Kong Harald var som første norske konge på besøk i Dronning Maud Land i Antarktis, der han var med på feiringen av tiårsjubileet til den norske forskningsstasjonen Troll. Et av kongens siste budskap var en sterk utålmodighet for å redde planeten.(Foto: Tore Meek / NTB)
Kong Harald V var også vitenskapenes konge
NEKROLOG: Nasjonen er i sorg etter at Kong Harald har gått bort. Hans arv strekker seg også inn i vitenskapens og klimakampens verden.
Hvem du er, og hvem du representerer, vil påvirke hvem kong Harald var for deg. Han var på mange vis alles konge, gjennom ulike former for deltakelse og synliggjøring av viktige samfunnsområder.
Han var barnas konge, næringslivets konge, de fattiges konge. Enten det var feiringer av 17. mai eller landets største tragedier, var han der, som sentrum for feststemte markeringer eller som symbolet for vår nasjonale sorg.
Han vil kanskje bli spesielt husket for å ha representert nasjonen i en brytningstid. Hans ord om hva det vil si å være norsk, hva det vil si å være en fullgod borger, vil stå igjen som en viktig arv.
Viste betydning av forskning
En side av kong Harald som kanskje er mindre omtalt, er hans engasjement for forskning, helse og naturen. Sett fra forskningsverdenen, var han også vitenskapenes konge. Gjennom sitt engasjement og sin deltakelse bidro han vesentlig til å understreke betydningen av vitenskap og forskning i samfunnet.
Kongens blikk og ord har betydning. Det kongen deltok i, ble tillagt vekt og fikk oppmerksomhet. Hans tilstedeværelse på vitenskapsrelaterte arrangementer, hans høye beskyttelse av vitenskapsorganisasjoner og hans deltakelse i utdelingen av internasjonale vitenskapspriser, satte et tiltrengt søkelys på vitenskap og forskning. Kongen ga verdifull anerkjennelse.
Med denne talen lanserte kong Harald seg selv som klimaforkjemper.
Abelprisen og Kavliprisene er eksempler på kong Haralds dedikasjon. Disse norske vitenskapsprisene er relativt nye. For å få oppmerksomhet om prisene, ble kong Harald bedt om å dele dem ut, i tradisjonen fra de mer kjente Nobelprisene i Stockholm.
Kongens deltakelse har utvilsomt bidratt til prisenes internasjonale profil. Ikke minst har det lånt ære, høytidelighet og annerkjennelse til prismottakerne, en symbolsk kraft som prispenger ikke kan bidra med alene.
1. september skulle han ha delt ut Kavliprisene igjen. Blant de mange avlyste audiensene på Slottet nå, er nettopp med prisvinnerne. Slik ble det ikke.
Spøkte med at Troll var oppkalt etter dronning Sonja
Kong Haralds engasjement strakk seg videre til helse- og miljøorganisasjoner. Han var høy beskytter for WWF Verdens naturfond, Norges Naturvernforbund, Nasjonalforeningen for folkehelsa og Kreftforeningen.
Han støttet også vitenskapsakademier gjennom sitt beskytterskap, som Norges Tekniske Vitenskapsakademi, Norges Vitenskapsakademi for Polarforskning og Det Kongelige Norske Videnskabers Selskap. Og som ærespreses for Det Norske Videnskabs-Akademi.
Kong Harald var årlig gjest på Vitenskapsakademiets minneforelesning og middag i anledning Fridtjof Nansens fødselsdag.(Foto: Aksel Kjær Vidnes)
Årlig delte Kong Harald også ut Kreftforeningens forskningspris, Kong Olav Vs kreftforskningspris. Den ble etablert i 1992, året etter at Kong Harald tiltrådte.
I 2015 dro han som første norske konge til Antarktis, der han deltok på feiringen av tiårsjubileet til den norske forskningsstasjonen Troll.
Besøket og navnet på forskningsstasjonen fikk mye oppmerksomhet, ikke minst på grunn av kongens humor. I et intervju med NRK spøkte kongen om at forskningstasjonen var oppkalt etter dronning Sonja. Dronningen svarte: «Nei, det er den ikke, den heter Troll.» «Ja, nettopp!» smalt det raskt fra kongen.
Mindre kontroversielt å støtte naturen
Å støtte saker og organisasjoner er en kunst som konge. Hans beskytterskap til vitenskapelige organisasjoner kan si to ting: Det kan si noe om kongens eget engasjement i noen særlig viktige saker. Det kan også si noe om at dette er samfunnsområder som anses så ukontroversielle at en apolitisk konge kan delta med sin støtte.
Kongehusets støtte er gjerne et uttrykk for myndighetenes offisielle politikk. Likevel har jeg lest kong Haralds bidrag også som et uttrykk for en personlig interesse.
Annonse
Naturengasjementet er kanskje særlig interessant i så måte. Å engasjere seg i vern av naturen er mindre kontroversielt enn direkte engasjement i klimasaken. Derfor snakket han heller om natur enn klima. Det er balansen du må treffe når du skal favne bredt. I kongens nyttårstale i 2023 etterlot han likevel liten tvil om sitt ståsted da han sa:
«Mange unge skriver til meg og uttrykker bekymring for at det ikke gjøres nok for å ta vare på naturen og jorda vår. Unge er i ferd med å gi opp voksne som ikke tar kraftige nok grep, og ikke fort nok. Jeg deler de unges bekymring, og deres utålmodighet. Håpet er at de nye målene verdens ledere har satt må bli fulgt av handling.
Vi trenger nå alles utålmodighet før tiden renner ut for oss. Dette kan jeg ikke uttrykke sterkt nok.»
Sterkere kan neppe en konge uttrykke seg. Med denne talen lanserte kong Harald seg selv som klimaforkjemper.
En god arv
De siste årene har jeg fått anledning til å delta på Fridtjof Nansens minneforelesning på Vitenskapsakademiet i Oslo, med kongen til stede. En scene fra disse arrangementene står igjen for meg som et bilde på kong Haralds kraft:
Etter forelesningen er det en middag. Vi blir vist inn i Vitenskapsakademiets fjonge spisestue. Unge og eldre forskere finner plassene sine, noen forbløffet over hvor nært kongen vi sitter. Rommet er stort til spisestue å være, men fremstår lite med kongen til stede. Det blir fnist litt, og knipset noen bilder i smug, men litt ut i middagen løsner stemningen totalt. Kongens latter runger til stadighet gjennom rommet, både av samtalene han har og av talene som holdes.
Han var som blant gamle venner, i denne vitenskapelige foreningen han har vært medlem av siden 1980, og han fikk alle til å føle at han var en venn av dem. Jeg tror det ga oppmuntring til de mange forskerne rundt bordet, både de som alt har viet et liv til vitenskapene, og de som var i starten av sine forskerkarrierer.
Kong Haralds engasjement har bidratt til å synliggjøre den sentrale plassen forskning og vitenskap har, eller bør ha, i samfunnet. Hans handlinger og ord ga en verdifull anerkjennelse av disse områdene, som understreket deres betydning for vår felles fremtid. Det er en god arv å gi fra seg.
Kong Haralds arvtaker, kong Haakon den åttende, vil nå føre Norges kongelige arv videre. Det blir interessant å følge hans fremtidige engasjement også på vitenskapsfeltet. Hans far vil bli minnet med varme og takknemmelighet.
Aksel Kjær Vidnes, Ansvarlig redaktør i forskning.no
