Våren banker for alvor på døren. Blomstene dukker opp, greinene får knopper, og insektene våkner sakte fra vinterdvalen. Det er tid for å få orden på hagen.
Videnskab.dks leser Katrien har derfor sendt inn et spørsmål:
«Jeg vil gjerne lage kompost fordi det er bærekraftig. Men hvordan lager man den beste komposten? Er det i en beholder, eller er det bedre bare å kaste alt i en haug og la naturen gå sin gang?»
Hageentusiast og professor i skog- og landskapsøkologi Per Gundersen ved Københavns Universitet begynner med å rose premisset for spørsmålet:
– Jeg er veldig opptatt av at man ikke fjerner materiale fra hagen sin, og å kompostere er veien å gå, sier han til Videnskab.dk.
– Hvis man har en hage, synes jeg man kan gi seg selv den utfordringen at man ikke kjører bort noe, men at alt skal gjenbrukes.
Vi spør en forsker for deg!
Er det noe du lurer på, send oss en e-post på epost@forskning.no. Vi velger ut de beste spørsmålene og skriver en artikkel der vi spør en eller flere forskere om det du lurer på. Blir ditt spørsmål valgt ut, kan du velge mellom å få tilsendt en forskning.no-kopp eller et forskning.no-handlenett.
Kvistgjerder og bed lager humus
Hvordan du bør lage komposten, kommer an på materialet, forteller han. Det må nemlig håndteres forskjellig:
– Noe legger jeg i kompostbeholderen. Det er typisk kjøkkenavfall som kaffegrut, potetskrell og sånt. Det kan også være hønsegjødsel, finere materialer som gress eller det noen kaller ugress – men som mine biologvenner kaller urter, sier Per Gundersen.
De grovere materialene bruker han på andre måter. Med kvistgjerder, som består av større greiner, lager han over tid en grov kompost som dannes nederst i kvistgjerdet.
Mindre greiner blir lagt i det han kaller kvistbed. Det vil si helt lave kvistgjerder som bare står 20 til 30 centimeter over bakken.
Per Gundersens eget kvistbed.(Foto: Per Gundersen)
– Her kan jeg hvert år legge til nytt materiale, hekkavklipp, små greiner og lignende. Fordi det synker sammen og blir brutt ned, blir det hele tiden plass til mer. Det nederste laget, som etter noen år er blitt til noe som ligner på humus, kan man så grave løs og bruke.
Når professoren snakker om humus, er det ikke snakk om den kremete retten laget av kikerter, hvitløk og olivenolje – og som for øvrig har to m-er. Men derimot det organiske stoffet som er igjen når de lettest nedbrytbare delene av plantene er brutt ned.
– Det er en grov form for kompost, men det gjør ikke noe at det fortsatt er smågreiner i. Man kan fint bruke det som gjødsel eller i en potte, sier Gundersen.
Lag en «skog»
Professoren trekker fram en tredje mulighet for dem som har stor nok hage:
– Jeg har et hjørne av hagen som jeg kaller skogen, forklarer han.
– Her går jeg inn og klipper greiner i biter på 10–20 centimeter og lar dem falle på bakken, sånn at det ligner noe som minner om en slags skogbunn. Hvis man har 20 til 50 kvadratmeter, kan man skape et område hvor det over tid dannes humusaktig materiale, akkurat som i en ekte skogbunn.
Annonse
Jo mer humus, jo bedre blir jorda til å holde på vann og næringsstoffer, og jo bedre levevilkår får planter, mikroorganismer og smådyr, forklarer Gundersen.
– En ekstra fordel ved å la materialet bli i hagen, er at du får gratis gjødsel. Det betyr at du slipper bilturen til gjenvinningsstasjonen. Og at du ikke trenger å kjøpe torv eller kunstgjødsel, som ofte har stort klimaavtrykk og belaster miljøet.
Tiltrekkes rotter og mus av kjøkkenkompost?
Katrien spør også hva vi kan gjøre for å unngå at rotter og mus blir tiltrukket av kjøkkenavfallet i kompostbeholderen.
– Kvist og kompost gir leveområder for insekter og dyr, men rotter reagerer aller mest på mat. Så det viktigste er at komposten bare mates med rå grønnsaker, aldri matavfall, brød og sånne ting. Det bør renovasjonssystemet ta seg av, svarer Per Gundersen.
– Mus er mer nøysomme og kan forekomme i en hage, men ta det med ro: Det er ikke den typen mus som kommer inn i huset. Dessuten kan man glede seg over at humler bruker gamle musereir til å bygge sine egne små reir i.
Forskjellig kompost til forskjellig liv
Forskjellen mellom en kompostbeholder og andre metoder handler altså om materialer. Men også om tid, sier Per Gundersen:
I en kompostbeholder tar det rundt ett år før komposten er dannet, mens det i hauger, skogbunner, kvistgjerder og kvistbed kan ta flere år.
Kvistbed med påskeliljer i.(Foto: Per Gundersen)
Det som kommer ut av en kompostbeholder, ligner mye på jorda du kan kjøpe i sekker. Den er fin og full av næringsstoffer, og derfor passer den godt til kjøkkenhagen.
Samtidig skaper forskjellige måter å kompostere på også forskjellige leveområder i hagen. Et kvistgjerde er varmt og tørt med mange hulrom til for eksempel edderkopper, mens en kompostbeholder er fuktig, kjølig og mørk. Det tiltrekker seg helt andre dyr, som for eksempel skrukketroll og ulike typer meitemark, som hver spiller sin rolle i nedbrytningen.
Holder på næringen i hagen
Det viktigste for Gundersen er likevel å bevare næringsstoffene i hagen:
– Hvis man hele tiden fjerner materialet, utarmer man jorden. Hvis man derimot beholder hageavfallet sitt, holder man på de næringsstoffene som allerede er i systemet, sier han.
Per Gundersens hage med de ulike bedene og et kvistbed rundt et tre.(Foto: Per Gundersen)
Hvis du i tillegg kjøper grønnsaker og komposterer skrellet, tilfører du næringsstoffer til hagen utenfra.
Energien som plantene har fanget og lagret fra solas energi, blir brukt av hele nedbrytningsnæringskjeden, som igjen blir spist av fugler, padder, pinnsvin og så videre. Det gir med tida mer liv i hagen, forklarer professoren.
Annonse
– Det høres helt paradoksalt ut, men tommelfingerregelen er at jo mer dødt materiale du har i hagen, desto mer liv får du, sier Gundersen.
