannibalgalakse, og den er ikke ferdig med kannibalismen.
Galaksen vokser fortsatt.
– Det er slik disse ekstremt store galaksene i sentrum av rike galaksehoper blir så store. De sluker mindre galakser i omgivelsene sine, og jo større de blir, jo større evne har de til å sluke enda mer masse.
På spørsmålet om hvor store galakser kan bli, har vi altså ikke sett enden på det.
– Nå i våre dager, 13,8 milliarder år etter big bang, så er dette nær grensen. Men som sagt vokser den fortsatt, og det er mye å ta av, så den kommer nok til å bli vesentlig større i løpet av noen milliarder år.
Annonse
Vår egen galakse har også spist flere andre mindre galakser, forteller Ødegaard.
– Det er flere rester etter mini-galakser inne i Melkeveien. Men galaksen vår er beskjeden i forhold til det som foregår der ute.
Vår galaksehop er ikke særlig rik på galakser. Den består av tre store galakser og noen små. IC 1101 derimot, befinner seg i sentrum av galaksehopen Abell 2029 med flere tusen galakser.
Det sorte hullet i IC 1101 sammenlignet med hele vårt solsystem (gul kule).(Illustrasjon: NASA, montasje: Sannes & Ødegaard)
Enormt svart hull
Som en av universets største galakser har IC 1101 også et matchende digert sort hull.
– Massen må sies å være noe usikker, men vi har fått et estimat nå, som nok er det høyeste vi har fått på noe sort hull i universet så langt, sier Ødegaard.
– Hvis det viser seg å stemme, så er massen 100 milliarder ganger solens masse.
Det er enda større masse enn hos et beryktet sort hull som kalles TON 618, som har gått for å være det største, sier Ødegaard.
Det vil si at dette sorte hullet er 50 ganger større i utstrekning enn vårt solsystem, målt ut til Plutos bane.
– Det er helt eksepsjonelt stort. Det er større enn vi klarer å fatte egentlig.
Se for deg å reise fra ytterkant til ytterkant av vårt solsystem. Det ville bare vært starten på dette svarte monsterhullet.
