Disse småkakene er fra før vikingtiden

Er dette verdens tørreste småkaker?

Disse småkakene er mange hundre år gamle. Den lille blomsten nede til venstre hadde frukt eller syltetøy i midten.
Publisert
Legg til forskning.no som en foretrukken kilde til dine google-søk.

De kan nesten se ut som noe som kom ut av ovnen i går. 

Men det gjorde de absolutt ikke. Disse småkakene var ferdig stekt lenge før Osebergskipet ble lagt ned i gravhaugen rundt år 834. 

Vikingtiden hadde ikke engang startet i Norge da disse småkakene ble bakt mange tusen kilometer unna oss. 

Les mer om vikingmat og -avføring på ung.forskning.no. 

Ferdiglaget mat overlever nesten aldri gjennom århundrene. Om du noen gang har glemt en brødskive i matboksen, har du sett at brødet fort blir angrepet av mugg. 

Et nærbilde av en av småkakene. Denne er laget ved at flere lag med deig ble kuttet opp i biter og kjevlet ut, tror forskerne ved BM.

Muggsoppen er bare et av mange levende vesener som vil spise den samme maten som oss. 

Men om forholdene ligger til rette for det, så kan altså mat overleve i mange hundre år. 

Dateringer viser at disse småkakene sannsynligvis stammer fra midten av 700-tallet. 

Ruinene av byen Jiaoh i Turpan, Xinjiang.

Tørr ørken i Kina

Kakene kommer fra en kinesisk grav i området Xinjiang helt vest i Kina. Dette gravstedet kalles Astana, og folk ble gravlagt her i flere hundre år.

Dette ligger i et veldig tørt ørkenområde som heter Turpan. Dette var et viktig stoppested på silkeveien, handelsruta mellom Kina og Middelhavet. 

Og her blir ting bevart på en helt spesiell måte. For eksempel veldig detaljerte småkaker. 

Det finnes også veldig godt bevarte mumier herfra, nettopp på grunn av de gode bevaringsforholdene. Her er det altså ekstremt tørt og lav luftfuktighet.

Dette er såkalte naturlige mumier, altså kropper som er godt bevart på grunn av spesielle forhold. 

Bilde skal vise et av de mummifiserte likene fra en av de mange gravene fra Astana-gravplassen.

Selv om det er veldig sjeldent at mat overlever, så er arkeologer veldig heldige noen ganger. Det er for eksempel funnet 2.000 år gammelt brød som sto i bakerovnene da Vesuv hadde sitt katastrofale utbrudd i år 79. 

De ble litt ekstra uttørket da vulkansk aske dekket byene. 

Mat kan fortelle forskerne mye om hvordan et samfunn så ut, men det skal vi komme tilbake til. 

Et helt ekte, romersk brød - som ble for hardt stekt for 2.000 år siden.

Kinesiske småkaker

Disse småkakene ble altså funnet i en utgravning i Turpan på begynnelsen av 1900-tallet av en arkeolog fra Storbritannia. Derfor er de også i samlingen til British Museum i dag. 

Småkakene ble funnet strødd over plattformen hvor den avdødes kiste lå inne i graven, ifølge arkeologens egne beskrivelser. Dette var en av mange graver som ble åpnet av arkeologen Aurel Stein denne gangen. 

Kakene er svært forseggjorte, med både sirlige mønstre og fletting. 

En av dem ser ut som et løv og en ser ut som en blomst. I blomsten er det rester av enten frukt eller syltetøy i midten. 

Disse småkakene ble en del av kulturen under Tang-dynastiet i Kina (omtrent 618-907), men selve kaketradisjonen kom sannsynligvis fra vest langs silkeveien på et tidligere tidspunkt, ifølge Antiquity. 

De ekstremt tørre fjellene i Turpan.

Korn, godsaker og matens betydning

I en studie fra 2012 understreker forskerne hvor spesielt det er å faktisk finne prosessert mat som er bevart – altså mat som er ferdig tilberedt. 

I studien har de også analysert andre bevarte matvarer fra en grav i Turpan fra samme tidsperiode, både små kaker, dumplings og restene av grøt. 

Småkakene var hovedsakelig laget av hvetedeig.

Et maleri fra Tang-dynasti-tiden fra en av gravene her.

For arkeologer kan mat gi mye nyttig informasjon om hele samfunnet, skriver arkeolog Robin Skeates i Antiquity. 

Det handler for eksempel om handel med råvarer, lagring av overskudd, hele produksjonen og hele den kulturelle biten rundt mat. 

Heldigvis er ikke arkeologer helt avhengig av å finne nesten intakt mat for å avdekke hva slags mat folk spiste. Små molekylære spor kan finnes inne i leirbeholdere eller boller. 

Disse sporene kan også noen ganger hentes rett ut av tennene til avdøde, som for eksempel blant elitene i oldtidsbyen Megiddo i dagens Israel. 

Her ble det avdekket eksotiske matvarer som soyabønner og bananer i tennene til rikfolket. Du kan lese mer om dette på forskning.no. 

Avføring kan også gi gode hint om hva folk har spist, som du kan lese mer om på forskning.no. 

Opptatt av arkeologi og historie?

Se inn i fortiden og få samtidig siste nytt fra forskning.no om historie, språk, kunst, musikk og religion.

Meld meg på nyhetsbrev

Powered by Labrador CMS