Noen mikrober, som muggsoppen Aspergillus niger og bakterien gule stafylokokker kan overleve noen dager på månen, ifølge en ny studie.
Mikrobene kan klare seg i områder på månens sørpol som ligger i mørket, der de er mer beskyttet mot UV-stråling, ifølge forskerne.
Det er imidlertid ikke snakk om at mikrobene kan leve og formere seg der, men at de kan overleve en liten stund i en slags dvaletilstand kalt kryptobiose, i påvente av bedre tider.
Lys og skygge
NASA sendte astronauter i bane rundt månen i april i år. I 2028 er planen at mennesker skal lande på månen, denne gangen i nærheten av månens sørpol. Videre er det snakk om en mer permanent base.
Ved månens sørpol er solen lavt i horisonten, som en lommelykt som lyser bortover et bord.
Forhøyninger, kraterkanter og fjell er opplyst og kaster skygger. Noen områder ligger i permanent mørke. Der er det ekstremt kaldt, og forskere tror det kan være vann i form av is der.
Dette landskapet er noe av det som gjør månens sørpol til et spennende område å utforske.
Men kan mikrober fra jorden haike med astronautene og overleve der oppe? Det har forskere i NASA undersøkt i en ny studie som er publisert i Science Advances.
Skygger ved månens sørpol.(Video: NASA's Scientific Visualization Studio)
Tøffe mikrober
Mikrober fra jorden kan forurense prøver når astronauter skal drive forskning på månens overflate. Derfor kan det være greit å vite om noen mikroorganismer kan klare seg i de ugjestmilde forholdene.
Månen er langt fra godt egnet for liv. På overflaten er det høy UV-stråling, knusktørt, ekstreme temperaturer og ingen luft.
Forskerne bak den nye studien har fokusert på tre slekter av bakterier og to slekter av sopper som kan henge med på reise til månen. De er tidligere funnet i bemannede romfartøy og er kjent som hardføre.
En av dem er Aspergillus niger, en muggsopp som tåler stråling godt og som tidligere er funnet på den internasjonale romstasjonen.
En annen er Bacillus subtilis som finnes i jord og på mennesker og som tåler høy temperatur.
UV-stråling og temperatur
Forskerne brukte tidligere studier til å sette opp tålegrensene for mikrobene.
Videre brukte de data om landskapet på månens sør og nordpol samlet inn med NASAs Lunar Reconnaissance Orbiter, og kombinerte det med en modell for stråling på overflaten.
Annonse
Det var UV-stråling som var den største begrensningen fant forskerne ut. UV-stråling er skadelig for mikroorganismer og brukes til desinfisering av vann.
– Spørsmålet var hvor godt månens overflatetopografi kan skjerme enkelte områder mot UV-stråling, og om det er nok til å holde noen av studieorganismene våre i live, sier Stefano Bertone i en pressemelding.
Han er forsker ved Institutt for astronomi ved University of Maryland i USA.
De tok utgangspunkt i tre områder som er foreslått som landingssteder i fremtidige måneferder.
– Det er et stort potensial for menneskelig forurensning av månelandskapet – og dermed, uunngåelig, også av forskningen vi gjør der, sier Bertone.
Mikrobene kan ikke leve og formere seg som vanlig der, men bare overleve i en slags dvale. For at de kan våkne til liv igjen, må miljøforholdene bli bedre.
– Det finnes scenarier der celler kan bli begravd, noe som vil holde dem varme og beskyttet mot stråling. Det kan også være scenarier der det kan dannes lommer med flytende vann, noe som potensielt kan hjelpe organismene med å vokse, sier Heather Graham, som var med på studien til Reuters.
Senere kan månen brukes som et naturlig laboratorium for å studere overlevelse hos mikroorganismer videre, mener forskerne. En kan gjøre forsøk med mikrober i de skjermede områdene.
